Cowboytilstander i testbransjen

Personlighetstesting i forbindelse med ansettelser brer om seg. Rundt halvparten av alle norske bedrifter bruker i dag en personlighetstest når de skal ansette folk. Det omsettes årlig for minst 200 millioner kroner, og bruken øker stadig, sier styreleder i Sertifiseringsrådet for testbruk i Norge, STN, Ole Iversen.

- Det bekymringsfulle er at minst 50 prosent av testene på markedet er verdiløse. Mange bedrifter kaster bort mye penger på ubrukelige tester, sier han. Og hvert år må mer enn 100.000 personer gjennom ulike personlighetstester.

Til å stole på?

• - Er ikke helt å stole på
• - Er avslappet og rolig

Slike utsagn risikerer du å måtte ta stilling til når du kommer på et jobbintervju. Testen ber deg om å krysse av på de utsagnene du mener passer bra på deg selv, og likeså de som ikke passer. Testen over er en av en rekke personlighetstester som i dag florerer i forbindelse med jobbintervjuer og der den jobbsøkende bes om å besvare en lang rekke spørsmål rundt sin egen person og bedømming av den på generell basis.

• - Liker ikke å snakke med ukjente
• - Har lett for å hevde meg

Spørsmålene kommer i tillegg til spørsmål rundt selve jobben og kvalifikasjoner knyttet til den. De er standardiserte og tar ikke hensyn til hva slags jobb du søker på. Noen steder besvares de under intervjuet, andre steder sendes de hjem og skal besvares elektronisk. Testene skal kartlegge trekk ved personligheten.

Big business.

I øyeblikket brukes det et 40-talls forskjellige personlighetstester ved jobbintervjuer.

- Det kommer stadig nye testleverandører inn i markedet, og mange av dem er ytterst useriøse. Dette er en bransje der det ikke kreves noen spesiell utdanning eller godkjenning. Hvem som helst kan starte med å selge tester, og det kan sånn sett være lettjente penger, sier Iversen.

Det finnes ikke noe offentlig lovverk i forhold til hva som er godkjent til formålet eller ikke. Det kommer stadig nye tester på markedet, mens andre forsvinner. Svært mange er amerikanskinspirerte.

Lar seg lure.

Iversen mener mange bedrifter lar seg lure til å kjøpe tester som ikke er noe verdt fordi de mangler kunnskaper til å vurdere om en test er seriøs eller ikke. Økt fokus på personlig egnethet til en jobb og mer forskning rundt personlige egenskaper gjør imidlertid at stadig flere føler at de må kjøpe testene når de skal ansette folk.

En test koster fra noen hundre kroner til flere tusen. I tillegg kommer eventuell opplæring av folk i bedriften som skal gjennomføre testene eller innleie av sertifiserte konsulenter til å utføre dem. For en større bedrift kan utgiftene fort komme opp i 100.000 kroner.

- Dermed er det heller ikke så fristende å skifte leverandør, selv om man kanskje føler at man ikke får så mye igjen for testen, sier Iversen.

Testene 16 PF, NEO-PI, DISCUS, OPQ, MBTI er blant de mest solgte i øyeblikket. Selskapene som selger dem reklamerer med at testen gjør det mye sikrere å finne rett person på rett plass;

«Gode arbeidspsykologiske tester som brukes på riktig måte er den mest effektive måten å få et objektivt beslutningsgrunnlag på når det gjelder personalressursene», skryter testleverandøren Assessio.

Cowboy-tilstander.

For tre år siden etablerte Det Norske Veritas på initiativ av Norsk Psykologforening en sertifiseringsordning som omfattet godkjenning av tester og, etter hvert, også selve testene. Da ble også Sertifiseringsrådet for psykologtester opprettet. Det har representanter fra Veritas, de som selger testene og Norsk Psykologforening, og utarbeider det faglige rammeverket sertifiseringen skjer i henhold til.

- Da var det rene cowboytilstander i bransjen, og det er det i stor grad fortsatt, sier avdelingsleder Øyvind Sæther, som er fagansvarlig for arbeidet med sertifisering av tester i Veritas.

- Mange arbeidsgivere vet ikke noe om hvordan man skal vurdere nytten av slike tester når de skal ansette folk, og de lar seg dermed lure til å kjøpe noe som ser fint ut men som ikke er til noen hjelp, sier han.

Fem store selskaper selger testene i Norge, i tillegg kommer en rekke mindre. Assessio Norge, Assessit, Mercuri Urval, Cut-e Norge og SHL utvikler og benytter tester i stort omfang og lisensierer dem også til andre.

Bare fire godkjente.

Bare fire tester er imidlertid Veritas-godkjente. De godkjente testene er Scales og Shapes, som Cut-e Norge tilbyr, OPO32 fra selskapet SHL og HPI som Assessio Norge bruker. 90 prosent har ikke godkjenning.

- Vi bruker to fageksperter til å gå gjennom testene for å vurdere om de har et faglig forsvarlig innhold. Samtidig sertifiserer vi hver enkelt person som skal utføre testene i henhold til et rammeverk fra Sertifiseringsrådet, sier Sæther. Sertifiseringen gis for tre år og koster rundt 80.000 kroner.

Scientologikirken.

Både Sertifiseringsrådet og Veritas får telefoner fra frustrerte bedrifter og intervjuobjekter.

- Det er imidlertid ingen av dem som har vært gjennom testene som tør stå frem, av frykt for at de skal stemples som kverulanter eller liknende, sier Iversen.

Blant de verste testene på markedet er en test som Scientologikirken står bak. Den er utarbeidet på 50-tallet til klinisk bruk i stor grad for deprimerte, og er ikke godkjent noe sted.

- Her brytes jobbsøkeren ned etter beste evne. Men når man har fått sitt dårlige resultat, tilbyr kirken et kurs for å bygge deg opp igjen, sier Sæther og advarer mot testen på det sterkeste.

Selger stadig mer.

Testselskapet Cute-e Norge utarbeider forskjellige tester i rekrutteringsøyemed, både innen personlighetstester, evne- og ferdighetstester. Selskapet omsatte for 14 millioner kroner i 2008 etter fire års drift. Inntjeningen var også meget god, med et driftsresultat på 3,5 millioner kroner.

- Vi går bredt ut, men retter oss særlig mot fagspesialister og lederstillinger. Vi sertifiserer testbrukere innen våre testverktøy, og vi har konsulentselskaper og HR-avdelinger på kundelisten, sier daglig leder Rudi Myrvang.

To av testene deres er godkjent av Veritas, resten er ikke godkjente av noen. Ifølge Myrvang er det fordi det ikke finnes sertifiseringsordningen for den type tester.

- Det betyr altså at bedriften som kjøper tester ikke nødvendigvis har noen garanti for at de måler det de skal?

- Vel, det krever mer av dem som skal kjøpe testene, sier han.

- Hva med kritikken mot bransjen, at mange tester ikke holder mål. Skjønner du den?

- Ja da, jeg sitter selv i styret i sertifiseringsrådet. Jeg erfarer at det er mange som ikke holder, sier Myrvang. Han mener markedet må kreve sertifiserte tester for at kvaliteten skal bedres.

Slakt i USA.

Personlighetstesting er i stor grad utviklet av psykologstanden i USA, der bedriftene legger stor vekt på testing ved ansettelser. Her er det virkelig «big business».

Nå har seks amerikanske psykologer fra fire forskjellige universiteter gått ut med et kraftig varsku i forhold til utviklingen i dette markedet. Professor Frederick P. Morgesson ved Michigan State University konkluderer i en rapport med at ingen av testene på det amerikanske markedet egner seg i rekrutteringsøyemed. De mangler sikkerhet i å forutsi en jobbsøkers mulighet til å lykkes i en konkret jobb, såkalt prediktiv validitet. Han får støtte fra flere amerikanske universiteter.

USA har i mange år vært storforbruker av slike personlighetstester i jobbintervjuer, og mange av testene som brukes her til lands er utviklet der.

- Testene som brukes har overhodet ingen verdi, sier styreformann Richard Wicklund-Hansen i rekrutteringsselskapet WHI. Han mener at heller ikke Veritas-kontrollen holder.

En av veteranene i det norske rekrutteringsmarkedet går nå også hardt ut mot bruken av testene. Richard Wicklund-Hansen har 30 år bak seg i bransjen, han har utarbeidet en egen test sammen med svenske rekrutteringseksperter, og han har gitt ut flere bøker om hvordan man skal ansette de rette folkene.

Wicklund-Hansen mener testbransjen har blitt et totalt useriøst marked, der mange tjener penger på at bedriftene mangler kunnskaper om hva det er de kjøper.

- 90 prosent av testene måler ikke det de skal måle. De som utvikler dem investerer ikke i studier for å kartlegge om testene deres måler det de skal. Det er en kostnadskrevende og tidkrevende prosess, og innebærer blant annet at de personene som inngår i studien skal ha forskjellige yrker og ha arbeidet i en lengre periode i den stillingen de var testet for, sier han.

Veritas lettvekter.

Wicklund-Hansen sier det var beundringsverdig at Veritas og Norsk Psykologforening tok tak i bransjen og at Veritas etablerte sertifiseringsordningen for å rydde opp.

Men etter tre år sier han selskapet ikke gjør en grundig nok og faglig holdbar vurdering før det setter sitt stempel på testene. Det hjelper heller ikke at vurderingene foretas i samarbeid med Sertifiseringsrådet, fordi det ikke foretar noen egen, uavhengig vurdering.

- Dermed kunne de like godt latt være. De bygger på svak faglig innsikt med tester i praksis, sier Wicklund Hansen. Han mener de eneste testene som har noen verdi er de som er utarbeidet på bakgrunn av studier av personer som har vært i jobben i en viss tid etter å ha vært gjennom en slik test. Slike studier er imidlertid svært kostnadskrevende og tar lang tid.

Fagansvarlig i Veritas, Øyvind Sæther, mener Wicklund-Hansen tar feil.
- Det han sier er så urimelig at jeg har nesten ikke lyst til å kommentere det. Vi legger internasjonale standarder til grunn, men man kan jo aldri være 100 prosent sikker på at man treffer, sier Sæther om kritikken.