Bruk mer oljepenger

Dette går frem av en meningsmåling Norsk Gallup har gjort for Økonomisk Rapport, og som ble gjennomført i perioden 14-20 august (se tabellen nederst for komplette spørsmål). Hele 71 prosent av dem som har tatt stilling til vårt spørsmål, mener det i dagens Norge er mulig å få i pose og sekk i økonomisk forstand. Når vi holder vet ikke-gruppen utenfor (4 %), er det et flertall i alle partier som mener vi kan øke offentlige utgifter samtidig som skatter/avgifter kuttes - uten at dette får negative konsekvenser for norsk økonomi. OGSÅ I AP Ikke overraskende er det SV og Ap-velgere som er minst villige til å kaste seg på «oljetoget», men det er verdt å merke seg at også i SV er det 53 prosent (av dem som har bestemt seg) som åpner for mer bruk av oljepenger. Minst oppslutning om dette er det i Arbeiderpartiet. Her er det «bare» 51 prosent som sier seg helt eller litt enig i påstanden om at økt bruk kombinert med skattelettelser ikke vil gi negative konsekvenser for norsk økonomi. Likevel er andelen høy når en tar i betraktning de gjentatte påstander fra statsminister Jens Stoltenberg og partileder Thorbjørn Jagland om at økt bruk av oljepengene ville være uansvarlig politikk. Selv om de da rett i forkant av denne undersøkelsen har sagt at de vil bruke litt mer, altså den årlige realavkastningen - sist anslått til syv milliarder kroner i 2002. Minst overraskende er det at Frp-velgerne mener at en kan øke bruken av oljepenger samtidig som en kutter skatter og avgifter, uten at dette vil skade økonomien. Her har partiformann Carl I. Hagen vært meget klar i sin påstand om at det nettopp er mulig å få i pose og sekk på denne måten. Hele 92 prosent av dem som har gjort seg opp en mening, er helt eller litt enig i at denne sammenhengen holder vann. Bemerkelsesverdig er det at hele 67 prosent sier seg helt enig i påstanden. Det gir sikkert Hagen blod på tann. For de hardt kjørte Høyre-toppene er det lite å hente for fortsatt kuttisme i sykelønn og andre offentlige ordninger. Glem den hellige budsjettbalansen, kan være overskriften når hele 83 prosent av Høyre-velgerne sier seg mer eller mindre enige i at langt mer kan gjøres med oljepengene - også på utgiftssiden - uten at skadevirkningene blir store. Hele fire av ti Høyre-velgere synes dessuten å være sterkt overbevist om dette. For den gamle sentrumsregjeringen, som knapt torde røre oljepengene i det hele tatt, er det heller liten trøst å hente. For 62 prosent av dem som har bestemt seg, stiller seg positive til økt bruk av oljepenger. KJØP I UTLANDET Meningsmålingen viser også at det er klart flertall i befolkningen for å kjøpe tjenester i utlandet for oljepengene (se boks). Når vi tar bort de fem prosentene som ikke har bestemt seg, er det 63 prosent som mener vi bør kjøpe tjenester i utlandet for unngå inflasjon her hjemme. Det er bare i SV det er et flertall mot å gjøre dette, men generelt kan en slutte at overbevisningen på dette området er mindre sterk enn på det forrige (det er for eksempel 27 prosent som er helt enig i å gjøre dette, mens så mange som 17 prosent er helt imot). Likevel er det altså et klart flertall i de fleste partier for å prøve slike løsninger. Mest overraskende er det kanskje at stemningen er mer positiv i Arbeiderpartiet (60 %) enn i sentrumspartiene (57%). Og kanskje er det den større fremmedfrykten blant Frp-velgerne (73 %) som gjør at Høyres folk (77 %) er mest positive til å kjøpe tjenester i utlandet for å redusere faren for inflasjon her hjemme. STØRRE HANDLINGSROM Ådne Cappelen, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, peker på at stortinget har vedtatt å gi seg selv litt større handlingsrom i bruken av oljeavkasntingen i petroleumsfondet. Det gir jo muligheter til enten å senke skattenivået eller å gjøre noe av det som det spørres om i spørsmål to - altså kjøpe flere tjenester i utlandet. - Er ikke dette uttrykk for at folk vil gå mye lenger? - Det er det nok, men partiene på stortinget utenom Frp har jo satt en grense. - Viser ikke resultatene her at Frp har et ess i ermet - eller vil Hagen møte sterk faglig motstand på dette pose og sekk-alternativet? - Folk må jo være klar over at regjeringen har gjort to ting som stortinget har gitt sin tilslutning til, altså fått en ny handlingsregel for økt bruk av oljepenger og endret retningslinjene for penge- og valutapolitikken. Dette fører til at høy bruk av oljeinntekter har noe å si for rentenivået i Norge. Derfor er det i alle fall for noen ikke snakk om pose og sekk. Knut Anton Mork, sjeføkonom i Handelsbanken, mener at økt bruk av oljepenger vil gi skadevirkningen i form av høyere rente - i minst ett til to år, og at flertallet her nok er litt for optimistisk. Men han er ikke uenig i at den norske regjering nettopp bør øke de offentlige utgiftene samtidig som skatter og avgifter kuttes: - Jeg har selv tatt til orde for å kutte ti milliarder på skattesiden samtidig som utgiftene til skolen økes med fem milliarder. Prisen vi må betale for dette, er litt høyere realrente enn vi ellers ville ha hatt. Men jeg tror heller ikke det er noen vei utenom. Dette må vi gjøre og jeg mener ikke prisen er særlig høy. - Om vi velger å vente slik at formuen øker ytterligere, skyver vi bare problemene foran oss. Overopphetsproblematikken vil bare bli enda vanskeligere å hanskes med. Det er også nå vi trenger å bruke mer penger på disse tjenestene. Mork er sikker på at det går an å kjøpe flere tjenester i utlandet, og at dette kan skje på en naturlig måte - for eksempel som kommunene allerede gjør i dag. Han er klar for at svenske entreprenører også kan bygge flere veier i Norge enn de allerede gjør. Men sjeføkonomen ønsker seg mer grunnleggende endringer i Norge og tror at omfattende kjøp av tjenester i utlandet er en overgangsordning. Mork sier at Norge må gjøre det som andre rike land har gjort, nemlig legge om fra produksjon av industrivarer til tjenester. Han innrømmer at dette kan bli en smertefull overgang. - Svenske entreprenører kan gjøre mer enn å bygge veier i Norge. De kan ta over deler av det Norsk Hydro driver med. På denne måten ville vi kunne erstatte noe av den produksjonen som i dag drives for eksport. Vi må legge ned noe av dette og bygge opp produksjon av effektive tjenester i stedet. Det er ikke slik lenger at vi trenger valutainntektene for å sikre utenriksøkonomien; det tar oljevirksomheten seg av. - Hvorfor åpner ikke politikerne for denne endringen til tjenesteproduksjon i Norge? - Fordi de er drevet av gammel ortodoksi, frykt for det nye og er påvirket av sterke interessegrupper. Svarfordelingen

Jeg skal nå lese opp et utsagn, som jeg ber deg ta stilling til:«Vi kan bruke mer av oljepengene og samtidig redusere skattene og avgiftene uten at dette får negative konsekvenser for norsk økonomi». Er du helt enig i dette utsagnet, er du litt enig, er du litt uenig eller er du helt uenig?
Politisk tilhørighet	Helt enig	Litt enig	Litt uenig	Helt uenig
SV	13 %	40 %	24 %	23 %
DNA	18 %	33 %	25 %	24 %
Sentrum	31 %	31 %	9 %	29 %
Høyre	39 %	44 %	8 %	8 %
Frp	67 %	25 %	5 %	4 %
Annet/uoppgitt	31 %	44 %	16 %	9 %
Alle	32 %	39 %	15 %	14 %
Fra politisk hold er det blitt hevdet at vi kan gjøre investeringer og kjøpe tjenester i utlandet for å løse viktige oppgaver og samtidig slippe inflasjon her i Norge. Eksempler på dette er å kjøpe sykehjemsplasser i Spania og å la svenske entreprenører stå for utbyggingen av E6 mellom Oslo og Svinesund. Hvordan stiller du deg til slike investeringer og kjøp av tjenester i utlandet? Er du helt enig, litt enig, litt uenig eller helt uenig i dette?
Politisk tilhørighet	Helt enig	Litt enig	Litt uenig	Helt uenig
SV	17 %	25 %	32 %	25 %
DNA	20 %	40 %	19 %	22 %
Sentrum	25 %	32 %	26 %	17 %
Høyre	42 %	35 %	15 %	8 %
Frp	38 %	35 %	15 %	11 %
Annet/uoppgitt	24 %	38 %	20 %	18 %
Alle	27 %	36 %	20 %	17 %