Bredbåndstrøbbel

Næringslivets to store IT-organisasjoner er med andre ord uenige.

Stortinget har sagt at det skal brukes mer penger på utbygging av bredbåndsnettet. IKT Norge hevder at regjeringen gir mindre penger til bredbånd enn tidligere år, fordi de har kuttet i flere poster. 82 millioner er bevilget. Årene før var bevilgningen 102 millioner.

Hoff mener utbyggingen er tilfredsstillende i byene, og han vil ha øremerkede midler der markedet ikke fungerer. Han mener at vi trenger to milliarder kroner over to år for å klare å bygge bredbåndsnett over hele landet. Og de pengene vil han ha i et fond.

- Det signalet vi ser, er at det blir større digitale klasseskiller, og skillene går mellom by og land, sier Hoff.

Han sier at en tredjedel av husstandene i Oslo har bredbånd, men i fire fylker har under 15 prosent av befolkningen bredbånd. I 140 landkommuner er andelen under fem prosent.

- Fiberkablene stopper i Tromsø i dag. Vi trenger smånett inn til hovednettet fra Tromsø og sørover. Nord for Tromsø må det bygges et ordentlig transportnett, sier han.

Han er derfor misfornøyd med at Finnmarksnett ikke har fått penger i dette statsbudsjettet.

Post- og teletilsynet la nylig frem en rapport som fastslår at markedet har bygget ut mer enn man har trodd. Derfor har Hoff redusert kravet sitt fra tre milliarder til to.

GAL ENDE

- Vi mener det er å begynne i gal ende å bevilge statlige midler til utbygging av nettet, sier Chaffey i Abelia, som er tilknyttet NHO.

Han mener det holder med midlene i Høykom-programmet, som gir tilskudd til offentlige virksomheters bredbåndsprosjekter hvis prosjektene gir samfunnsmessig gevinst.

- Vi vil heller at bredbåndsnettet skal bygges ut som en konsekvens av at markedet etterspør tjenester som krever bredbånd, enten den som etterspør er privatperson, bedrift eller offentlig virksomhet, sier Chaffey.

Han tilføyer at det offentlige skal være en krevende kunde ved å utvikle egne e-tjenester, som for eksempel å la sykehus kunne utveksle pasientinformasjon som digitale røntgenbilder, eller ved å la kommunale byggesaker gå over internett. Dette krever båndbredde.

- Vi er ikke fornøyde med Statens innsats når det gjelder modernisering av offentlig sektor eller digitalisering av skolen, sier Chaffey.

Her er han og Hoff på bølgelengde.

DALENDE SATSING

Hoff sier at han hadde ventet at moderniseringsdepartementet skulle befeste seg som det store IKT-departementet. Men slik er det ikke blitt.

- Vi finner en IKT-minister med små midler. Norges IKT-innsats ligger på 143 kroner per innbygger. Til sammenligning er Danmarks tilsvarende innsats på 222 kroner, sier han.

Han hevder at Norges IKT-innsats har sunket med 14 kroner per innbygger i løpet av tre år, mens danskene har justert den opp nesten 100 prosent i samme periode.

Hoff mener at en manglende satsing på IKT i skolen vil gjøre det vanskelig å nå målet om digital kompetanse for alle.

- Vi konstaterer på nytt at det ikke er satt av tilstrekkelige midler til drifting i skolen. Dette er et hovedproblem, sier Hoff.

Chaffey er misfornøyd med at bevilgninger til fjernundervisning reduseres.

- Det er en stor utfordring å heve kompetansen i befolkningen etter hvert som manuelle rutinejobber forsvinner, sier han.

FORSKNINGSPROBLEM

Skattefunn, som gir bedrifter som forsker ekstra fradrag på skatten, er blitt populær blant IKT-bedriftene, ifølge Hoff. Han opplyser at IT-bedriftene står for 50 prosent av spart skatt i denne ordningen. Derimot mener han at myndighetenes direkte støtte til næringsforskning er i ferd med å glippe for IKT-bedriftene fordi midlene i økende grad går til prosjekter i regi av EU. Det betyr at norske bedrifter må konkurrere med EU-bedrifter om midlene, og det klarer de i liten grad. Hoff har derfor en mistanke om at mye midler lekker til EU uten at norske bedrifter får glede av dem. Han ber derfor myndighetene om å etablere et nettverk som skal gjøre norske bedrifter bedre i stand til å søke om midler som går gjennom EU.

Når det gjelder forskning generelt, påpeker Hoff at det er et godt stykke igjen til Norge er oppe på OECD-nivå på tre prosent av BNP.

SÅKORNSFOND

Forslaget om tre nye landsdekkende såkornsfond er han derimot fornøyd med. Fondene skal ligge i henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim. Deres samlede kapital skal være en milliard kroner, halvparten fra Staten og halvparten fra private investorer. Alle tre fondene kan investere i hele landet, slik at de konkurrerer med hverandre.

- En sunn modell, sier Paul Chaffey, som også lovpriser fondene.

Han er også fornøyd med at næringsrettet forskning i forhold til petroleumssektoren er foreslått økt. Generelt vil han ha sterkere satsing på næringsrettet forskning.

- Norge ligger langt bak andre land, sier han.

Chaffey mener landet trenger en pakke med flere elementer. Beløpsgrensene på Skattefunn-ordningen må heves. Dagens grenser på fire og åtte millioner er for lave for store prosjekter og er etter hans oppfatning for lave til å tiltrekke forskningsavdelinger i internasjonale bedrifter til Norge. Chaffey foreslår dessuten at satsingen målrettes mer mot områder der norsk næringsliv har spesielle fortrinn, som i petroleumssektoren, maritim sektor, havbruk og telekommunikasjon.

- Offentlig satsing her vil utløse mer privat forskning enn på andre områder, sier han.

Chaffey vil også styrke Forskningsrådets ordning for brukerstyrt forskning.

FORNØYD

Chaffey er fornøyd med at finansministeren ikke lar Staten bruke enda mer penger.

- Det er tross alt valgår, poengterer Chaffey.

Per-Morten Hoff er mest fornøyd med at regjeringen vil redusere skatten på arbeid med seks milliarder kroner. Han minner om at IKT-bedriftene jevnt over har høyt lønnsnivå og at det vil gagne bransjen at de ansatte får lavere skattetrykk. Avvikling av delingsmodellen og reduksjon av formueskatten er også positive signaler. Delingsmodellens endelikt vil også være bra for bransjen, slik Hoff ser det.

- Det er mange oppstartselskaper i bransjen, og de rammes hardt av delingsmodellen. Gründerne har vært mer opptatt av det de skal skape enn å oppsøke landets beste revisorer for å tilpasse seg delingsmodellen, sier han.

AKSJESKATTEN

Økonomisk Rapport beskriver i en annen artikkel hvordan regjeringens endringer av reglene for aksjeskatt rammer EDB ASA. Hoff mener at de foreslåtte bestemmelser om at tap ved salg av aksjer ikke lenger skal være fradragsberettiget for aksjeselskaper rammer norske IKT-bedrifter mer enn de fleste andre bransjer.