Bråbrems i næringslivet
Norsk næringsliv forbereder seg på økonomiske nedgangstider. Telenor var blant de første til å varsle drastiske kutt. En milliard kroner skal spares ved å redusere innkjøp av eksterne tjenester. Det tilsvarer mange årsverk.
Industrigiganten ABB, med 10.000 ansatte i Norge, vil innfører drastiske sparetiltak for å få ned kostnadene til selskapet. Av en total stab på 160.000 ansatte i over 100 land, skal 12.000 stillinger vekk i løpet av neste år. På dette regner ABB med å spare inn 500 millioner dollar, eller rundt 4,4 milliarder kroner. Det er foreløpig ikke klart hvor mange stillinger som skal vekk i Norge.
Ifølge informasjonssjef Halvor Molland i ABB Norge går den norske virksomheten bedre enn den øvrige virksomheten til ABB. Det skyldes først og fremst at olje - og gassdivisjonen har store offshoreoppdrag, og at selskapet på dette området har måttet ansette nye folk.
OGSÅ NORGE
- Men vi må likevel finne oss i å ta en del av de reduksjonene som skal gjennomføres. Tiltaket er så nytt at jeg ikke kan si konkret hvor innsparingene skal skje. Men vi har sagt at en tredel skal skje ved naturlig avgang, resten må skje ved oppsigelser, sier Molland.
Det er også satt i verk en sparekampanje for å få ned alle kostnader i selskapet. Reisevirksomheten skal reduseres i den grad det er mulig og alle planlagte innkjøp som kan utsettes skal utsettes.
ABB vil også se på mulighetene for å spare penger på bruk av eksterne konsulenter.
SIEMENS PERMITTERER
Og Siemens merker også følgene av et sviktende marked. - Vi vurderer reduksjoner i antallet ansatte i flere av våre avdelinger, sier presseansvarlig Stein Bjørnbekk i Siemens. Selskapet er i øyeblikket i forhandlinger med de ansattes organisasjoner og det er dermed for tidlig å si hvor mange det vil bli snakk om.
13 ansatte i Siemens kommunikasjonsavdeling er foreløpig permittert frem til jul. Dette kom som en følge at bredbåndselskapet Broadband Mobile knakk nakken. Siemens hadde kommet langt i å forhandle frem en avtale med dem da konkursen kom.
Siemens var også en storleverandør til Enitel. Da også det selskapet gikk på trynet, mistet Siemens en god kunde og må innrette seg etter det.
Siemens har 4000 ansatte i Norge og er ledende i landet innen elektroteknikk.
HVER 4. ORDRE VEKK
NERAs transmisjonsvirksomhet hadde i tredje kvartal en ordreinngang på 345 millioner kroner. Det er en nedgang på en fjerdedel i forhold til samme periode i fjor, og den gjelder alle regioner bortsett fra sørøst-Asia.
Som følge av dette skal bruken av innleid arbeidskraft i størst mulig grad opphøre. Det jobber i dag rundt 1.000 ansatte i NERAs norske avdelinger, 400 av dem er i produksjonen og en stor del av dem igjen er innleid arbeidskraft. Også alle innkjøp fra underleverandører skal reduseres for å spare inn. - Vi håper å slippe å si opp noen, og vil samtidig prøve å opprettholde en så stor stab at vi ikke trenger å si nei til nye ordrer, sier informasjonsdirektør Helge Skaar.
Ifølge Skaar skyldes den veldige nedgangen i september i all hovedsak terrorbombingen i New York. - Vi merket en direkte ordresvikt. Men utviklingen den siste tiden er så spesiell at det er vanskelig å ha noen entydig oppfatning om hva som er trender og hva som er engangseffekter. Det er derfor vanskelig å si hvor omfattende problemene er, sier han.
NERA har allerede merket at det er vanskeligere å skaffe finansiering til nye prosjekter ved at store finansinstitusjoner trekker seg ut. Som eksportbedrift merker det også de ugunstige effektene av den sterke norske kronen.
NERA-ledelsen mener likevel ikke alt er svart. Terrorhandlingene kan føre til økte investeringer i forsvarsrelaterte nettverk. Likeledes setter de siste begivenhetene fokus på back-up-systemer i fibernettverk, sier Skaar.
ALCATEL KUTTER
Alcatel Norge reduserer staben på 400 med 70 personer for å tilpasse seg vanskelige tider. - Vi prøver å gjøre det så smertefritt som mulig. Noen får tilbud om gunstige pensjonsordninger, andre må nok sies opp, sier kommunikasjonssjef Hege Mikkelsen.
Alcatel startet allerede i våres med å fokusere på innsparingsmuligheter. Alt fra redusert reisevirksomhet til å droppe fruktkurven og begrense telefonibruk ble satt på dagsordenen.
- Vi gjør det først og fremst for å være føre var. Samtidig merker vi mindre etterspørsel etter våre tjenester fra store kunder som Telenor og Telia, sier Mikkelsen.
Alcatel velger å trappe ned noe av virksomheten innen de mest tradisjonelle telefoniområdene, mens de opprettholder fokus på nye tjenester. - Vi opplever situasjonen som ille i USA, ille i Europa og litt mindre i Asia. Vårt mål er å komme på plussiden ved årsslutt, sier hun.
«SVENSKE TILSTANDER»
Det norske konsulentmarkedet frykter at vi vil oppleve tilstander som det svenske markedet gjorde da Ericsson kuttet konsulentbruken drastisk tidligere i år. Cell Network-sjefen, Sverre Hurum, mener konkurransen om de nye oppdragene vil bli tøffere.
Prispress på konsulentoppdrag og mange ledige konsulenter på markedet, kan bli resultatet når Telenor skal kutte konsulentutgiftene opp mot én milliard kroner innen utgangen av 2002.
Skrekkvisjonen er svenske tilstander med halverte konsulentpriser. Flere av konsulentselskapene Økonomisk Rapport har vært i kontakt med frykter at en «Ericsson-effekt» vil treffe Norge etter at Telenor slapp sin bombe. Ericsson i Sverige sa opp 4000 ansatte og 4000 innleide konsulenter i mai i år. Den svenske konsulentbransjen blør etter at selskapet skal redusere kostnadene med 20 milliarder kroner.
Det er ikke umulig at det blir horder med ledige konsulenter på markedet, mener de som blir rammet av Telenors massive kutt. Telenor er et lokomotiv for hele IKT-næringen, og det er mange som får merke det hvis selskapet strammer inn konsulentbruken.
TØFT
- Det blir tøft. Vi merker at konkurransen om jobbene hardner. Mange bedrifter utsetter eller kansellerer oppdrag, sier Erik Klausen som er leder for business consulting i Arthur Anderson.
Enkelte bransjer er allerede hardt rammet.
- Det har vært et klart omslag innen it, telekommunikasjon og flyselskaper og tidene er i ferd med å bli vanskelige for disse, sier tidligere arbeidsdirektør Ted Hanisch som nå er administrerende direktør i det nyetablerte rekrutterings- og vikarfirmaet Personalhuset.
Store bedrifter er mer kostnadsbevisste og de holder igjen på bruken av konsulenter. Foreløpig har ikke dette slått nevneverdig ut i arbeidsledighetsstatistikken, men det kan raskt endre seg.
At arbeidsledigheten øker i september er heller ikke noe godt tegn.
- Septembertallene fra Aetat pleier å vise en nedgang. Når disse nå viser en økning, kan det tyde på at norsk økonomi skifter fra fjerde til tredje gir, sier Truls Frogner som er konserndirektør i Manpower.
Nå forbereder konsulent- og vikarbransjen seg på tøffere tider.
- Vi forventer at en del bedrifter vil følge i Telenors fotspor. Og dersom mange skulle gjøre som Telenor, blir det selvsagt tøft, sier markedsdirektør Christian Valentiner Cap Gemini Ernest&Young. Selskapet har allerede kuttet flere tusen stillinger globalt. Nå vurderes ulike scenarier for utviklingen i Norge.
- Vi har foreløpig ingen konkrete planer om å si opp folk. Men vi merker en viss avmating og et lavere aktivitetsnivå, uten at jeg kan tallfeste dette. Vi ser nå på ulike tiltak ved ulike scenarier, sier Valentiner.
FLERE KONKURSER
Antallet konkurser øker kraftig. 10.000 arbeidsplasser er forsvunnet hittil i år. Det er mer enn for hele fjoråret. Nå øker også antallet konkurser i store selskaper kraftig.
Per 30. september har hele tolv foretak med over hundre millioner i omsetning gått konkurs, viser nye tall fra analysebyrået Dun & Bradstreet. I hele fjor gikk ni slike selskaper over ende. Tradisjonelt har store selskaper klart seg bedre enn små i nedgangstider, men nå kan dette være i ferd med å endre seg.
- Konkursen i Enitel og problemene i Kværner bekrefter denne tendensen. En norsk arbeidsplass er ikke trygg bare fordi den hører til i et stort konsern, sier administrerende direktør Bjørn Østgaard i Dun & Bradstreet.
Totalt har 904 norske selskaper gått konkurs eller blitt tvangsavviklet i tredje kvartal i år. I tredje kvartal i fjor var tallet 855 selskaper. Hittil i år har 3706 selskaper gått konkurs. Dette er ti prosent mer enn på samme tid i fjor, viser ferske tall fra Dun & Bradstreet.
