Bosnisk oppbygging med norsk ekspertise

Den vestlandske stiftelsen Jæren Produktutvikling er i ferd med å skaffe seg fotfeste i Bosnia og Kroatia. Egentlig er finsliping av norske og jærske idéer om verdiskapning og bedriftsetableringer eksistensgrunnlaget. Virkeligheten skulle bli en annen.

700 ARBEIDSPLASSER

Jæren Produktutvikling ble dannet i 1992 av fem rogalandskommuner. Formålet var å virke som et bindeledd mellom nyskapere og etablerere på Jæren og det som finnes av ekstern kunnskap for å bygge opp en bedrift. De første årene ble rundt halvparten av utgiftene betalt av SND, Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, det øvrige betales av rogalandskommunene som er med.

På de ti årene stiftelsen har eksistert har rundt 250 selskaper fått hjelp til å etablere seg. De representerer nær 700 arbeidsplasser, og det er stort sett små bedrifter det dreier seg om.

- Det er vanskelig å si om disse bedriftene hadde sett dagens lys dersom de ikke hadde fått hjelp av oss, samtidig har vi hatt svært nyttig kunnskap å bidra med for dem, sier daglig leder Johan Skjæveland. Han beskriver en administrasjon som er svært liten, der selskapets funksjon har vært å tilby en oversikt over det som finnes av ekspertise i forhold til hva den enkelte trenger. Et av områdene er råd om de finansieringsmulighetene som finnes.

- Jeg vet om mange idéer som bare er lagt i skuffen fordi det ikke er kapital til å utvikle dem. Med denne modellen lar det seg gjøre å få frem noe. Det er langt mer enn olje som kan bidra til verdiskapning i Norge, sier Skjæveland.

FRA JÆREN TIL BOSNIA

I 1995 ble Jæren Produktutvikling kontaktet av bosniske flyktninger som ba om hjelp i forbindelse med gjenoppbygging av landbruksnæringen i Bosnia. - Vi kunne ikke bare ignorere dem, sier produktutviklingssjefen. Som selv er klar over at det er farlig langt fra Jæren til Bosnia.

De bosniske flyktningene ville ha hjelp til oppbyggingen, slik at de kunne dra tilbake til hjemlandet. Jordbruket lå brakk, det samme gjorde forretningene. Etter å ha vurdert hva den norske stiftelsen kunne bidra med, fikk Skjæveland i stand en avtale med Utenriksdepartementet og NORAD om finansiering av et opplegg der.

Den modellen Jæren Produktutvikling er kommet frem til innebærer at bosniere som drar tilbake igjen får kreditter i forbindelse med investeringer rundt oppbyggingsprosjekter. Foruten utvikling av landbruket, har flere samvirkelag som er blitt liggende brakk blitt bygd opp igjen. Modellen innebærer også at bønder som tidligere drev på egen hånd må gå sammen om å utvikle landbruket. Alle som deltar må selv bidra med midler, noe som gis som lån fra Norge.

- Vi kan vel også si at det mangler jordbrukskunnskap generelt. Mange av flyktningene har tidligere akademisk bakgrunn, og liten greie på jordbruk. Vi har bistått med generell kunnskap om det, sier Skjæveland.

Modellen ble så populær at den ble utvidet til Kroatia gjennom en forespørsel fra Utenriksdepartementet. Den siste henvendelsen kom fra den serbiske regjeringen. - Vi opplever at det er mulig å få i gang virksomhet på tvers av etniske grenser, sier lederen. Han har nå startet den rene nomadetilværelsen mellom Norge og sørøsteuropeiske området.

I modellen ligger også et næringssamarbeid mellom norske bedrifter og bedrifter fra Kroatia og Bosnia. Det har blant annet resultert i en avtale med bosniske bønder om å dyrke tidligpoteter og å eksportere dem til Norge.