Bondesjokket

Selskapet hadde et underskudd på 244 millioner kroner i årets fire første måneder, og skal fjerne 1 500-2 000 ansatte, av 6 500, innen utgangen av 2012. Mellom 25 og 30 prosent av kostnadene skal bort. I kroner snakker vi om 2,5 milliarder.

Konsernsjef Geir Olav Opheim forteller at årsaken til det store behovet for kostnadskutt er dyrere råstoffer og en rekordrask endring av folks kjøpevaner. Folk kjøper billigere typer kjøttvarer og de velger handelskjedenes lavprisprodukter fremfor Norturas merker.

Presset monopol

Bøndene har ved hjelp av sitt politiske instrument, Senterpartiet, klart å forhindre en mer åpen grense for import av kjøtt. Norske bønder er beskyttet fra utenlandske konkurrenter av tollmurer. Nortura er en samvirkebedrift der leverandørene, dvs. kjøttproduserende bønder, er medlemmer, og det er medlemmene som bestemmer prisen gjennom Norturas styrende organer og innenfor de kompliserte reglene som blir avtalt med staten gjennom de årlige landbruksforhandlingene.

Det sjokket bøndene nå opplever viser at det er vanskelig å avtale seg vekk fra de store økonomiske trendene, selv med staten som beskytter. Kjøttet deres blir ganske enkelt for dyrt for folk. De som ikke drar over svenskegrensen for å kjøpe rimeligere kjøtt, utnytter den lille differensieringen av produkter og priser som butikkjedene har fått i gang gjennom private slakterier, som konkurrerer med kjøttsamvirket.

Dette er en uvant situasjon for Nortura, som har hatt en sterk økning i omsetningen de siste årene. I 2005 solgte de egg og kjøtt for 11,96 milliarder kroner. I 2008 stoppet ikke kronetelleren før 16,77 milliarder hadde gått inn på salgskontoen. Det ga en økning på formidable 40 prosent på tre år.

Nortura ga imidlertid leverandørene sine (som altså også er eierne) så godt betalt for råvarene at egenkapitalen ikke vokste tilsvarende. Samtidig økte selskapet gjelden sin med 900 millioner kroner, og gjorde seg selv mindre lønnsom. Det siste ser vi at både totalkapitalrentabiliten og egenkapitalrentabiliteten sank kraftig. I 2005 tjente selskapet 13 kroner og 50 øre for hver hundrelapp det hadde i egenkapital. I 2008, rekordåret for omsetning, var denne avkastningen ned i 60 øre.

Ser vi på totalkapitalen , har de nesten halvert avkastningen på denne, og tjener nå 4 kroner og ti øre for hver hundrelapp som arbeider i bedriften (gjeld pluss egenkapital).

Finanskrisen

Staten har altså ikke klart å beskytte bøndene for finanskrisen. Det er nemlig den Opheim skylder på når folk til tross for en kraftig økning av kjøpekraften velger bort den dyreste halvdelen av kjøttmarkedet. Opheim mener at omleggingen av forbruket er en psykologisk effekt av finanskrisen.

Norturas problem er bøndenes problem. Det er ikke bare for selskapet å produsere mindre kjøtt. Bak selskapet står nemlig en hær på 28.000 produsenter som har kjøttet sitt gående og gresse på sommerjordene eller stå og kakle i hønsebur. De verken vil eller kan ha alle disse tonnene med potensiell mat over vinteren. Dyrene må bli mat i år, og Nortura er opprettet for å selge kjøttet. Bøndene må imidlertid finne seg i å få lavere priser for kjøttet enn de hadde regnet med. Det har konsernsjef Opheim allerede varslet.

Politikk

Dermed er det duket for et nytt tema neste gang bondeorganisasjonene setter seg ned med landbruksministeren og hans stab for å forhandle om bøndenes inntekter og andre levekår.

Landbruksoppgjørene er ikke bare næringspolitikk (i dobbelt betydning), de er også distriktspolitikk. Det samme er lokaliseringen av fabrikkene til Nortura. Det er 38 av dem spredt rundt i landet, og det blir nok en drakamp om hvor det skal kuttes, og da blir det mer enn bedriftsøkonomiske hensyn som vil bli ivaretatt.

Det eneste som er klart, er at Nortura Trondheim mister all foredling.

På toppen av sviktende inntekter, har Nortura et ekstraordinært likviditetsbehov gjennom byggingen av landets største slakteri for storfe og småfe i Malvik i Trøndelag. Det setter bedriften i en pengeknipe med hastelapp på.

Finansiering

Samvirkebedrifter kan ikke få inn kapital gjennom aksjeemisjoner, slik aksjeselskaper kan. Norturas egenkapital bygges derfor primært opp gjennom overskudd, som igjen blir bestemt ut fra hvilke priser selskapet tilbyr eierne sine, kjøtt- og eggprodusentene.