Bil: EU-regler - Mer konkurranse for Norge?

Bilsektoren er blant dem som har fått gruppefritak fra EØS-avtalens konkurranseregler.

-Hensikten med gruppefritaket er å øke konkurransen i bilmarkedet. Kommisjonen forventer at fritaket vil gi økt handel over grensene. Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde norske forbrukeres kjøp av bil, sier førstekonsulent Marie Wiersholm i Konkurransetilsynet til Økonomisk Rapport.

Gruppefritaket gir bilforhandlere mulighet til å selge aktivt innenfor hele EØS-området og forhandlere innenfor et eksklusivt system kan selge til uavhengige videreselgere (for eksempel leverandører som selger over Internett) som videreselger innenfor hele EØS-området, sier Wiersholm.

-Muligheten til å selge utenfor eget kjerneområde utvides dermed i forhold til det tidligere systemet, sier hun.

Ifølge en undersøkelse offentliggjort i Aftenposten nylig, var det store prisforskjeller mellom Norge og EU på 20 ulike bilmodeller. I 13 tilfeller, lå prisene i Norge høyere enn de dyreste innen EU, mens de i samtlige tilfeller lå høyere enn de billigste prisene. Sammenlignet med Sverige og Danmark, lå prisene i Norge høyere i 19 av 20 tilfeller.

-Tidligere har det bare i liten grad funnet sted handel på tvers av landegrensene i bilmarkedet, og det har dermed heller ikke vært særlig priskonkurranse på tvers av grensene. Dette har gitt produsentene/importørene mulighet til å prise like produkter ulikt i forskjellige land. I tillegg til denne prisforskjellen vil landenes avgifter påvirke utsalgsprisen til forbruker, sier Wiersholm.

Bilbransjen selv peker på valutaverdier som den sterkeste grunnen til prisforskjellene.

-Det er valutaen som er den dominerende hovedårsak til prisforskjellen, sier Finn Tandberg, direktør for Bilimportørenes Landsforening.

I tillegg ligger bilprodusentenes leveringspris til Norge vesentlig høyere enn til Sverige, ifølge Eirik Høien, administrerende direktør i Norges Bilbransjeforbund.

Det er uklart når gruppefritaket vil føre til forandringer i prisene i Norge, medgår både konkurransemyndigheter og bilbransjen.

-Det er grunn til å tro at gruppefritaket foreløpig ikke har hatt noen særlig påvirkning på bilprisene, ettersom avtaler som var trådt i kraft før 1. oktober i år vil gjelde frem til 30. september 2004. Disse avtalene er etter hva Konkurransetilsynet forstår nå under reforhandling. Det er først når nye avtaler trer i kraft at gruppefritakets virkninger vil kunne inntre, fordi de nye avtalene må følge reglene i gruppefritaket. I tillegg vil gruppefritakets regler om rett til å opprette flere utsalgssteder innenfor selektive distribusjonssystemer ikke gjennomføres før 30. september 2005, noe som også vil være av betydning ved vurderingen av virkningene, sier Wiersholm.

Tandberg mener de nye reglene i praksis ikke vil ha noen konsekvens for prisene i Norge på grunn av arbeidet med prisharmonisering innen EU.

-Om ett til to år er en vesentlig del av forskjellen borte på grunn av harmonisering, sier han.

EU-kommisjonen arbeider også for å erstatte registreringsavgiften med en årlig avgift. I mellomtiden bør registreringsavgiften gradvis reduseres. Sammen med prisharmonisering, mener EU at de nye tiltakene kan redusere prisene, skape bedre konkurranseevne for bilindustrien og gi myndighetene en mer stabil inntekt uavhengig av svingningene i bilmarkedet.

Samtidig skal EØS-avtalens overvåkingsorgan, ESA, vurdere en klage fra Star Autoco i Norge. Star hevder at det strider mot EØS-avtalen at norske myndigheter nekter å refusere registreringsavgiften på biler som reeksporteres ut av Norge. Star kom med sin klage etter at den måtte sende tilbake en Mercedes som hadde alvorlige feil, men likevel ikke fikk refusert avgiften på 370.000 kroner som den hadde betalt i registrering på bilen.