Bestemor på omsorgsshopping

Stockholm kommune er kommet lengst i Norden i å konkurranseutsette tjenester. Så tidlig som i 1990 ble deler av virksomheten konkurranseutsatt og overtatt av private. I dag er 90 prosent av de tekniske etatene i privat regi, deler av administrasjonen er konkurranseutsatt og vel halvparten av eldreomsorgen er overtatt av private selskaper. De private selskapene er blitt milliardkonsern, som konkurrerer knallhardt om markedet.

Billigere tjenester var drivkraften bak det opprinnelige vedtaket, etter hvert kom også kravet om bedre kvalitet inn. Og i kommunen er man fornøyd med konkurranseutsettingen.
SPARER PENGER
- Ja, vi sparer penger, sier konkurransestrateg Stefan Nordin i Stockholm kommune. Utredninger viser at kommunen sparte mellom 10 og 20 prosent da de første anbudskontraktene ble inngått, etter hvert ble det mindre å hente. For år 2000 beregner Stockholm kommune en innsparing på tre prosent på driften på de områdene som er konkurranseutsatt.

- Og kvaliteten på tjenestene?

- Når det gjelder helse og eldre er det vanskelig å si noe generelt. Erfaringene er veldig forskjellige fra sykehjem til sykehjem. Dessuten er kvalitet vanskelig å måle. Det vi vet, er at ventetiden for å få en sykehjemsplass ikke er blitt mindre og at det fortsatt er et enormt problem å få tak i personale. Vi tror vel ikke at pasientene merker noen særlig forskjell, sier Nordin.

- Dersom det du sier stemmer, innebærer det en hard kritikk mot den tidligere kommunale driften?

- Jeg mener at kommunen er blitt flinkere til å spesifisere kvaliteten på de tjenestene vi etterspør og at vi dermed har bedre kontroll på hvordan pengene brukes. Vi ser også at administrasjonen kan ha vært for stor. I dag er det færre ansatte og således innebærer det en rasjonalisering, sier Nordin.

Han mener det er kommunens ansvar å presisere kvaliteten og omfanget av den servicen som kommunen bestiller, samt å bedømme om entreprenøren har tilstrekkelige ressurser til å levere denne servicen.
PERSONELLMANGEL
Ifølge Nordin er det rekruttering av personell som blir det største problemet i helsesektoren fremover. Som i Norge, er det også i Sverige akutt behov for fagpersonell, og det brukes store ressurser på å få tak i folk. Han sier de private selskapene er flinkere til å få tak i personell og gjør således en jobb kommunen ikke har fått til. De private selskapene er bundet av kollektivavtaler, men de prøver likevel å innføre en økt grad av individuell lønnsfastsetting.
FRP-POLITIKK
Politisk sett har Stockholm frie hender til å konkurranseutsette tjenestene til store deler av de 45.000 som fortsatt er kommuneansatte. De har også langt på vei fått med seg de ansattes organisasjoner. Det siste nye er innføring av en ny modell, kundevalg - modellen. Dette er en modell som Fremskrittspartiet i Norge lenge har ivret for og som det til nå har fått lite gehør for.

Modellen innebærer at brukeren får en fiktiv sjekk til for eksempel hjemmehjelp og hjemmesykepleie eller sykehjem. Brukeren bestemmer selv hvilket firma som skal utføre tjenestene og kan hele tiden bytte leverandør hvis han eller hun ikke er fornøyd.

Det samme gjelder også skolene. Pengene følger eleven, som så kan velge akkurat hvilken skole de vil gå på.

- På den måten får vi en prissetting av alle tjenester og full konkurranse. Istedenfor de store anbudene, deler vi opp alt og lar brukeren foreta valget, sier Nordin.

- Men det forutsetter et marked og også brukere som er så friske at de kan utnytte systemet?

- Ja. Vi regner med at det vil føre til en oppblomstring av småbedrifter som kjemper om de forskjellige oppdragene. Det forutsetter også at eldre eller syke som ikke mestrer bestillerrollen, får hjelp av det offentlige, sier han.

Så langt har utviklingen imidlertid vist at de store selskapene kjøper opp de små og at konkurransen stadig blir mindre.
POSITIV OG NEGATIV RAPPORT
En rapport fra det danske selskapet PLS Ramboll om erfaringene fra Stockholm konkluderer på mange måter likt med det Stefan Nordin sier. I all hovedsak har konkurranseutsettingen vært positiv. De fleste steder sparer kommunen penger, blant annet ved rasjonalisering av antallet ansatte. Innsparingsmulighetene er også avhengig av hvordan tjenesten har vært drevet før.

Kvaliteten på tjenestene har forblitt den samme eller noen steder også bedre. Selskapet finner ingen motsetning mellom det å spare penger og kvalitet. Den peker på viktigheten av at de som skal bestille tjenestene må være profesjonelle og vite hva de vil ha. Den viser også til viktigheten av kontinuitet, at stadige utskiftninger og uro blant personalet virker negativt inn på pasientene.
MISFORNØYDE ANSATTE
En spørreundersøkelse selskapet har gjort blant de ansatte viser at flertallet har negative erfaringer med konkurranseutsetting. Mange peker på at de har fått mer å gjøre og at de er mer stresset enn før. I gjennomsnitt reduseres bemanningen med mellom 10 og 20 prosent. Mange er også urolig for arbeidsplassen sin og alle endringene som gjennomføres.

De ansatte opplever også større lønnsforskjeller med de private driverne. Rundt 40 prosent av personalet har fått høyere lønn, det gjelder særlig sjefer og mellomledere. Mange sier at de får mer ansvar og opplever dette som positivt. Rundt halvparten valgte ikke å bli med over til de private selskapene, men ba om annen jobb innad i Stockholm kommune.

De kommuneansattes foreninger, samt det svenske sykepleierforbundet var i starten motstandere av konkurranseutsetting. Nå har imidlertid forbundene lagt ned stridsøksa, og de har bedt tidligere medlemmer som nå jobber for de private om å fortsette som deres medlemmer. Blant andre sykepleierne har fått bedre lønnsforhold hos de private.
PRIVATE TAPERE
Heller ikke i andre deler av Sverige er erfaringene entydige. I flere år var Malmø et yndet sted for norske rådmenn og ordførere som ville studere kommunens vellykkede privatiseringspolitikk. Byen hadde etter hvert konkurranseutsatt en tredel av helse og eldreomsorgen. I dag er imidlertid situasjonen en annen.

- De private taper terreng og utgjør ikke mer enn 20 prosent. Kommunen vinner anbudene og tar driften tilbake, sier direktør Elisabeth Karlen i Malmø kommune.

En årsak er at det blir stadig mindre konkurranse, de private selskapene kjøpes opp og man ser tendenser til monopoldannelser. I tillegg har konkurranseutsettingen ført til at kommunens egne folk er blitt mye mer pris-og kvalitetsbevisste, sier Karlen.

I Malmø har de eldre ifølge Karlen ikke merket så mye til de skiftende driverne. De ansatte har i hovedsak fulgt med på lasset, det er bare ledelsen som er blitt skiftet ut.
MERKER IKKE
Körsbärsgården Äldreboende i Ruddamsbacken 28 er ett av Stockholms mange konkurranseutsatte sykehjem. I ett år har det vært drevet av det private milliardkonsernet Carema og datterselskapet Svensk Äldrevård. Det har 78 beboere, mange sterkt demente, og 65 ansatte. Det er totalt åtte sykepleiere, en lege kommer innom to ganger i uken. Det har ikke vært drevet som kommunalt sykehjem tidligere og således er det ikke mulig å sammenligne driften.

- Som leder er jeg fornøyd med bemanningen og mener pasientene får en bra kvalitet, sier styrer Ewa Sjølin. Han har lang erfaring fra jobb som sykepleier ved kommunale sykehjem. Sjølin mener det er mye lettere å få gjennomført ting når hun slipper å forholde seg til den tungdrevne kommuneadministrasjonen.

Martin Rogam er en av to ansatte som har ansvaret for en gruppe på åtte demente beboere. Han var skeptisk da Carema startet opp, men er ikke det lenger. - Vi har veldig mye å gjøre, men jeg har like gode vilkår nå som jeg hadde da kommunen var sjef, sier han.