Ber bankene holde kjeft
President Barack Obama skal fredag ha møte med ledelsen i de største amerikanske bankene.
Finansminister Timothy Geithner og sentralbanksjef Ben Bernanke skal også delta på møtet.
Ifølge Reuters vil Obama og hans medarbeidere be bankene om ikke å nevne resultatet av stresstesten som myndighetene er i ferd med å avslutte.
Testen blir gjennomført i de 19 største bankene i USA og har til hensikt å finne ut om de har nok egenkapital til å klare seg med eller uten offentlig støtte de neste to til fem år dersom økonomien forverres.
Flere banker har allerede gjort sine egne stresstester, men resultatet av myndighetenes undersøkelser er ennå ikke kjent.
De antas at disse resultatene vil bli gjort kjent for banksjefene på dagens møte.
Frykter børskaos
Anonyme kilder opplyser til flere amerikanske medier at Obama vil be bankene om ikke å nevne resultatet av myndighetenes stresstest når de i ukene fremover legger frem sine kvartalsrapporter.
Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg frykter sentralbanken at offentliggjøring av resultatene i forbindelse med kvartalsrapportene vil føre til store bevegelser i aksjekursene og ødelegge Obama-administrasjonens planer om å presentere testresultatene på en skikkelig måte i slutten av april.
- Hvis du tillater bankene å snakke om dette, vil folk anta at dem som ikke nevner det har strøket i testen, sier analytiker Paul Miller hos FBR Capital Markets.
Torsdagens reaksjon på resultatvarselet fra Wells Fargo gir en pekepinn på hvor store bevegelser i aksjekursene disse opplysningene kan medføre.
Reaksjoner uansett
- Uansett hva resultatet er, vil det føre til bevegelser i markedet, sier direktør Camden Fine hos Independent Community Bankers of America.
- Og det er problemet; hvis myndighetene ikke gir nok informasjon, eller den blir presentert på feil måte, kan markedet stupe, sier Fine.
De fleste storbankene vil ha lagt frem sine kvartalstall innen 24.april.
Så snart myndighetenes stresstest er ferdig og kapitalbehovet er kartlagt, vil bankene ha seks måneder på seg til å skaffe nok kapital på egenhånd eller be om offentlig hjelp, blant annet gjennom det planlagte privat-offentlige fondet som skal investere i sammensatte gjeldsobligasjoner (såkalte råtne verdipapirer).
