Bedriftseier mistet alt
Roar Sandviks PhotoVideo Group AS passerte 310 millioner i omsetning, og siktet mot milliarden, så klappet bedriften sammen. Med et kompetent styre kunne konkursen vært unngått.
Bedriften til Sandvik ble slått konkurs til tross for at det var verdsatt til et tresifret millioonbeløp. Årsak: Selskapet manglet likviditet til å betale gjelden.
Sandviks historie handler om et uprofesjonelt styre, håp, resignasjon, konkurs og dyktige advokater.
Eventyrlig suksess
Sandvik opplevde først en eventyrlig suksess med selskapet FotoVideo Norge, som han grunnla i 2001, og som kona etter hvert ble medeier i med halvparten av aksjene. På seks år vokste bedriften i rekordfart.
Fotovideo hevdet seg år etter år på listene over landets raskest voksende gasellebedrifter. Virksomheter ble åpnet i Sverige, og bedriften var på god vei til å nå målet om milliardomsetning innen 2009-2010. Så smalt det.
- Vi gikk konkurs over natta etter at nedsalg og emisjoner ikke gikk veien. Den største feilen jeg gjorde, var at jeg ikke prioriterte godt nok å styrke likviditetstilgangen under den kraftige veksten bedriften opplevde, sier Sandvik til bladet Gründer
Gale tall
Fotovideo Norge hadde 70 ansatte, og hadde etablert seg som den største foto/videobutikken i Norge, både i areal og i omsetning. Regnskapskontoret rapporterte om gode resultater. Styreleder i FotoVideo Norge AS og FotoVideo Sverige AB var Elin Tuv Sandvik, Roar Sandviks kone. Roar Sandvik var styreleder for konsernet, PhotoVideo Group AS.
- Regnskapskontoret hadde gjort en elendig jobb. Styrene og jeg baserte våre beslutninger på uriktige tall, sier Sandvik.
Sandvik sier at han, i visshet om at han likevel skulle klare å finne en løsning, takket nei til mellom 90 og 120 millioner kroner fra et private equity-fond. I vekstplanen var det imidlertid budsjettert med flere eiere, men med lavere eierandel enn equity-fondet ønsket. Alt lå til rette for at dette skulle gå i orden.
Høsten 2007 fant Sandvik ut at bedriften hadde alvorlige likviditetsproblemer og at han raskt måtte få til en emisjon for at bedriften skulle overleve. For å få til en rask likviditetsforbedring ble det gjort et nedsalg og en emisjon slik at selskapet ble tilført ni millioner kroner i frisk kapital.
- På dette tidspunktet var det en underprising av verdiene, men det var viktig å få på plass en startemisjon. Tanken var at det alltid er lettere å få inn emisjon nummer 2, sier Sandvik. Han forteller videre at bedriften hadde en positiv dialog med flere potensielle kandidater og gode indikative bud forelå i januar 2008.
- Da jeg trodde vi hadde funnet en løsning, mistet vi de to viktigste aktørene, bare to timer etter hverandre, helt på tampen, Sandvik sto igjen med en utenlandsk aktør som ikke kunne gi endelig bud før en uke senere.
- Da gikk det opp for meg at konkurs faktisk var en mulighet. Budet ble ikke godkjent av Fokus Bank fordi det var vesentlig usikkerhet om leasinggjeldens betjeningsmulighet.
Jævlig
Etter å ha drevet bedrifter med overskudd i 17 år, gikk fem av Sandviks selskaper konkurs. Det opplevdes som et nederlag.
- Det var jævlig. Det verste var ikke å vite hvordan jeg skulle brødfø familien. Siden både kona og jeg jobbet i bedriftene, ville vi ikke ha noen økonomiske rettigheter. Vi antok at vi måtte selge hus, hytte og biler, og flytte og bryte opp med et liv vi var vant til. Jeg følte dette som en personlig tragedie, sier Sandvik.
Overgangen fra suksess til fiasko ble dramatisk for Sandvik.
- Jeg tenkte: Nå går alt til helvete. Vi hadde, og har, stor gjeld. Vi var etter hvert blitt godt vant til en god levestandard. Denne ble revet bort.
Opp igjen
- Når gründer og eier er den samme, blir styret ofte kun et papirstyre. Et kompetent styre som kan takle vekst, må være bredt sammensatt, sier Sandvik.
Ny eier overtok, men Sandvik fortsatte som daglig leder.
- Jeg er mest stolt av at jeg har klart å snu denne situasjonen, og at jeg kan fortsette med FotoVideo, mitt merkenavn og levebrødet, selv om det er spesielt å drive mitt eget FotoVideo for en annen eier, sier Roar Sandvik.
