Bedrifter lei av NHO-krav
Bedriftsforbundet feirer 10 års - jubileum i år, blant annet med ny sjef for sine nærmere 3.500 medlemsbedrifter. Foreningen startet som en gründerforening i 1992, og samlet stor interesse fra små og mellomstore norske bedrifter.
I dag er medlemmene spredt på alle bransjer, svært mange har under 10 ansatte, mens kravet fra organisasjonen er at de ikke skal være større enn 100 ansatte. Mange holder også til i distriktene, og forbundet er delt inn i regionsvise avdelinger.
- Det er nok slik at vi først og fremst hører om Kværner og Statoil, også når det gjelder NHO. De fleste bedriftene i landet er jo av en helt annen størrelse og har kanskje helt andre problemer å slite med enn de store, sier Bolstad.
Et annet viktig skille fra storebror NHO, er at Bedriftsforbundet er en ren interesseorganisasjon. Den tar ikke del i de forhandlingene som akkurat nå pågår for fullt for å spikre nye sentrale lønns- og tariffavtaler, og den har ikke noe arbeidsgiveransvar.
INDIVIDUALISME
- Det var et bevisst valg organisasjonen gjorde da den ble dannet, og det er jeg glad for som ny sjef. I dag kan det være en stor konkurransemessig fordel ikke å være knyttet til NHO og LOs avtalenettverk. I Bedriftsforbundet kan man som medlem gjøre akkurat som man vil med lønnsnivået i sin bedrift. Man må ikke forholde seg til de felles avtalene. Har man lyst, kan man gi bedre lønn for å holde på folk, og motsatt, sier Bolstad.
Den nye sjefen mener dette er en ny trend. Han peker på utviklingen i vårt naboland Sverige. Der har Bedriftsforbundets søsterorganisasjon, Företaksforbundet, blitt så stort at det teller 75.000 bedrifter i løpet av ikke altfor lang tid. Det stiller også medlemmene sine helt fritt i forhold til å fastsette lønns- og arbeidsavtaler. Noe som også fører til store forskjeller og mindre makt til de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
- Det er tiden som er blitt sånn. Alle blir mer og mer individualistiske, også bedriftene. Dette er utviklingen, og det tar vi hensyn til, sier han. Noe som uvegerlig vil føre til at systemet rundt de felles tarifforhandlingene blir mindre viktig og avgjørende.
TVANGSINNMELDT
Flere av Bedriftsforbundets medlemmer er medlemmer hos begge organisasjonene.
- Mange er jo tvangsinnmeldt i NHO gjennom bindende avtaler. Sånn er det jo bare. De velger da to medlemskap, oss og dem. Vi får mange henvendelser om slike muligheter, og det er stor interesse for det, sier forbundsleder Geir Johnsen.
Han mener stadig flere tar skrittet over, og viser til at organisasjonen vokser jevnt og trutt. Før var det bare gründere som meldte seg inn, nå favner interessen videre.
IKKE BARE SERVICE
En av hovedutfordringene til norske bedrifter og Bedriftsforbundet er ifølge Bolstad å få norske myndigheter til å forstå at vår stor oljerikdom ikke bare må brukes på å øke velferdstilbudene.
- Vi står ved et veiskille, man må skjønne at vi må ha noe å gjøre når oljen tar slutt. Derfor må deler av oljeformuen brukes til å legge rammevilkårene til rette for økt verdiskaping. Husk at selv Norsk Hydro var liten en gang. De bedriftene vi har må også få muligheter til å vokse. Vi må ikke bare bruke rikdommen på helse og service, sier han.
Bolstad beskriver Norge som et land først og fremst med mange små bedrifter, spredt rundt i distriktene. Han mener politikerne i langt større grad bør ta konsekvensene av det, slik at de ikke forsvinner.
ØKENDE KONKURRANSE
Han peker på at konkurransen i næringslivet stadig blir hardere. Markedene blir større, globaliseringen gjør at vi har muligheter til å komme inn på helt nye steder. Og EØS - reglenes krav til konkurranse gjør at norske bedrifter står i fare for å bli utkonkurrert utenfra.
- Hvis vi ikke passer på, blir det bare de store internasjonale konsernene som vinner frem og som tar over. Heldigvis har politikerne begynt å snakke om små og mellomstore bedrifter, og det er bra. Men det gjelder å få omsatt de fine ordene i handling, sier Bolstad.
- Ja, hva er det som må gjøres?
- Kan ikke si så mye konkret ennå. Jeg har jo ikke tiltrådt. Men stikkord må bli skatte- og avgiftspolitikk, byråkratisering og skjemavelde.
- Er du redd for at billige arbeidsplasser i andre land frister bedriftene til å flytte ut? At Norge som industriland er over?
- Det er vel kanskje naturlig at visse arbeidsplasser forsvinner ut. Vi er et rikt land med få mennesker. Samtidig har vi en høyt utdannet befolkning, der kompetanse som ingeniørutdanning er ganske billig. Det blir vel slikt vi må satse på.
Tom Bolstad er fungerende direktør i Forbrukerrådet, der han tidligere arbeidet som avdelingsdirektør. Før det ledet han Forbrukerrådets Oslo- og Akershuskontor. Han har også arbeidet i Konkurransetilsynet (da det het Pristilsynet), og i NAF(Norges Automobil Forbund) Bolstad er utdannet jurist.
- Jeg føler at jeg har akkurat den rette kompetansen som skal til for å lede en interesseorganisasjon som den bedriftsforbundet representerer, og jeg gleder meg til å ta fatt, sier han.
