Bedrifter i endring: Overvåket av miljøbevegelsen

Maling fra Jotun er et hverdagsprodukt for de fleste av oss. Lady til interiør, Drygolin til ytterveggene. Vi er tilfredse så lenge ekspeditøren i jernvarehandelen kan fortelle oss at malingen er tilnærmet luktfri, og i tillegg tørker fort. OG vi tror på ekspeditøren når han sier at maling nå for tiden ikke inneholder farlige stoffer.

Men Frederic Hauge i Bellona stiller andre krav til malingsgiganten han har vokst opp med som nærmeste nabo. Han forlanger at Sandefjordsbedriften ikke skal få lov til å glemme sine miljøsynder fra tidligere tider, da det ikke fantes miljøvernere, og kunnskap om farlige stoffer i alle fall ikke var allemannseie. Et hovedkrav fra miljøbevegelsen er at Jotun intensiverer arbeidet for å utvikle skipsmaling som ikke påfører det marine livet utenfor Sandefjord og i verdenshavene livstruende skader.

Miljøbevegelsen med Bellona og Greenpeace i spissen, er pådrivere i en internasjonal prosess for å få Jotun og andre produsenter av skipsmaling, blant dem nederlandskeide International Paint og danske Hempel, til å ta et miljøansvar, og helt og holdent slutte å produsere et bunnstoff som inneholder miljøgiften TBT.

FARLIG BUNNSTOFF

- Det ville være feil å si at Jotun ikke er opptatt av miljøet, for mye har skjedd siden jeg hang i pipa på forbrenningsanlegget i Sandefjord, innrømmer Frederic Hauge, og fortsetter:

- Det anlegget er nedlagt, uten at det skadet Jotun på noen måte, men problemet er bare at det går for smått, særlig med å få i handelen et bunnstoff uten TBT. Dette er et giftstoff som utgjør en dokumentert trussel mot livet i havet. Blant annet er det påvist alvorlige kjønnsforstyrrelser hos et stort antall sneglearter, sier Hauge. Også fisk, sjøfugl og større pattedyr er skadet av denne miljøgiften. Både Bellona og andre miljøorganisasjoner har de siste årene ment at bruk av TBT ikke bare er farlig, men også avleggs, og at det burde være både mulig og lønnsomt for så vel malingsprodusentene, skipsbyggerne og rederne, å utvikle og ta i bruk andre metoder for å hindre begroing.

Jotuns egen informasjonsdirektør, Petter A. Christoffersen, føler at Bellona de siste årene har latt bedriften i fred.

- Jeg har inntrykk av at Bellona er nokså fornøyd med oss. Frederic Hauge aksjonerte her for 13 år siden. Han fikk oss til å lytte og forstå. Vi har respekt for Bellona, sier Christoffersen.

Bellona vurderer en juridisk forfølgelse av Jotun for å få bedriften til å fjerne de udetonerte miljøbombene fra tidligere tiårs produksjoner.

FORBEDRING

Når det gjelder skipsmaling med TBT, det inntil nå klart mest effektive middelet mot begroing, har Jotun engasjert seg for å finne frem til alternativer uten TBT.

SeaQuantum er navnet på Jotuns nye tinnfrie bunnstoff, og Jotun mener at bedriften er kommet et langt skritt videre med å oppfylle kravet fra IMO, FNs skipsfartsorganisasjon, om at tinnholdige bunnstoffer ikke skal kunne påføres lenger enn til 2003. Og etter 2008 vil TBT-holdige bunnstoff etter all sannsynlighet være totalforbudt. SeaQuantum er utviklet i samarbeid med det japanske kjemikonsernet Nippon Oil and Fats. Dette produktet er utviklet for nybygde skip, og for fullstendige renovasjoner av skipsbunner. I tillegg har Jotun utviklet andre alternativer til vanlig vedlikehold.

- Det er opplagt at malingsprodusentene må finne frem til mer miljøvennlige produkter, ellers har de ingen vare å selge, og med SeaQuantum tar Jotun et steg i riktig retning. Men dette er et bunnstoff med en kobberforbindelse som også forgifter havene. Det betyr at problemet ikke er løst, sier Marius Dalen i Bellona. Han jobber spesielt med å kartlegge bunnstoffenes skadevirkning på maritime organismer..

I 2001 var Jotun den nest største produsenten av skipsmaling, med en markedsandel på 17 prosent. Nylig har Jotun inngått et samarbeid med japanske NOF KANSAI Marine Coatings Co om salg av skipsmaling. Dette resulterer i at Jotuns markedsandel vokser til 23 prosent. Med det puster de giganten International Pain i nakken.

- Vår bransje blir aldri helt miljøvennlig, sier Petter A. Christofersen, som er fornøyd med Jotuns lansering av SeaQuantum. Også Jotuns største konkurrenter orienterer seg bort fra TBT, men Jotun mener at deres produkt har flere fortrinn i forhold til konkurrentene. På miljøsiden er Christoffersen opptatt av at Jotun nå innfører strenge europeiske krav til kvalitetssikring av helse, miljø og sikkerhet for alle sine produksjonsanlegg over hele verden.

VERDENSNAVN

Og Jotun er i dag, 76 år etter at Odd Gleditsch og to kompanjonger startet opp, virkelig en verdensbedrift. Først var det Sandefjords egen flåte av hvalfangstfartøyer, både fangstbåtene og de store kokeriene, som skapte inntektene. I mai hvert år kom disse hjem fra tokt og måtte pusses opp og dokksettes før de i oktober skulle returnere til Sørishavet. Som tidligere fangstmann kjente Odd Gleditsch dette markedet, og hvalfangsten ble selve fundamentet for det som skulle bli et konsern med Jotun-selskaper i nærmere 40 land på fem kontinenter.

Hele tiden har det vært en Gleditsch ved roret. Først Odd Gleditsch senior, deretter sønnen Odd Gleditsch junior, og nå er det sønnesønnen Odd Gleditsch d.y som er styreformann. Gleditsch-familien har en eierandel på 54 prosent, mens Orkla er Jotuns andre store eier med 42.5 prosent. Gleditsch d.y. er opptatt at det som i «gamle dager» ble referert til som Jotun-ånden skal føres videre, og med det mener han at de som jobber i Jotun skal få følelsen av å tilhøre en familie. Totalt teller denne Jotun-familien nesten 4000 medlemmer. Over 3000 av dem er utenlandske.

- Jotun har vært god til å omstille seg da skipsmarkedet falt i 1970-årene og verdens verftsindustri ble flyttet fra Europa til Det fjerne østen. Vi fulgte etter, i kjølvannet til norsk skipsfart, og på den måten er vi blitt globale. Allerede fra hvalfangsttiden skaffet vi oss flere ben å stå på, slik at vi ikke gikk dukken da hvalfangsten ble avviklet eller da skipsfarten var nede i dype bølgedaler, sier Christoffersen.

- Skipsmaling har hele tiden vært Jotuns kjernekompetanse, og selv om markedet har svingt har ledelsen alltid hatt tro på at et så viktig marked skal komme tilbake. Man må bare ha viljen og evnen til å se langsiktig, for det finnes ingen realistisk erstatter av verdens skipsflåte når det gjelder transport. Nybyggingen av skip kan stoppe opp noen år, og vedlikeholdet kan utsettes, men vi vet at verdens skipseiere er best tjent med regelmessig vedlikehold. Og det betyr business for Jotun, sier Christoffersen.

Jotun-konsernet omsatte i 2001 for 5.8 milliarder kroner og oppnådde et resultat før skatt på 157 millioner kroner. Bransjen preges av prispress og omstillinger, og merket i tillegg sviktende internasjonale konjunkturer etter 11. september.

Lønnsomheten har vært jevnt nedadgående de siste fem årene - fra en totalkapitalrentabilitet på 14, 1 prosent i 1997 til 5,7 prosent i i fjor. Men den negative trenden er i ferd med å flate ut.

PRESTISJE

De siste årene har Jotun forsøkt seg i USA, et marked de til nå har vært lite aktive på, men som er viktig i og med at en tredjedel av verdens skip seiler innom USA. Hittil har ikke USA satsingen ført til stort mer enn et kontaktnett. Derimot er Jotun et stort navn i Midtøsten. Den første etableringen var i 1975 i Dubai, en etablering som hadde sammenheng med oljekrisen i 1974. I dag finner vi ni Jotun-selskaper i regionen, fire i Saudi-Arabia, tre i De forente arabiske emirater, et i Oman og et i Egypt. Både i Saudi-Arabia og i Egypt kan Jotun skryte av å være med på to prestisjeprosjekter; det tre hundre meter høye Kingdom Trade Center i Saudi-Arabias hovedstad Riyad. Hele fasaden på til sammen 400.000 kvadratmeter skal males med Jotuns maling. Og i Alexandria der Snøhettas allerede verdensberømte bibliotek venter på sin offisielle åpning, er fargene innvendig Jotun-farger. Slik er det også om bord i The World, som nå cruiser verdenshavene med sine velhavende passasjerer.

Det hører til unntakene at skip bygges i Norge, og i og med at 75 prosent av alle skipene i verden nå bygges i Det fjerne østen, har Jotun for lengst tatt konsekvensene av det og etablert seg med egne fabrikker i en rekke land, blant andre Sør-Korea, Kina og Vietnam.

De færreste av oss får nok noen gang anledning til å nyte fargekombinasjonene om bord i The World, så vi får nøye oss med maling til hus og hjem. Jotuns andel av dette markedet er på 70 prosent, men ifølge Petter A. Christoffersen er det mange som vil inn. - De største utfordringene ligger i nettopp dette, og på distribusjonssiden.

Et siste prestisjeprosjekt får vi vel også ta med. Eiffeltårnet i Paris som males hvert fjerde år. I år i Jotuns farger.