Bedrifter i endring: Narvesen vil ta Norden

Den himmelblå Narvesen-fargen lyser mot oss. Daugava bølger litt mer vassenblå lenger borte. Det er varm sommerettermiddag i Riga, og på sentraljernbanestasjonen Leeja Stacija føler vi oss nesten hjemme.

- Tanken er at ingen av de mer enn hundre tusen latvierne som passerer her skal unngå å se de blå Narvesen-skiltene.

Østfoldingen Petter Lundeby, nå generaldirektør i Narvesen Baltija Riga, er fornøyd. Som sjef for den utenlandske delen av Narvesen-konsernet, er han helt og holdent ansvarlig for de mange himmelblå innslagene i bybildet.

MINIATYR-NORGE

Den idérike Bertrand Narvesen hadde neppe trodd sine egne øyne dersom han hadde kunne se den gamle Hansa-byen Riga 108 år etter at han etablerte sin kioskkjede. For det er ikke mange navn som er mer synlig i Rigas gatebilde enn hans eget etternavn og merket han skapte. Mellom gamle bymurer og tårn lyser det norske navnet.

480 Narvesen-kiosker er resultatet pr. i dag. Det største antallet plassert nettopp i den gamle hovedstaden, med sine nær 800.000 innbyggere. Det nå Reitan-eide selskapet har kontroll over 85 prosent av kioskmarkedet i Latvia, og 55 prosent av det som distribueres av trykte medier i landet. I hjemlandet Norge er antallet Narvesen-kiosker 420.

SPRITET OPP

Så norske og internasjonale har Latvia-kioskene blitt at man kan få alt fra løkpølse på tilbud til Økonomisk Rapport. Film, prospektkort, aviser og utenlandske tidsskrifter fullt på høyde med hva vi får i de norske kioskene står på repertoaret. Ansatte med uniformer tilsvarende de i de norske Narvesen-kioskene smiler mot oss.

Men en forskjell er det, og den er stor. For med en gang vi kommer inn av døren, står hylle på hylle med likører og annen spirituosa. Dyrt og billig, alt etter hvor den kommer fra. Og uten at det virker som om det er det store rushet etter det.

SOM PUBER I LONDON

I Richard Hermans bok om London gjøres det et poeng ut av hvor få meter det er mellom pubene i byen. Jeg får den samme følelsen når jeg spaserer gjennom Rigas gater sammen med Narvesen-sjefen denne ettermiddagen som etter hvert er blitt til kveld. At vi er i London og sjekker pubavstander.

- Vår strategi har vært at det skal være mulig å se fra en Narvesen-kiosk til en annen. Og det har vi nesten klart, sier Lundeby fornøyd og drar meg av gårde. Etter en lengre tur i deler av indre by, tror jeg ham så gjerne. Det er snart Narvesen så langt øyet kan se.

GUTTA PÅ TUR

Kjøpesenteret Centres Universal ved gamlebyen i Riga er mer norsk enn latvisk. Her holder Narvesen, RIMI, Linstow Varner, Dressman og Estetique hus. Med Lindstow Varner inne på eiersiden.

- Jeg tok en tur bortover sammen med Frank Varner og Harald Tyrdal for å se på mulighetene. På grunn av de norske selskapenes interesser i eiendomsbransjen fikk vi muligheter til å etablere oss på de aller beste stedene i byen. Vi slo til, sier Lundeby. Erobringen av den baltiske hovedstaden skjedde altså i god tid før trønderne tok over bladkonsernet. Allerede i desember 1997 var Narvesen i Riga et faktum.

INVESTERINGER

Fra starten julen 1997 har Narvesen investert 200 millioner kroner for å erobre det latviske markedet. Det store spranget skjedde da det kjøpte opp den baltiske kioskkjeden Preses Apvieniba for halvannet år siden. Dermed satt Narvesen plutselig med majoriteten av markedet.

Med på kjøpet fikk Narvesen en stab med en helt annen arbeidskultur og et helt annet forretningskonsept enn det norske. På kort tid gjennomførte det norske selskapet en total omstrukturering av kioskkjeden, ved en effektivisering og rasjonalisering av driften, samt en nedbemanning av staben.

- Vi fant det også nødvendig å etablere vår egen servicekultur, det var fra før liten interesse for service. De som ikke ville tilpasse seg, fikk tilbud om andre jobber så langt det lot seg gjøre, sier sjefen. Han har ikke tall på hvor mange færre ansatte det er blitt eller hvor mange som ble stående uten jobb.

I dag teller den latviske Narvesen-staben 1.600. De tjener fra 3.000 kroner i måneden, en lønn som ligger litt over gjennomsnittet i landet. Ingen er fagorganiserte og de har ikke noe felles tariffsystem.

- Det er ikke Narvesen som har nektet dem det, sier Lundeby. Mangelen på fagforeninger er for øvrig ikke noe særtrekk ved Narvesen-konsernet. De finnes knapt i noen av de nye baltiske statene, til tross for en arbeidsledighet på 12- 13 prosent og et stillingsvern som er langt dårligere enn hva vi har her til lands.

FRANCHISE-NARVESEN

Narvesen Baltija har budsjettert med en omsetning på 420 millioner kroner i år.

- Til tross for store investeringer på utstyrssiden, regner vi med å gå i pluss, sier østfoldingen. Hvor lukrativt Baltikum-eventyret er, er det derfor for tidlig å si noe bastant om.

Det som derimot er klart, er at Reitan-familiens kongstanke om franchise-oppbygging også skal prøves ut på Narvesen i Latvia. Det innebærer at den enkelte kioskleder går inn med kapital og får et selvstendig ansvarsforhold til sin kiosk, slik store deler av Reitans REMA-butikker bygd opp i Norge.

Også innen Narvesen Norge satses det for fullt på franchise-konseptet, en av fire kiosker har på kort tid blitt franchise-drevne.

VIL HA HELE NORDEN

Foruten det latviske markedet, har Narvesen fått en dominerende posisjon i den svenske markedet gjennom kjøpet av Pressbyrån. Det omsetter nesten like mye som Narvesen gjør i Norge, har en bedre fortjenestemargin, og er en ledende aktør innen kioskhandel i Sverige.

Narvesens omsetning i 2001 var 3,6 milliarder kroner og driftsresultatet på 217 millioner kroner. Den største veksten skjedde utenfor hjemlandet.

- Vi er veldig godt fornøyd med satsingen ute, vi har tro på cash positiv allerede i år, sier administrerende direktør Ole Robert Reitan i Reitan Handel, selskapet som eier Narvesen.

Han ser for seg ytterligere vekst. - Vi kan tenke oss å bli en ledende aktør innen kioskhandel i hele Norden, og vi vurderer seriøst mulighetene for å gå inn i Danmark og Finland så snart sjansen byr seg.

- Narvesens strømlinjeforming og kostnadseffektivisering innebærer blant annet en stor grad rasjonalisering av antallet ansatte. Er det problematisk?

- Nei, det er en nødvendighet. I Latvia for eksempel var det altfor mange ansatte i selskapet vi kjøpte og driften var svært ineffektiv.

- Du er ikke redd strømlinjeformingen vil gjøre Narvesen kjedelig da, med like kiosker overalt?

- Det er jo Reitans greie det. Dessuten er det vel fint å ha noe kjent når man kommer et nytt sted.

- Dere satser på franchise-drift i stort omfang, har dere ikke penger til å satse selv?

- Jo, bevares. Men mye av suksessen til REMA skyldes jo nettopp franchise-oppbyggingen, med den friheten og det selvstendige ansvaret det innebærer. Franchise er vår religion, det er det nærmeste vi kommer en sekt i Norge, ler Narvesen-sjefen.