Bedrifter i endring: Elkem - oppkjøpsbytte på ny kurs

Bedrifter i endring: Elkem - oppkjøpsbytte på ny kursSliter’n Elkem, en av landets uomtvistelige hjørnesteinsbedrifter, er havnet i overskriftene igjen. Hva er det Alcoa vil med denne norske bedriften med globale ambisjoner - og som leverer innsatsvarer til alt fra biler og pc-er til cola-bokser og kvinnebryster?
Av Ivar Hippe 28.02.02
Fra rovdyr til bytte, det er en flik av Elkems historie. Mens selskapet jobbet intenst, men forgjeves, for å gjennomføre en fiendtlig overtakelse av Kværner i 1986, er det nå deres tur til å bli satt i spill: Elkem er offer for et fiendtlig overtakelsesforsøk fra Alcoa. De norske aksjonærene med Orkla i spissen kjøper seg nå opp for å møte Alcoas tilbud til aksjonærene, som ligger langt under børskurs (155 mot rundt 170-180).

Elkems styre holder kortene tett til brystet i dagens situasjon, men har avslått at Alcoa (eier minst 40 %) får plass i styret, fordi amerikanerne nekter å si hvilke planer de har for oppkjøpet.

Konserndirektør Svein Sundsbø sier dette om kommentarene fra Elkems tillitsvalgte om at Alcoa ønsker å splitte opp selskapet:

- Det at Alcoa har forandret sin begrunnelse for å kjøpe Elkem-aksjer etter hvert som det har kjøpt seg opp, og at de dessuten har vært lite meddelsomme med hensyn til hvilke planer de har for aksjekjøpene, skaper naturligvis en usikkerhet på alle hold i Elkem.
STABILITET
Årene imellom de to oppkjøpsstridene har vært preget av stabilitet. Med Orkla som hovedaksjonær og et nært samarbeide med Alcoa på aluminiumsdrift, har konsernet levert resultater som ikke har skapt de store overskrifter. I alle fall med unntak av årene med internasjonal nedgang tidlig på 90-tallet - da gikk Elkem med underskudd. Men driftsresultatet i 1988 og 2000 havnet begge år rundt milliarden - og omsetningen sluttet begge årene rundt ti milliarder - og tall i denne størrelsesordenen har vært det årvisse bildet siden 1996.

For kjedelig, sier nok flere, men spør vi en Kværner-aksjonær, ville han nok gjerne ha blitt med på ferden. For Elkem-aksjen har klart seg ganske bra etter dotcom-sammenbruddet, og selskapet er nå verdt snaut ni milliarder kroner, eller dobbelt så mye som Kværner.

Men om alt synes likt på overflaten, er mangt endret gjennom det siste drøye tiåret.
VERDENSLEDENDE
- Verdensledende, sier informasjonssjef Gro Mjellem med trykk. For det er på produkter der Elkem kan være i tet i verdensmålestokk, konsernet ønsker å satse sterkest. Skreddersydd er et annet nøkkelord for spesialproduktene som kundene betaler mer for enn de gjør for standardiserte bulkvarer. Eksempel: Bort fra bulkprodukter rettet til industrien, støperilegeringer leveres etter mål til bildelindustrien og mekanisk industri.

Elkem er også den fremste produsenten i verden av silisiummetall. Som brukes til å lage silikon, og det igjen brukes som fyllstoff i både kjemiske og elektroniske sammenhenger. Det finnes i halvparten av verdens pc-er, og får Elkem det som de vil, kommer morgendagens fremtidige energibærer, solceller, også til å gå på selskapets silisium. Det er i alle fall målsettingen for et forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med AstroPower i USA.

- Det er et nitid og langsiktig arbeid som ligger bak dagens Elkem. Vi har suksessivt dreiet virksomheten mot det den er i dag, sier Mjellem.

I praksis vil det blant annet si at Elkem i løpet av det siste året har kuttet en del virksomheter som har falt utenfor kjerneområdene. Manganvirksomheten i Norske og USA er blitt solgt, og nå er det slutt for kromproduksjonen i Mo i Rana (en superbillig sørafrikansk rand gjorde det nærmest umulig å konkurrere). Samtidig står fem smelteovner uvirksomme, og det er allerede varslet en konsentrasjon av silisiumvirksomheten (reduksjon fra fem til fire verk).

Men samtidig hevder dagens Elkem-ledelse med styrke at det satses friskt på fremtiden.

Iøynefallende er i så fall storinvesteringene innen aluminium, der Elkem definitivt er en lillebror i global sammenheng, også i forhold til Norsk Hydro. Smelteverkene på Lista og i Mosjøen er allerede teknologisk overhalt, eller er under modernisering og utvidelse for til sammen drøyt to milliarder kroner. Det skal sikre at Elkem også i fremtiden blir en stor leverandør til Europas store valse- og pressverk - og dermed bidrar med råstoff som bearbeides til bilfelger, hjuloppheng og ølbokser osv.

På aluminiumssiden varsler også kjøpet av svenske SAPA (35,67 %) en ny tid:

- Det har vi gjort for å få mer kontroll med verdikjeden, for å komme nærmere sluttbrukeren. Det er et strategisk valg, sier Mjellem, som ikke mener det er riktig å si at oppkjøpet er blitt oppfattet som fiendtlig av svenskene.
MILJØGLEDE
Prosessindustribedrifter som Elkem (og Hydro, Statoil, Norsk Skog) var lenge kjent som miljøverstingene fremfor noen. Men på 1990-tallet gikk de med på å forplikte seg å redusere CO2-utslippene med 55 prosent innen 2005 - et mål som allerede er innfridd. Resultatet kan ses i åsene/fjellene rundt de fleste av landets smelteverk, og oppsummeres naturligvis i et eget miljøkapittel i Elkems årsrapport (2000):

- Elkems samlede klimagassutslipp i Norge var i 2000 lavere enn for ti år siden til tross for en betydelig produksjonsøkning.

- Gjenvinningsprosjekter som er gjennomført eller er under planlegging, øker Elkems gjenvinningskapasitet av energi fra 550 GWH til 650 GWH. Kapasitetsøkningen alene tilsvarte i år 2000 energiforbruket i 5000 norske gjennomsnittshusholdninger.

Heter det altså i årsrapporten, som for 2001 kommer til å operere med at antall ansatte er gått ned til rundt 3800 ved årsskiftet. Det betyr en halvering i arbeidsstokken i løpet av drøyt ti år, altså i en periode der de totale årlige inntektene har holdt seg stabile.

Fremdeles er mesteparten av virksomheten basert i Norge, men Elkem har produksjonsanlegg også i USA, Canada, Kina, Brasil og på Island. Totalt er det produksjon på 19 steder.
ENRON-HANDEL
- Vi har ingenting med Enron å gjøre i dag, sier Gro Mjellem da det amerikanske skandaleselskapet blir brakt på banen. Elkem vil naturligvis ikke forbindes med det finansielle korthuset som dominerte verdens energihandel og ikke minst verdipapiriseringen av denne (til opsjoner, futures etc). Men sannheten er at energihandel er den store nye satsingen, som nå utgjør Elkems tredje kjerneområde (ved siden av silisium og aluminium). Denne spothandelen med energikontrakter er kjempelønnsom, og anvendt kapital kastet av seg hele 45 prosent i fjor. Energiområdet, som også inneholder en av Norges største energiforvaltningsporteføljer (ca en tredel av landets totale forbruk innenfor kraftintensiv industri), bidro med 290 millioner av driftsresultatet i fjor.

Svein Sundsbø sier dette om satsingen i Elkem på energiområdet:

- Elkem har fordelen av å være både en betydelig kraftprodusent og samtidig en av de største kraftforbrukerne i Norden. Denne forankringen i fysiske realiteter gir oss et godt grunnlag for å være aktive på den nordiske kraftbørsen.

Han peker på at i realiteten har Elkem i mange år drevet aktiv krafthandel for å tilpasse seg variasjon i forbruk og tilgang på kraft.

- Men det er først de siste årene at dette er resultatført som eget forretningsområde, sier Svein Sundsbø.

Fantastisk snuoperasjon

Dagens ledelse i Elkem får mye ros av analytikerne, og utviklingen de siste 10-15 årene karakteriseres som en fantastisk snuoperasjon. Likevel følges ikke selskapet med stor interesse. Det skyldes at aksjen bare har stor interesse for hovedeierne, Alcoa og Orkla.

- Den har forsvunnet fra den finansielle dagsordenen, sier en analytiker, som vil være anonym nettopp av den grunn at Elkem ikke følges så nøye lenger.

Det er hovedsakelig kostnadskutt som forklarer at Elkem har overlevd i den rå konkurransen. I tillegg har satsingen på mer spesialiserte produkter vært vellykket. Og selskapet spås også en fremtid i flere tiår til, men på sikt lyder dommen slik:

- Ingen bygger lenger smelteverk i Europa og USA. Kraften er for dyr. På silisiummetaller spiser kineserne seg inn. På lang sikt vil markedet si nei til denne typen produksjon her i Norge.

Vedkommende mener også at Hydro ikke er en interessant partner for Elkem «fordi de ikke trenger flere små smelteverk». Og Alcoa er bare interessert i aluminiumsbiten.