Bedriftene rømmer fra kvinnetvang

De som forble ASA-er har blitt mer åpne bedrifter. Det viser en studie fra Center for Corporate Diversity.

Marit Hoel ved Center for Corporate Diversity (CCD) har gjort en studie av Nordens 500 største og Norges 100 største bedrifter. Hun har gjennomgått styreverven i selskapene og har sett på innovasjon, bærekraftighet og gjennomsiktighet. Studien har også undersøkt mulige tendenser til nettverksdannelse og økende antall styregrossister som resultat av kvoteringsreformen.

Hoel mener at statens deltakelse i norske bedrifter kan ha bidratt til en maktspredning, og ikke en maktkonsentrasjon slik mange har fryktet. Kvoteringsloven, der 40 prosent av styreplassene i allmennaksjeselskaper (ASA) skal være besatt av kvinner, kan også ha bidratt til dette.

- Åpenheten har blitt større og det er færre styregrossister i dag når vi ser selskapsformene AS og ASA under ett, sier Marit Hoel.

ASA-flukt

Ferske tall fra Brønnøysund viser at antall ASA-selskaper i Norge nærmest er halvert. Da loven ble introdusert i 2002, var det i underkant av 650 ASA-selskaper. I dag er det 368, ifølge tall pr. 1. desember. Dermed blir stadig færre selskaper berørt av kvoteringsreformen. Dette overrasker Hoel.

- Det er litt dramatisk. Da reformen ble innført, var jo tanken at den skulle gjelde for et betydelig antall norske selskaper. Det er interessant at listen over selskapene som ble lovpålagt å ha en 40 prosents andel av kvinnelige styremedlemmer nå er nesten halvert, sier hun.

Hun legger til at det er for tidlig å si hva dette skyldes, ettersom hun ikke har fått studert hva slags type bedrifter det er. Men vandringen fra ASA til AS er langt større enn den var i perioden 2005-2007, som hun allerede har tall på.

Hun påpeker at finanskrisen kan være en del av årsaken.