Bare småpenger fra Jens

Kjell Roland var en av hovedarkitektene bak debattboka Horisont 21 - scenarier ved et nytt årtusen, som gikk inn på sentrale utviklingstrekk i Norge de nærmeste årene. Den ble laget av ECON - senter for økonomisk analyse - og finansiert av blant andre Olje- og energidepartementet, Kommunaldepartementet og NHO.

Nå gir ECON ut oppfølgeren «Rikdommens paradoks», der ECON-forsker Kjell Roland igjen står som redaktør. Rapporten tar for seg de enorme rikdommene oljen har gitt den norske befolkningen og det nærmest totale fraværet av en prinsippdebatt om bruken av den samme rikdommen.

En debatt statsminister Jens Stoltenberg så vidt har tatt tak i gjennom sitt forslag om bruk av mer oljepenger og som ble fremmet som sak i forslaget til revidert statsbudsjett nylig.
SKJULTE FORMUEN
- Regjering og storting har til nå bevisst forsøkt å gjemme bort oljeformuen. Og Finansdepartementet har vært særdeles behjelpelig med å skjule rikdommen vår ved den måten det har regnskapsført den på. På den måten har fokus vært holdt borte fra spørsmål om fremtidig bruk av formuen vår, sier Roland.

Det er dermed ikke en liten brannfakkel han kaster inn i debatten. Rapporten tegner et bilde av et oljerikt Norge der det nærmest har vært tabuområde å diskutere forskjellige bruksområder for denne rikdommen, en situasjon de fleste av oss kjenner oss igjen i. Den viser blant annet til spørreundersøkelser om oljepengene der det fremgår at det bare er en liten del av den norske befolkningen som har noe begrep om størrelsen på rikdommen.

Vel 17 prosent av befolkningen vet omtrent hvor mange penger det i dag står i statens oljefond. Samtidig synes 67 prosent at vi bruker for lite av oljeinntektene og 39 prosent sier at de tror politikerne tar feil når de hevder at økt forbruk vil føre til inflasjon og renteøkning, det vanligste argumentet for ikke å bruke mer oljepenger nå.

ECON-forskeren mener at grepet med å skjule rikdommene fra det svarte gullet nå ikke holder lenger. Staten er over i en fase hvor inntektene strømmer inn etter at tunge investeringer er gjort, nå er det høstingstid. Og de voldsomme oljeinntektene den siste tiden gjør rikdommen svært åpenbar.
FORVELLET I PENGER
Ved begynnelsen av året utgjorde oljefondet 400 milliarder kroner. På grunn av de høye oljeprisene vil det trolig stige til godt over 600 milliarder kroner ved utgangen av året. I tillegg kommer en betydelig formue gjennom SDØE-andeler, Statens direkte økonomiske engasjement i oljesektoren, eller Petoro som statens nye oljeselskap skal hete.

Foruten Statens mange andre store eierandeler i norsk næringsliv. Legger man dette sammen vil statens formue ligge på rundt 1200 milliarder kroner ved utgangen av året. Det tilsvarer nesten størrelsen på Norges samlede verdiskapning.

Det er en klar usikkerhet knyttet til fremtidige oljepriser, gassproduksjon og salg fra norsk sokkel. Oljepriser som i dag, på rundt 30 dollar fatet, kan vi ikke forvente fremover. Det er kanskje mer realistisk med en oljepris på 20 dollar fatet, eller enda lavere. Likevel vil det være store fortjenester å hente ut fra Nordsjøen i mange år fremover.

- Politikerne må nå starte diskusjonen om hvordan disse veldige rikdommene skal forvaltes. Det er vesentlig at eierne - det norske folk - utvikler en holdning til hvordan de ønsker å håndtere disse enorme verdiene, sier Roland.
STOLTENBERG KONSERVATIV
I årevis har vi blitt fortalt at vi ikke kan bruke mer oljepenger, det vil bare føre til ytterligere press og høyere inflasjon. Med regjeringens forslag til langtidsbudsjett - som altså kommer i passe tid før stortingsvalget - har tonen plutselig blitt en litt annen. Nå kan noe oljepenger settes av for å sikre og utvikle velferds-Norge.

Det er likevel ikke de oppsparte midlene i oljefondet regjeringen vil bruke. Forslaget innebærer at avkastningen skal kunne brukes. Penger som i første rekke er tenkt brukt til forskning, skole, utdanning, flere barnehager, eldre og helse. Et forslag som til nå har møtt svært ulike reaksjoner, der KRF-leder Valgerd Svarstad Haugland advarer mot å pøse for mye inn i offentlig sektor, mens Fremskrittspartiet karakteriserer det som et stagnasjonsforslag.

Heller ikke ECON-forskeren er udelt fornøyd med statsministerens bidrag.

- Statsminister Jens Stoltenberg foreslår å bruke deler av oljeformuen, som innebærer at den årlige avkastningen av fondet skal kunne utnyttes. Det betyr nå rundt fire milliarder kroner. Er ikke det bra ?

- Den nye handlingsplanen for hvor mye som skal brukes av oljepengene er litt tilfeldig og veldig konservativ. Det er jo bare småpenger som foreslås. Langt viktigere er det prinsipielle spørsmålet om hva som skal gjøres med oljeformuen. Vi snakker ikke bare om avkastningen, men om selve formuen. Det gjør ikke Stoltenberg, sier Roland.

Roland mener Stoltenberg i stedet burde tatt den prinsipielle debatten som kan gi formuen mening og eierskap, ikke bare den kortsiktige debatten om hvor mye vi skal bruke på kort sikt.
UNIK FOR VELFERDEN
Rapporten viser til en rekke måter oljeformuen kan brukes på, og fastslår at den gir offentlig sektor unike muligheter. Den peker også på at problemet for Norge ikke er mangel på penger, men nok arbeidskraft. Slik utviklingen er, vil offentlig sektor ha behov for mer enn hele veksten i arbeidsstyrken de nærmeste ti årene dersom velferdstilbudene skal opprettholdes, og for å gjennomføre vedtatte reformer.

- Det er blitt hevdet fra mange hold at økt satsing på offentlig sektor vil drepe den konkurranseutsatte delen av industrien ved at de ikke får arbeidskraft og ved en stigende inflasjon. Stemmer ikke dette?

- Jo, så absolutt. Dersom vi ikke gjøre noe for å effektivisere offentlig sektor, vil den drepe den konkurranseutsatte industrien. Løsningen er effektivisering, av kommunene, av helsevesenet så vel som skolen, sier han.
MER KONKURRANSE
- Du mener vi bør klare oss med færre sykepleiere, leger eller lærere?

- Norge har flest leger i verden pr. innbygger og vår grunnskole er verdens dyreste. Skal vi få mer og bedre velferd, ligger hovedansvaret i en omorganisering av skolen så vel som helsesektoren. Stikkord er konkurranseutsetting, desentralisering av avgjørelser og mindre overstyring.

Roland mener debatten om bruken av oljepengene bør munne ut i klare vedtak og opprettelse av nye institusjoner. Vi har i dag Folketrygdfondet, vi kan for eksempel vedta nye pensjonsfond som LO går inn for, eller kulturfond med tretti milliarder kroner for den saks skyld. - Det blir alt ettersom hva folk vil ha, sier han.

- Men hva mener du det er riktig å bruke pengene på?

- Vi holder oss borte fra den debatten. Vi kommer bare med et innspill for å få i gang debatten og for å synliggjøre forskjellene på bruk av oljepenger på kort og lang sikt. Og vi er kommet langt når vi er blitt enige om et mål med den langsiktige bruken av pengene, sier han.