Bare de tre store vokser

De har fortsatt adresse Møre og Romsdal, de fleste norske møbelprodusentene. Til tross for kupert terreng nærmest fri for dype skoger, så klorer et 120-talls større og mindre virksomheter seg fast, nær en firedel av all møbelindustri i Norge. Med Ekornes, Stokke Gruppen og Håg i førersetet.

Mens de fleste for lengst har innstilt seg på at eksport og internasjonalisering er nødvendig for å overleve, ble fjoråret likevel et dårlig år i så måte. For norsk møbelindustri opplevde en tilbakegang både i produksjon og eksport. Møbeleksporten i 2001 ble på 2,8 milliarder kroner, som er en tilbakegang på tre prosent i forhold til året før.

NEI TIL NORSK

Det er første gang på svært mange år at eksporten av norskproduserte møbler faller. Eksportandelen har hatt en jevn vekst, og ligger på vel 45 prosent. Det er særlig Sverige og USA som har tatt imot mindre norskproduserte møbler, her har fallet vært på henholdsvis 17 og 11 prosent. Dette er ekstra ille fordi de to landene utgjør de største eksportmarkedene for Norge.

Bransjen selv forklarer tilbakegangen med at kostnadsveksten i Norge har ligget over utlandet de siste årene og at vi således har tapt konkurranseevne. Presset i norsk økonomi og en stadig sterkere krone gjør også sitt i konkurransemessig sammenheng. Dette slår spesielt uheldig ut i det svenske markedet, med en tilsvarende dårlig utvikling av den svenske kronen. Det er også gjennomgående lav lønnsomhet blant møbelprodusentene og dermed dårlig med kapital for nødvendig omstilling.

De norske møbelprodusentene tapte også terreng på det norske markedet. Utenlandske selskaper økte salget i Norge med to prosent og importen ble på 6,1 milliarder kroner. Året før økte importen med hele 11 prosent, en utvikling som i stor grad tilskrives effekten av den sterke kronen og derigjennom billigere import.

NOEN KLARER SEG

Har du barn, skal det noe til at du ikke har et Stokke-produkt, eller i det minste har hørt om det. I 1972 lanserte møbelselskapet idéen til designer Peter Opsvik om en stol som er laget slik at den følger barnet nærmest fra fødsel og til tenåring. Tripp Trapp-stolen ble en knallsuksess, til nå er det solgt fire millioner stoler verden over. Og fortsatt er den populær.

- Særlig i utlandet, 95 prosent av Tripp Trapp-stolene selges utenfor Norges grenser. Å løfte seg, å konkurrere på verdensmarkedet, er den store utfordringen for norsk møbelindustri. Ellers vil den ikke klare seg, spår sjefen for Stokke Gruppen og Tripp Trapp-salget, Kjell Storeide. I selvprodusert sjefsstol den siste tiårsperioden.

SUNNMØRE ENDRES

Storeide setter dermed definitivt strek for den gamle norske møbelindustrihistorien, preget av en gruppe små familieeide møbelselskaper.

Stokke Gruppen er selv en heleid familiebedrift, stiftet av Georg Stokke og en kollega i 1932. Utrolig nok fikk den idérike vestlendingen som selv sier han ble født på en fjellhylle på den lille gården Stokke i Oaldsbygda, visjonen om at møbelproduksjon var det det skulle satses på.

Utrolig nok fordi Sunnmøre ikke akkurat er preget av de store skoger og den veldige tremassen til møbelproduksjonen. Det var i det hele tatt lite som lå til rette for møbelproduksjon. Trevirket Stokke Gruppen bruker er for eksempel i all hovedsak bøk, et treslag som knapt finnes i Norge og som ankommer Sunnmøre pr. billass fra østeuropeiske skoger. Lass på lass.

TOK DE SMÅ

Lenge var produksjon for det norske markedet tilstrekkelig, med fabrikken i Spjelkavik utenfor Ålesund som sentrum for virksomheten. I 1955 tok Georg Stokke over som eneeier og navnet ble til Stokke Fabrikker. Selskapet ekspanderte, og nye kjøp ble gjort.

I 1968 etablerte det Westnofa Industrier på Åndalsnes, og i 1969 ble Tennfjord Møbelfabrikk overtatt. I 1988 ble bedriften flyttet til Håhjem i Skodje kommune, og året etter kjøpte det Vatne Møbler. I 1994 ble det daværende Møremøbler lagt under Stokke, med det nye navnet Fora Form. I 1997 overtok Rune Stokke aksjemajoriteten og året etter skiftet det navn til Stokke Gruppen.

TIL ØST-EUROPA

I dag har selskapet vært gjennom en total omorganisering, som til nå har vært vellykket. Det har seks norske fabrikker som produserer Stokke-møbler for et verdensmarked, samt produksjon i Slovenia, Romania og Estland. Den utenlandske virksomheten dreier seg i stor grad om underleverandører til de norske fabrikkene.

Selskapet har vel 500 ansatte, hvorav 400 i Norge. På hovedfabrikken i Håhjem jobber det ca. 120 personer, her monteres alt og sendes med trailere til terminalen i Tyskland.

Stokke Gruppen har også etablert egne avdelingskontorer rundt i Europa, i USA og i Asia. Et eget nett av salgsselskaper markedsfører og selger de norske produktene. Produksjonen er også svært kostnadseffektivt bygd opp, ved at de forskjellige fabrikkene spesialiserer seg på sine deler av totalproduksjonen. Stokke har også organisert distribusjonen av møblene gjennom et hovedlager i Tyskland, der varene registreres og sendes ut fra.

Selskapet satser sterkt på barnemøbler, madrasser gjennom varemerket Wonderland, såkalt rørlige møbler, samt kontor- og kantinemøbler. Stokke er for eksempel leverandør til statsministeren kontor, Norges Bank og regjeringsbygget. Det selger også kontormøbler til utlandet, og har blant annet utstyrt rådhuset i den tyske byen Dortmund med kontorstoler og annet møblement.

BLI BEST!

Hvordan har så det ene av de mange klart å ta skrittet over i internasjonal virksomhet, og overlevd?

- Vi satset på å lage det beste produktet. Vi kan ikke bli billigst, norske lønninger ligger altfor høyt til at det er mulig. Vi hadde heller ikke noe utenlandsk merkevarenavn å flyte på, eller noe eget distribusjonsnett. Derfor satset vi på å bygge opp et produkt som skulle være det beste i verden. Tripp Trapp skulle være verdens beste barnestol, sier Storeide.

Han mener at det stadig blir enklere å selge et produkt til et større marked når man først har funnet et produkt som slår an. - Alle ser på TV, følger med på Internett osv. Da blir etter hvert smaken veldig konform, og konsekvensen blir at de samme varene etterspørres. Dermed gjelder det å produsere det beste produktet på ett område, som igjen kan bli en slags døråpner for salg av andre produkter, sier han.

DE STORES FEST

På kort tid har det skjedd en veldig avskalling i norsk møbelindustri. Stokke Gruppen står sammen med Ekornes og Håg for 75 prosent av all norsk møbeleksport. Mens Stokke ble berømt for sin barnestol, har Ekornes gjort Stressless-stolen kjent og solgt verden over, og Håg har slått gjennom med sine kontormøbler.

- For å få til det, må du være av en viss størrelse. Du må ha penger til å lage et produkt, og du må ha ressurser til å markedsføre det, sier han. Deres egen Tripp Trapp kom på markedet i en tid da veksten innen norsk møbelindustri flatet ut, mens globaliseringen og den avskallingen det førte med seg skjøt fart.

Bortsett fra et usikkert år rett før årtusenskiftet, har Stokke Gruppen hele tiden økt omsetningen sin. Den omsetter i dag for vel 700 millioner kroner, ved siste fremlagte årsregnskap kunne det vise til et driftsresultat på 29 millioner kroner. En stadig større andel av omsetningen går til utlandet. I 1997 utgjorde andelen vel halvparten av produksjonen, i 2001 var utenlandsandelen økt til 66 prosent.

- Dilemmaet til bransjen er at det norske markedet blir stadig mindre, mens investeringene i nye produkter krever en viss omsetning. Norge er et lite land, som også oversvømmes av utenlandske aktører. Dermed må vi konkurrere i utlandet, dersom vi skal klare oss, sier han. Storeide tror den avskallingen som skjer i bransjen vil fortsette, såfremt ikke flere klarer seg på eksportmarkedet.

Mens de norske møbelprodusentene skaller av, blir det også færre arbeidsplasser innen møbelindustrien. På tross av alle spådommer om at det vil bli umulig å få folk til å jobbe i industrien sier Storeide at de ikke har hatt problemer med å besette ledige stillinger ved deres norske fabrikker. Lønnsnivået ligger mellom 200.000 og 250.000 kroner i året for produksjonsarbeid, og bedriften selv gir fagopplæring.

- I Norge har vi mangel på arbeidskraft og vi har et lønnsnivå som er meget høyt. Det betyr mye for møbelproduksjonen, som er veldig arbeidsintensiv. Med slike rammer vil produksjonen i stadig større grad kunne overføres til lavkostland. Vi prøver å holde antallet arbeidsplasser i Norge, mens ekspansjonen skjer ute, sier møbelsjefen.