Baltisk lys i tunnelen

Gjennom det estiske sommerhuslandskapet kommer vi til Glamox. Kort vei fra hovedstaden Tallinn, lang vei fra lokalene i Trondheim der det hele startet.

Det var neppe trønderen Birger Hatlebakk som så at det var penger å tjene på å flytte deler av produksjonen til et lavkostland. Men han fant navnet Glamox, da han rett etter krigen utviklet en spesiell overflatebehandling for aluminium som senere ble kjent som «glamoxering». Firmaet hans, L/L Maskin-El, ble i 1951 til Glamox; Glatt, matt, oxidert. En ny industri var i gang.

LYS PÅ KONTORET

De første lysarmaturene ble produsert, nærmest i takt med utviklingen av næringslivet i Norge. Etter kort tid var de å finne på kontorer landet rundt, og eksporten tok også fart. I dag er bare Norge en liten del av markedet. Selskapet vokste i rekordtempo, og på 70-tallet etablerte Glamox salgsselskaper i Finland, Tyskland og Østerrike, samt nye fabrikker i Molde og i Finland.

Glamox ble det ledende selskapet i Norden innen lys -og varmeinstallasjoner. Nye selskaper ble etablert i Canada, Estland og Latvia. I dag leverer Glamox lys til kontorbygg verden over, til flyplasser, cruisebåter så vel som spesialarmaturer til offshoreindustrien. Markedsandelen vokste og 75 prosent av trondheimsbedriftens produkter går nå til eksport. Til Europa, til Baltikum og til enorme markeder i Asia.

THOMMESSENS MILLIONSLUK

Kanskje vokste det for fort, kanskje satset det feil? Høyprofilerte Christian Thommessens medisin om å satse knallhardt på å utvikle it-siden slo i hvert fall feil. Under den tidligere IBM-sjefens ledelse ble det investert store summer, uten at fortjenestene ble deretter.

For fra de gylne plusstallene, gikk det plutselig i svart, og Glamox fikk spalteplass som skandaleselskapet, underskuddsbedriften og Thommessen-skandalen.

Fjoråret ble det verste i selskapets historie, over 100 millioner kroner forsvant ut av en omsetning på 1,3 milliarder kroner. Det var exit Thommessen og klart for en mann fra industrien; Kjell Stamnes fra ABB.

RESTRUKTURERING

I dag har den nyplasserte ryddegutten mest restrukturering og slanking i tankene. Kontoradministrasjonen i Nydalen fra glansperioden er sterkt trimmet, fabrikken i Finland er lagt ned. Det er likevel slett ingen småbedrift som sørger for at strømmen kan slås på for en vettug belysning verden over. 1100 Glamox-ansatte verden rundt skal gjøre sitt til å få frem plusstallene igjen.

Ikke minst i Baltikum, der produksjonen går for fullt i tipp-topp moderne lokaler. Nær 60 prosent av staben jobber utenfor Norge, 120 ved Glamox-fabrikken i Estland.

En av flere fordeler er de langt lavere arbeidskostnadene enn i Norge. Lønningene er mindre enn en tidel av de norske og det betales ikke selskapsskatt. En annen er at esterne nærmest står i kø for å få jobb. Eller som den estiske sjefen, Meelis Peters sier det:

- Det er ikke vanskelig å få tak i folk. Og de har ofte en bedre teknisk utdanning enn nordmenn har.

DOBLING I ESTLAND

Esteren snakker av erfaring. For han har ett år bak seg ved fabrikken i Molde og inngående studier av produksjonen der. Han kan også notere seg for at produksjonstallene til Tallinn-bedriften er doblet i løpet av ett år.

- Glamox har lagt ut den mest arbeidsintensive delen av produksjonen, den gjøres her i Tallinn. Det er vi godt fornøyd med, sier Glamox-sjefen, som selv må vende seg til et arbeidsliv på reisefot.