Bakerne flagger ut
Norske bakere må betale mer enn dobbelt så mye som utenlandske konkurrenter for råvarene. Importen av brød og bakervarer økte med 114 prosent fra 1998 til 2003, i volum er økningen på over 140 prosent. 27.000 tonn brød, bakervarer og deig, pluss 73.000 tonn kaker, kjeks, wienerbrød, pizzabunner, knekkebrød m.m. rullet inn over norske grenser i fjor. Det tilsvarer over 22 kilo per nordmann. - Råvareprisene er vår største utfordring, sier Otto Geheb, styremedlem i Baker- og Konditorbransjens Landsforening og nestleder i Næringsmiddelbedriftenes Landsforening. Han sier at han mottar kraftige signaler fra bakere som merker importkonkurransen, og han kjenner til at store bakerkjeder vurderer å flytte ut produksjonen. Flere mindre bakere har begynt å importere deig, skillingsboller, rundstykker og småbrød til en pris som er omtrent lik norske råvarepriser. Da slipper de arbeidet med baking og steking. Bakerne kan i praksis ikke importere korn eller mel fordi det er for høy importavgift på disse varene for å beskytte norske bønder. TRAGISK Geheb påpeker at utenlandske konkurrenter har stordriftsfordeler, billigere arbeidskraft og rimeligere råstoff, og han hevder at ordningen med prisutjevning ikke virker lenger. - Det forferdelige er at det landbruket vi egentlig skal beskytte vil miste salg av råvarer når bakeribransjen nå begynner å importere og ferdigstekte varer, sier Geheb. Høye tollmurer gjør at det ikke lønner seg å importere utenlandsk matkorn. Det påvirker i første omgang ikke bøndene at melomsetningen i Norge går ned på grunn av større import av ferdigvarer og halvfabrikata. 40 prosent av matkornet er importert, og det er denne delen av kornet det vil bli skjært ned på først, selv om det av kvalitetsmessige grunner alltid er behov for noe utenlandsk korn. - Kornbøndene befinner seg på Østlandet og i Trøndelag. Kornpolitikken går derfor ikke til distriktsutvikling, men er en kynisk politikk som gir noen få, store bønder med få ansatte sugerør i det offentlige systemet, sier Geheb. (Se egen sak om prissystemet for korn.) Geheb tror at etterspørselen etter korn i Norge kan falle så mye at det rammer norsk korn. Det vil skje hvis bakerne i stort format begynner å importere deig til vanlig brød eller halvstekte brød. Og det begynner å skje nå. Kornomsetningen i Norge kan bli halvert. - Det er forferdelig å ødelegge vår matkultur ved å importere halvferdige varer, men vi må overleve, sier bakernes fremste talsmann. - Syndefloden vil skylle over oss når vi blir medlemmer av EU hvis ikke landbruksproduksjonen og næringsmiddelindustrien får lov til å omstille seg, sier Geheb. Han viser til at det koster 3,50 til 4,00 kroner kiloen for mel i Norge. I Tyskland er prisen 1,50 kroner, mens den er enda lavere i Polen. Gjær og fett/margarin er også rimeligere i utlandet, men også disse varene møter toll inn til Norge. Økonomisk Rapport skrev i forrige uke at eksperter forventer at næringslivet kommer til å flagge produksjon ut til de nye EU-landene. Otto Geheb sier at Polen har menneskelige og industrielle ressurser som gjør det fristende for bakerne å flagge ut bakeriproduksjon dit og importere produktene som ferdigvarer eller halvfabrikata. Geheb mener at bransjen har klart seg så langt fordi bedriftene er blitt mer moderne og rasjonelle enn ellers i verden, og fordi de har vært kreative når det gjelder produktutvikling. Alle harryhandlere i Sverige har sett at brød er dyrere i Sverige og utvalget er dårligere. Geheb sier at norske bakere også har bedre logistikk enn svenskene. I Sverige har supermarkedene mange leverandører av brød, i Norge er det en eller få som leverer til en kjede. Den siste trenden er åpne bakerier, der du kan snuse inn duften av varene og kjøpe dem varme. Likevel viser importstatistikken at norske bakere er i ferd med å møte veggen. Og eksport kan bransjen glemme med norske råvarekostnader, selv om det finnes et unntak (se egen sak). Ifølge markedsdirektør Ivar Hald i Norgesmøllene er melprisen i EU rundt 40 prosent rimeligere enn i Norge. Hald sier at WTO- og EØS-avtalen forbyr Norge å gi bakerne refusjon på toll på kornprodukter som går til eksportvarer. Tollen skal beskytte norske kornbønder. Det er et åpent spørsmål om det norske bønder tjener av penger og arbeidsplasser på beskyttelsen oppveier det bakerne taper til utenlandske konkurrenter og manglende eksportmuligheter. Så her er det bøndenes lobbystyrke og historikk som er bakeribransjens største fiender. Hald tror at stigningstakten i import av bakerivarer vil dobles, til en årlig vekst på 30 prosent hvis norsk melpris skulle gå ytterligere ti prosent opp i forhold til EU-nivået. - Vi ønsker en prisutjevning mot europeisk nivå. Da kunne vi importert mer korn til norske bakere og trygget flere arbeidsplasser, sier Hald, som er direktør i en bedrift eiet av norske bønder. STRATEGI Nisjestrategiene florerer i bakeribransjen og nye butikkonsepter utvikles. «Shop in shop» har etter hvert blitt en vanlig syn, der utsalg for brød og kaker dukker opp i andre butikker. Andre spesialiserer seg produktmessig, enten de blir nisjebedrifter for lokalmiljøet eller satser på å være underleverandører av spesialprodukter til store leverandører. Antall bakeriutsalg har faktisk økt. Det er en særnorsk utvikling, der brød koster fra fem til 35 kroner. Geheb regner med at vi snart får se små brød beregnet på husstander med en person. Anders Vangen i Baker- og Konditorbansjens Landsforening sier at det neste kan bli at bakeri- og konditorutsalg vil definere seg selv som en del av kafékulturen og endre åpningstidene. - Bransjen har klart å beholde yrkesstoltheten, sier Vangen, som forteller at næringen er i ferd med å etablere et baker- og konditorlandslag for å bevare yrkesstoltheten. Men bransjepolitisk satses det beinhardt på ett kort: Å få rammevilkårene endret. - Vi vil ha råvaretilgang på linje med konkurrentene ute, sier Otto Geheb, vel vitende om at den enes død er den andres brød.
KJØPEPLIKT Bøndene blir gjennom det årlige jordbruksoppgjøret garantert en bestemt pris for kornet (målpris). De er også garantert å få levert alt matkorn de produserer forutsatt at kvaliteten er i orden. Felleskjøpet, som har oppgaven som markedsregulator, har plikt til å kjøpe det kornet som leveres. Felleskjøpet selger kornet videre til møllene, i teorien med en tapsrisiko, i praksis går dette som smurt. For tiden dekker norsk matkorn cirka 60 prosent av behovet. Resten importeres, men fordi utenlandsk korn er billigere enn norsk, er tollen på importkornet så høyt at det blir like dyrt som det norske hensyntatt kvalitet. Noen ganger i året fastsettes det kvoter for importkorn med lavere tollsatser enn de vanlige satsene. Kvotene auksjoneres ut til kjøperne.
Bakeribransjen i tall Industriproduksjon: 7,5 mrd. kroner. Filialbakere: 2,5 mrd kroner. Dette er bakeriutsalg.
KJØPEPLIKT Bøndene blir gjennom det årlige jordbruksoppgjøret garantert en bestemt pris for kornet (målpris). De er også garantert å få levert alt matkorn de produserer forutsatt at kvaliteten er i orden. Felleskjøpet, som har oppgaven som markedsregulator, har plikt til å kjøpe det kornet som leveres. Felleskjøpet selger kornet videre til møllene, i teorien med en tapsrisiko, i praksis går dette som smurt. For tiden dekker norsk matkorn cirka 60 prosent av behovet. Resten importeres, men fordi utenlandsk korn er billigere enn norsk, er tollen på importkornet så høyt at det blir like dyrt som det norske hensyntatt kvalitet. Noen ganger i året fastsettes det kvoter for importkorn med lavere tollsatser enn de vanlige satsene. Kvotene auksjoneres ut til kjøperne.
Bakeribransjen i tall Industriproduksjon: 7,5 mrd. kroner. Filialbakere: 2,5 mrd kroner. Dette er bakeriutsalg.
Saken fortsetter under annonsen
| IMPORT AV BAKERVARERE | |
1994 | 500 mill |
2003 | 1250 mill |
| Kilde: Norsk Institutt for Landbruksforskning | |
| Bransjestruktur | ||
Markedsandel | Kommentar | |
| Bakers (inkl. Bakehuset) | 26 % | Eiet av Orkla |
| Din Baker | 19 % | Innkjøpsorganisasjon for 90 bakerier |
| Brød og Kaker | 6 % | Ti mellomstore bakere |
| Goman | 5,5 % | Selvstendig bakeri |
| Mesterbakern og Gudesen | 3,5 % | Selvstendig bakeri |
| Bransjen består av fire store, landsdekkende kjeder og cirka 360 mindre bedrifter. (Lompe- og lefsebakerier er ikke medregnet). Kilde: Baker- og Konditorbansjens Landsforening | ||
