Årets styremester

Styredoldis Nils B. Gulnes kåres til Årets Styreleder 2002 for snuoperasjonen i Bohus, og vinner prisen foran et kjendisbeite av styregjengangere.

Det var et sterkt knippe av styrekjendiser som gikk til finalerunden under årets Norgesmesterskap i styrearbeid, som fikk sin endelige avgjørelse i et sobert møterom på Aker Brygge i Oslo.

For hva sier du om styregjengangere som Leif Terje Løddesøl (Wilh. Wilhelmsen) , Bjørn Rune Gjelsten (Voice ASA), Brit K. S. Rugland (Figgjo AS), Bengt Thuresson (i børskometen Norkom ASA), Olav Kjell Holtan (Ekornes ASA) og styreedderkoppen Jan Christian Opsahl (Tandberg ASA).

I finaleheatet figurerte også en «dark horse», den langt mindre profilerte styreleder Nils B. Gulnes i møbelkjeden Bohus AS.

Den godt voksne outsideren (66 år!) gikk seirende ut av spurtduellen, hårfint foran Bjørn Rune Gjelsten og Brit K. S. Rugland, som var med på oppløpssiden.

- Jeg er meget overrasket. Det er helt utrolig. Og jeg skjønner det vel egentlig ikke. Vi har vært opptatt av å holde oss i bakgrunnen. Det er Bohus-merket som skal synes, butikkene og produktene, ikke kjedeorganisasjonen som står bak. Men jeg tar det som en stor ære, på vegne av alle de dyktige kremmerne i Bohus-kjeden, sier Nils B. Gulnes, som tar sjansen på å motta prisen som Årets Styreleder 2002.

INGEN MØBELEKSPERT

For drøye to år siden, våren 2000, ble Nils B. Gulnes headhuntet til jobben som styreleder i Bohus AS.

Først måtte han presentere sitt kandidatur på selskapets generalforsamling, som stemte ham inn i styrelederstolen.

- Jeg kunne ikke noe om møbler. Men jeg hadde lang erfaring fra næringslivet. Og så hadde jeg tid.

Tiden skulle vise seg å komme godt med.

Året i forveien hadde Gulnes sluttet som adm. direktør i oljeselskapet Amerada Hess Norge AS etter å ha ledet selskapet gjennom nesten femten år.

Han hadde rundet 64 år, og hadde en romslig pensjon som hadde gjort det mulig å ri bekymringsfritt inn i solnedgangen og nyte livet til fulle.

- Jeg kunne ha lagt inn årene, og spilt golf mener du? Jeg var litt for ung til å pensjonere meg, sier Gulnes.

Gulnes gikk fra jobben som toppsjef i oljeselskapet, og inn som advokatfullmektig i selskapet som i dag heter Advokatfirmaet Grette. På advokatkurset gikk han sammen med advokatspirer i 20-30 årsalderen. Litt av en overgang. Fra toppsjef i til «yngstemann».

Nå må det straks sies at han ikke er helt ute av Amerada Hess. Der er han nå styreleder.

Men Gulnes fikk frigjort tid som han hadde lyst til å bruke både i sin ferske advokatpraksis og på styrearbeid. Og det var da hodejegeren viftet med Bohus-vervet.

- Du hadde ikke peiling på møbler. Bekymret ikke det deg?

- Nei, overhodet ikke. Det er spennende å gjøre noe helt annet. Jeg har alltid trodd på å gjøre nye ting. Og møbler er så langt unna olje som det gikk an. Det er nok av folk som kan møbler i Bohus-styret. Det var ikke det som var problemet i Bohus.

KOMPLETT KAOS

I en alder av 64 unge år, «When I’m 64», møter Nils B. Gulnes sin vanskeligste oppgave noensinne.

Bohus er en såkalt frivillig medlemskjede som organiserer 61 møbelforretninger Norge rundt. I fjor omsatte Bohus-systemet møbler og interiør for 2,2 milliarder kroner, og har en markedsandel på 21 prosent. Selskapet Bohus AS eies av medlemsbedriftene.

Den ferske styreleder Gulnes hadde fått vite at alt ikke bare var velstand i møbelkjeden. Men problemene skulle vise seg å være ti ganger verre enn hva han hadde forestilt seg. Her var det ikke snakk om å sitte godt i noen styrelederstol, og dampe feite sigarer med magebelte på.

- Hadde jeg visst hvordan det sto til, ville jeg aldri ha tort å ta oppgaven. Det var skikkelig krise. Det var bare å brette opp ermene og begynne å jobbe. Heldigvis hadde jeg tid.

Tidlig i 2000 hadde selskapets adm. direktør sluttet, og finansdirektøren ble konstituert i stilling. Den samme våren hadde Bohus innført nye og topp moderne datasystemer.

It-løsningen skulle vise seg å bli starten på et fryktelig mareritt.

Møblene hopet seg opp på Bohuskjedens 20.000 kvadratmeter store sentrallager på Fjeldbo. Butikker og kunder ble mer og mer fortvilte, de fikk ikke de møblene de hadde bestilt. De ansatte på kjedekontoret var selvfølgelige like fortvilte.

Og det ble ikke noe bedre av at det rådet full strid om selskapets videre strategi.

I styrerommet møtte Nils B. Gulnes to fraksjoner som sto steilt mot hverandre. Den ene siden ivret for langt sterkere sentralstyring, og ville styre Bohus-konsernet mot børs. Den andre fraksjonen ville gå motsatt vei, og ville tilbake til større grad av frivillighet.

- Styret fungerte ikke i det hele tatt. Det var ikke noe moro i det hele tatt. Striden var i ferd med å sprenge hele kjeden. Jeg måtte ta time-out, sier den eksterne styrelederen.

I juni 2000 inngikk de to fraksjonene et forlik, og ble enige om å utvikle selskapet etter en frivillighetsskole.

- Siden da har styrearbeidet gått prikkfritt. Bohus er det morsomste styrevervet jeg har hatt.

BAKOVERSVEIS

Det skal ikke så mye fantasi til for å skjønne at It- og logistikkproblemene etter hvert satte sine spor i regnskapene.

Det blir sjelden bra butikk når lageret flyter over samtidig som kundene slett ikke får sine bestilte møbler.

- Vi måtte gå til banken, Den norske Bank (DnB) og legge kortene på bordet. Det var skikkelig krise. Banken fikk nok bakoversveis. Vi ba banken sette sine beste folk på å følge opp Bohus-engasjementet. Og vi fikk nødvendig tillit.

Det var neppe noen ulempe at Nils B. Gulnes har hatt lang fartstid som banksjef i forløperen til DnB, daværende Den norske Creditbank (DnC), riktignok med ansvar for bankens oljeengasjementer. Men kontakter hadde han jo fortsatt i banken han jobbet for gjennom en 12-års periode fra 1973 til 1985, da han ble hentet over til toppsjefsjobben i Amerada Hess.

Sommeren 2000 dedikerte DnB to mennesker til å følge opp Bohus, som i en periode ble regnet som et av bankens vanskeligste og mest utsatte engasjementer.

Stablene av ubetalte regninger hadde hopet seg opp. På et tidspunkt skyldte Bohus-konsernet sine leverandører 90 mill. kroner, og så mye som 60 millioner av leverandørgjelden hadde forfalt. Og Gulnes og Bohus kunne ikke gjøre opp for seg der og da.

Den konstituerte Bohus-direktøren ble sykmeldt, og Bohusstyret fikk ansatt Stein H. Haugen som ny adm. direktør på rekordtid. En lykkelig ansettelse.

Haugen kom opp med idéen om å invitere alle viktige leverandører til et møte på Olavsgaard for å fortelle om hvordan Bohus-kjeden har tenkt til å komme ut av uføret. Leverandørene ble med videre, og har fått betalt for det.

Kriseåret 2000 ble gjort opp med et underskudd for Bohus-konsernet på 50 mill. kroner.

SNUOPERASJON

- Jeg hadde aldri opplevd makan. Jeg var fullt forberedt på at dette kunne ende i skifteretten, sier Nils B. Gulnes i dag.

Men Bohus fikk banken på lag, ble enige om ny strategi, satte inn ny ledelse, og fikk medlemsbedriftene til å skyte inn 12. mill. kroner i frisk aksjekapital.

- Hele vitsen med et kjedekontor er at medlemmene skal tjene mest mulig penger ute i sine butikker, erklærer Gulnes, som har vært med på å snu alt som kan snus.

Bohus avviklet sitt gigantiske sentrallager på Fjeldbo, og solgte unna møblene på storstilte lagersalg. I stedet ble det opprettet frivillige regionlagre. Bohus AS eide også en rekke butikker helt eller delvis. Disse er nå solgt ut. Kjedekontorets administrasjon er redusert fra 105 til 25 ansatte, men alle overflødige har fått hjelp til å komme over i nye jobber.

Bohus-administrasjonen har flyttet ut av sine storstilte lokaler, og leid seg inn i langt mer beskjedne lokaler på Økern i Oslo.

Mens det stormet som verst i Bohus-systemet banket det faktisk nye medlemmer på døren, og gjorde det klart at de trodde på kjedens nye ledelse og strategi.

Bohus-konsernet gikk ut av 2001 med 10 millioner i minus, en markant forbedring i forhold til kriseåret 2000. Og her er det tatt høyde for alle omstillingskostnader. Ser vi på hele Bohus-systemet under ett, med både kjedekontor og medlemsbedrifter, har Bohus gått fra minus til pluss samtidig som kjeden har forsvart sin markedsposisjon. I år styrer Bohus AS mot et plussresultat på 10 mill kroner.

- Nå er Bohus friskmeldt, sier Nils B. Gulnes, som nå også får tid til å lære seg litt mer om møbler og møbelbransjen.

PÅ GULVET

La du turen innom Bohus Vinterbro i august i år kunne du faktisk ha støtt på en smilende, eldre herre, som ville hjelpe deg til å gjøre et godt møbelkjøp. Nils B. Gulnes ønsket seg erfaring fra butikkgulvet, og allierte seg med en av butikkens erfarne medarbeidere for å sikre at hans manglende fagkunnskap ikke skulle gå ut over kunden.

- Jeg skal ikke prøve å gjøre det til en ny karriere, forsikrer han oss.

Gulnes har begynt å reise Norge rundt for å besøke Bohus-butikker, og håper på å rekke rundt til alle de 61 som i dag viser ansikt gjennom Bohus-logoen, som er en av landets mest innarbeide merkevarer.

- Det har stått forbausende lite om Bohus-krisen i mediene?

- Ikke et eneste ord. Det er jeg skikkelig fornøyd med. Vi har hatt en usedvanlig lojal stab som har holdt tett. De færreste har vært klar over hvilke problemer vi har vært oppe i. Det har gitt oss arbeidsro til å løse problemene underveis, og komme oss ut av marerittet.

KATALYSATOREN

- Hvilken rolle ønsker du å spille i styrerommet?

- Katalysatoren. Jeg ønsker å være den som får folk til å fungere sammen. Den som hjelper med å få prosessene til å gå. Jeg er opptatt av at det skal være en hyggelig tone, selv om folk er uenige. Jeg er opptatt av å få styret til å jobbe mot et felles mål.

- Hva kan du tilføre styrearbeidet?

- Åpenhet. Ærlighet. Jeg tolerer ikke skjulte agendaer.

- Det er ikke så mange kvinner i Bohus-styret, faktisk ikke en eneste en...

- Foreløpig ikke. Men de kommer. Vi har mange dyktige kvinnelige ledere blant medlemsbedriftene våre. I administrasjonen er det 50/50 med kvinner og menn.

- Hva synes du om regjeringens trussel om kjønnskvotering inn i styrerommene?

- Tullete. Tvang er ikke noen god idé. Men jeg er opptatt av at det skal være mangfold, en god blanding av kjønn og alder. Og jeg tror på kvinnene. De kommer. Det kan i hvert fall ikke skade å få flere kvinner inn i bedriftsstyrene. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de stiller med forskjellig bakgrunn, og tenker ofte annerledes enn menn..

- Styreformann eller styreleder? Hvilken tittel fortrekker du?

- Styreformann er en grei tittel, enten du er kvinne eller mann, innrømmer Gulnes, selv om aksjeloven har byttet ut styreformann med styreleder.

Nils B. Gulnes påstår at han ikke sett en eneste episode av realityserien Big Brother. Bohus leverte møbler til første runde av Big Brother, og møblene, de ble brukt...

- Jeg har hørt om det, ja. Men det er en sak for administrasjonen. De er kommet til at dette skal vi ikke gjøre igjen.

Om snaue to uker runder Nils B. Gulnes 67 år, men har ingen tanke om å pensjonere seg.

- Nei, jeg tror jeg kan holde på noen år til. Så lenge helsen holder, er det ikke noen grunn til å legge inn årene, sier Gulnes, som i år faktisk har fått to nye styreverv; i Oslo Teknopol og i børsnoterte TGS Nopec ASA.

Uten den ringeste hjelp fra Senioraksjonen til Rolv Wesenlund & Co.

Dette er Årets Styreleder

Prisen Årets Styreleder ble opprettet for å inpirerer til godt styrearbeid, og synliggjøre eksempler fra norske aksjeselskaper,

Prisutdelingen gjennomføres i 2002 som et samarbeid mellom Styreinformasjon, Hartmark Consulting Og Ernst & Young.

Juryen har i år bestått av: Anne Carine Tanum, Aud Sanner, Grete Faremo, Gry K. Gautneb, Tormod Hermansen, Erik Gudbrandsen, Rabbe E. Lund, Nils-Andreas Wulfsberg og Gunnar Eckbo.

Det er i år tredje gang prisen deles ut, og prisen overrekkes torsdag 3. oktober på Hotel Continental.

Dette er Årets Styreledere
2000 - Svein S. Jacobsen
2001 - Reidar Lund
2002 - Nils B. Gulnes