Applaus for Opera

Det eksisterer allerede et Opera-bygg i hovedstaden, et grått bygg ved Akerselva som har lite til felles med det planlagte milliardbygget i Bjørvika. Innenfor veggene i bygården har 120 ansatte allerede inntatt scenen og mottatt trampeklapp for sin nettleser.

Bill Gates ville ha sin nettleser i det nye flaggskipet til Nokia, fremtidstelefon 9210. Finske Nokia ville ikke det. Verdens største produsent av mobiltelefoner valgte nylig nettleseren til det norske selskapet Opera Software. Tidligere har Nokia brukt nettleseren Explorer fra Microsoft.

- En prestisjeavtale med mer symbolsk enn økonomisk verdi på kort sikt, kommenterer Jon S. von Tetzchner tørt. Hva avtalen vil bety rent økonomisk, er for tidlig å si. Men Opera får betalt for hver enhet som blir solgt. Lanseringen av Nokias 9210 er en følge av en avtale Opera i fjor inngikk med selskapet Symbian, selskapet som står bak fremtidens operativsystem for bærbare terminaler. Eierne av Symbian er Nokia, Ericsson, Motorola, Panasonic og Psion som representerer 70 prosent av verdens mobilmarked.

Målet er å få den norske nettleseren på innsiden av flere mobilmodeller fra Nokia og andre leverandører. Hvis nettleseren blir en suksess i Nokia, kan den fort bli foretrukket i nye mobilmodeller fra de andre mobilprodusentene. Von Tetzchner er hemmelighetsfull, men sier at han håper å hale i land flere kontrakter om «kun kort tid».

- Vi jobber nå med flere konkrete avtaler. Men jeg vil ikke spekulere i resultatene ennå. Det viktigste er å levere produktene til de allerede eksisterende kunder slik at de blir fornøyde, sier von Tetzchner.

STÅR STØTT

I løpet av fjoråret ble det inngått en flere strategiske avtaler med internasjonale teknologiselskaper. Opera sikret seg i fjor det franske satellittselskapet Canal + som kunde, en avtale som er verdt 80-100 millioner over en fireårsperiode. Selskapets TV-bokser skal i fremtiden inneholde Operas nettleser, noe som vil føre til at millioner av mennesker i europeiske hjem kan surfe på nettet og motta annen informasjon via fjernsynet. Opera har inngått en strategisk avtale med søkemotoren Google, og det norske programvareselskapet har laget en bokmålsversjon av sin berømte Internettleser.

Opera er den eneste norske it-aktøren som blander seg inn i den internasjonale kampen om herredømme over morgendagens håndholdte pc-er og mobiltelefoner. Opera står støtt etter nådeløs utrenskning blant nykomlingene i Internett-økonomien det siste året. Toppsjef von Tetzchner sier at mye viktig arbeid er gjort, men at det er ennå et stykke igjen å gå. Nå skal det blant annet høstes økonomiske frukter.

FREMOVER – I ALLE RETNINGER

Von Tetzchner og hans selskap satser i flere retninger.

- Den sterkeste veksten skjer i mobilmarkedet. En stadig større del vil ha internettaccess på sin mobiltelefon. Markedet har ikke tatt av - ennå, men vi har jobbet langsiktig og posisjonert oss for veksten. På tv-markedet er vi allerede inne via avtalen med Canal +, sier von Tetzchner. Han røper at hans selskap også jobber for å få et bein innenfor bil- og flymarkedet. I dette jomfruelige markedet kan det for eksempel være snakk om å levere innhold til skjermer som blir plassert foran passasjerene i baksetet på bilen eller i et flysete.

Talemarkedet er også et spennende marked for Opera. Og da snakker vi om mobiltelefoner som klarer langt mer avanserte oppgaver enn å ringe et telefonnummer etter at eieren har sagt hvem den skal ringe til.

- Vi har begynt å jobbe med sammenkobling av visuell informasjon og tale. Talegjenkjenningen kommer til å bli mye bedre. Sammen med it-gigantene IBM og Motorola arbeider Opera med å sette standard for talebaserte nettlesere. I fremtiden håper Opera at folk kan styre mobiltelefonen sin ved å gi kommandoer med stemmen.

LIVSVERKET PÅ BØRS

Mye skryt og strategisk viktige avtaler til tross, Opera er foreløpig ingen økonomisk suksess. I 2000 omsatte nettleserselskapet for omkring 25 millioner kroner, og gikk med et underskudd på 13 millioner. Tallene fra fjoråret er ikke klare ennå, men viser heller ikke overskudd. I en emisjon i fjor fikk selskapet inn 30 millioner kroner, noe som verdsatte Opera til 1,2 milliarder kroner. Det var mange som mente Opera-sjefene var gale da de for noen år tilbake takket nei da et stort firma som ville kjøpe dem for 100 millioner kroner. Kanskje var de ikke det.

Von Tetzchner har ikke hastverk med å komme seg på børs. Foreløpig har selskapets ledelse avvist alle fremstøt fra meglerbransjen på å børsnotere livsverket deres fordi de vil ”komme videre med selskapet først”.

- I en optimal verden har vi et løpende overskudd før vi går på børs. Vi ønsker ikke å bli en spekulasjonsaksje, derfor må noteringen være basert på resultater, ikke bare på potensielle fremtidige muligheter, sier administrerende direktør. Han mener at en børsnotering, trolig i løpet av neste år, vil gi best avkastning for investorene. I dag eier fremdeles gründerne om lag 70 prosent av Opera Software.

Nedturen i it-bransjen har også påvirket Opera. Prosjekter de jobbet med er kansellert eller forsinket. Blant annet skulle Ericsson lansere en trådløs skjermtelefon med deres nettleser, og det var flere prosjekter på gang med Motorola som ikke ble noe av. Men Opera kom seg igjennom de turbulente tidene uten oppsigelser, og har nå begynt å ansette flere personer igjen. I dag har selskapet 120 ansatte fra 17 ulike nasjoner.

KULTSTATUS

Hemmeligheten dreier seg altså om en nettleser. Et dataprogram som setter brukeren i stand til å lese informasjon på Internett. Forskjellen på Opera og de mange «dåttkåmm-luftslottene» er at dette selskapet har et produkt å selge.

«Selskapets raske nettleser har fått kultstatus. Når markedet for nettlesere utvides fra PC til mobiltelefoner og andre håndholdte apparater, vil kundelisten til Opera bli stadig lengre», skriver Business Week. Før de fleste kjente til Internett, hadde nemlig von Tetzchner og partner Geir Ivarsøy skapt en nettleser som var raskere og tok mindre minne enn noen andre. Det amerikanske finanstidsskriftet Business Week og magasinet Time har gitt Opera, von Tetzchner og hans lille nettleser mye spalteplass. Business Week mener Operas «konservative» strategi har gjort selskapet levedyktig, og at selskapet nå er en seriøs utfordrer til Microsoft, Netscape og Openwave.

Mellom tre og fem millioner mennesker over hele verden bruker den norske nettleseren daglig. Kampen mellom det lille, norske nettleserselskapet og giganten Microsoft er blitt sammenlignet med Davids kamp mot Goliat. - Skrekkscenarioet er en situasjon der Microsoft kontrollerer folks hverdag. En ille situasjon for selskap som oss som ønsker å konkurrere, sier von Tetzchner. Han innrømmer at det har vært en tøff kamp.

- Det er ikke uten grunn at Microsoft har havnet i mange rettssaker. Men det er et godt tegn for oss at andre har gitt opp, mens vi henger med. Om fem år har vi en sterk posisjon i markedet dersom alt går etter planen. Å bygge stein på stein, er en del av hemmeligheten. Å tro at man er verdensmester er første trinn i nedoverbakken. Selv om vi har fått i stand en del avtaler, er ikke dette tidspunktet å ta en pust i bakken.