Annerledeslandet

Økonomisk Rapports Forventningsindikator avslører en ukuelig optimisme blant Ola og Kari. Nordmenn tror tydeligvis på uttalelsene om at vi virkelig lever i annerledeslandet! Mens pessimismen dominerer utenfor landets grenser, koser vi oss her på berget. Ingenting plager oss. Vi tror rett og slett ikke at global nedgang vil hindre oss i å ha det som plommen i egget. Nå viser Forventningsindikatoren at vi heller ikke kan forvente at vi - forbrukerne - tar innover oss den globale nedgangen i perioden som kommer.

- Indikatorene tyder på at man ikke kommer til å se et redusert privat forbruk den nærmeste tiden, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Einar Forsbak. Så da spørs det om den globale nedturen vil være med og redusere det norske rentenivået. Kanskje må sentralbanken igjen kjøle ned den norske økonomien ved å øke renten? Det tror ikke markedet. Markedet tror at den neste renteendringen er en nedgang.

Augustmålingen viser at forventningsindikatoren har økt med 4,4 poeng fra sist måling. Indikatoren, som er et uttrykk for det norske folks syn på den økonomiske utviklingen i tiden som har vært, og i tiden som kommer, slutter på 17.9 poeng. Noe som er en signifikant endring. Nå kan tallet lyve noe etter som det er svært vanlig at vi får en oppgang i augustmålingene. Når man justerer tallene for sesongvariasjoner viser tallene at oppgangen er noe mindre. Likevel kan det tyde på at vi ser et folk som er blir mer optimistisk. Ser man på tallene tilbake fra februarmålingen i 2000 har trenden vært negativ. Folk er blitt stadig mer pessimistiske. Muligens er augustmålingen et tegn på at denne trenden nå vil snu.

Feltarbeidet for målingen har denne gangen sammenfalt i tid med valgkampen, og det kan synes som om vi lar oss forlede av politikernes løfter. Vi tror på valgløftene. Nevnte noen godtroende?

TROR PÅ VALGLØFTER

- Det er oppsiktsvekkende at enkelte av tallene er så høye. Kanskje spesielt delindikatorene som viser utsiktene for egen økonomi og vurderingen av landets økonomi det siste året. Selv om sesongvariasjoner kan stå for noe av endringene, tror jeg at de økte forventningene for egen økonomi kan ha sammenheng med de valgløftene som er blitt gitt. Folk forventer at det vil komme lettelser i skatte- og avgiftsnivået, sier Forsbak i en kommentar til tallene. Når det gjelder synet på landets økonomiske situasjon, tror han dette er et uttrykk for at Norge fortsatt er i en særstilling ved at vi har sett så lite konsekvenser av de globale svekkelsene. Forsbak tror at valgkampen også har vært med på å løfte denne indikatoren.

- Det har vært veldig mye fokus på det store oljefondet, og jeg tror at signalene om at man skal bruke mer av disse pengene er reflektert i tallene, sier han.

Historisk sett er det små endringer når det gjelder indikatoren som viser folks forventninger til egen økonomi det kommende året. Delindikatoren endrer seg lite fra måling til måling, noe som både kan tyde på at folk har relativ god kontroll på hvordan den fremtidige økonomiske situasjonen kommer til å bli, men også at nordmenn de siste årene har hatt en rimelig solid økonomi. Mange har hatt penger i banken, samtidig som de sitter med nesten nedbetalte boliglån.

Folks oppfatning av hvordan økonomien har vært i året som gikk ligger stabil. Vanligvis går denne indikatoren kraftig opp i augustmålingen. Dette er den første augustmålingen siden 1993 at indikatoren holder seg noenlunde stabil. Nå har den falt jevnt siden augustmålingen i fjor, og er på det laveste nivået siden februar 1999. Den negative trenden det siste året kan nok relateres til et vedvarende høyt rentenivå.

MÅ PÅVIRKES

Til nå har vi altså vært annerledeslandet, men mye tyder på at dette ikke kan vare. Forsbak tror ikke at vi kan unngå den globale nedgangen.

- Etter denne positive målingen tror jeg at mange dessverre kommer til å bli skuffet i tiden fremover. Vi kommer nok til å få se virkningene av den internasjonale konjunktursvikten også i Norge, sier han.

Nå er ikke det bare negativt for forbrukerne dersom globale krefter får innvirkningskraft på den norske finanspolitikken. Det kan også bety en rentenedgang. Noe som vil hjelpe dem med mye gjeld. 21. august satte den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan igjen ned renten. Samtidig øker markedets forventninger om en rentenedgang i Norge. Signalrenten, tremåneders NIBOR, har falt fra rundt 7,45 prosent i slutten av juli til rundt 7,30 prosent i disse dager. Forsbak tror at vi vil få se en rentenedgang rundt årsskiftet.

Så får vi se hva som skjer på Norges Banks rentemøte 12. desember.

MER SPARING

Dersom folk fikk mer penger mellom hendene ville majoriteten benyttet det på reise og ferie - noe som er litt uvanlig ved augustmålingen. Etter å ha gjennomført sommerferien ser vi vanligvis at det er færre ønsker om å benytte nyvunnet kapital til akkurat dette. I år ligger dette tallet stabilt. Kanskje stemmer undersøkelsen Pulsredaksjonen skrev om i forrige nummer - som konkluderte med at syv av ti er lunkne til jobben. Muligens fikk ikke alle ladet opp batteriene i ferien.

Nå må vi legge til at det også er økning blant dem som ville ha benyttet ny kapital til enten å spare eller å betale ned på lån. Vanligvis ser vi en slik oppgang etter ferien, men årets oppgangen er betydelig større enn fjorårets. Den sesongmessige oppgangen kan muligens skyldes at folk har litt dårlig samvittighet etter å ha brukt for mange penger i løpet av ferien. Det er for sparing vi ser den største prosentvise oppgangen.