Alltid i angrep

Det er ikke ofte at jeg blir invitert på lunsj, men det ble jeg altså en vakker dag i april. Henvendelsen var offensiv og overraskende, og Stig Feyling fikk ballen pent inn, for å bruke en talemåte han forstår. Det er nemlig som spiss på Viking Feyling rendyrket den handlekraftige stilen.

- Det er tre grunner til at det er viktig med blest i pressen, forteller han idet menyen blir lagt på bordet, og ramser opp: Omtale er bra for omsetningen av aksjer i Bjørge ASA (og hans personlige økonomi, siden Feyling selv er aksjonær). Oppmerksomhet i mediene styrker lagånden og lokker ettertraktede ingeniører inn i selskapet. Dessuten får hele Norge vite at Bjørge er et teknologiselskap.

Solgte baby.

Feyling har hatt sjefs-plassen i mindre enn et halvt år, men mye har blitt gjort. Siden han kom fra stillingen som finansdirektør i samme selskap, var slagplanen lagt på forhånd. Det første Feyling gjorde, var å selge Nordcoat, selve byggesteinen i Bjørge.

- Vi ville kvitte oss med «kjeledress-stemplet». Det var altfor mange som gikk ut med stillas og malingsbøtter. De ga feil signaler. Vi har 250 ingeniører og doktorer med på laget, og det er dem vi skal fronte, sier Feyling, og bestiller laksetartar og lammefilet med røkt auberginepuré. Han velger en sofistikert linje innen mat så vel som business, skjønt Feyling flagger en fintfølelse overfor fotfolket som mistet sin arbeidsgiver.

- Jeg er glad og stolt over at ingen ble sagt opp, sier han.

Senere kommer det frem at han er vel så glad og stolt over inntjeningen på Norcoat. Bjørge kjøpte selskapet i 1997 for 20 millioner, og solgte det for 290 millioner. En gevinst på 270 millioner gir god grunn til å feire - og til å kjøpe nye selskaper. Allerede har Feyling kjøpt selskapet FPE (Fire Protection Engineering), til en pris han kan leve med.

- Vi betaler 100 millioner, forutsatt at FPE leverer en omsetning på 140 millioner kroner i år. Klarer de ikke det, blir kjøpesummen lavere, sier Feyling, og moser laksetartaren mellom sterke tenner. Ambisjonene er store. Han har også kjøpt Aker Kværners topside pumpevirksomhet. Målet er å bli størst innen brannbeskyttelse, og «ledende leverandør» på norsk sokkel.

Røkke er som Jesus.

Når Feyling snakker om selskapets strategiske trekk, sier han hele tiden «jeg». Det er åpenbart at han identifiserer seg med selskapet. Men er han like bevisst på hvordan han rep­resenterer selskapet?

Er det tilfeldig at han går i skjorte og mørk dress på en varm vårdag?

- Det skjuler mage og svettetokter, forteller han, og legger til:

- Jeg prøver å være representativ, men kan også være en skøyer.

- Hvordan da?

- Da Aker kjøpte 39,9 prosent av Bjørge - rett under 40 prosent for å slippe unna tilbudsplikten - spurte en journalist meg om hva jeg syntes om Røkke. Jeg svarte at han var litt som Jesus; jeg har hørt om ham, men ikke sett ham, sier Feyling, og tilstår at han var nervøs for reaksjonene i etterkant. Men han medgir at det ikke var det verste han kunne sagt. Det ville vært verre om han hadde sammenliknet Røkke med Djevelen, og sagt at hele transaksjonen luktet svidd.

Skriver gjerne autografen.

Stemningen over vårt lille bord er slett ikke verst, i alle fall langt bedre enn man kunne frykte. Jeg sier ikke stort, og han er sammensatt av like doser finans og oljeservice, som tradisjonelt ikke teller de festligste folkene i verden. Feyling mener at det kunne vært verre. Regnskap er enda kjedeligere enn finans.

- Tidligere var jeg revisor, og dagene gikk stort sett med til å stirre ut av vinduet. En dag satt jeg og så på at en tankbåt la inn til kaia i Stavanger. Det tok flere timer, og jeg bestemte meg for å finne på noe annet, sier han.

Som en handlingens mann brukte ikke Feyling så lang tid. Det var den dagen han traff kona si. Siden har han jobbet med finans, og blitt lei av å bli spurt om i hvilket av de ni Bjørge-selskapene han jobber.

- Jeg liker å si at jeg jobber i Bjørge ASA, sier han, og lar det skinne gjennom at han vil at det skal sammenliknes med Aker ASA som skal «skape verdier for alle involverte parter ved å bygge opp førsteklasses virksomheter». I tillegg ønsker Feyling seg flere Aker-selskaper på kundelista til sine egne selskaper. Det kunne kanskje la seg gjøre om det ble mer synlig at Bjørge var delvis eiet av Aker?

- Jeg hadde ikke lagt meg ned på gulvet og blånektet hvis vi byttet navn til Aker Technology, for å si det sånn, sier Feyling. Ingen kan si noe på ambisjonsnivået. Han ble norgesmester med Viking i 1979, og skal i norgestoppen med sitt selskap. Og blesten skal han takle. Feyling rabler ned navnet på en serviett, og avslutter:

- Jeg kan skrive autograf.