Aksjesparingen faller

Folk flest har gått glipp av den kraftige veksten på børsen. Aksjekursen økte med 48 prosent fjor, mens Norges Banks statistikk viser at husholdningene solgte aksjer for 2,1 milliarder kroner mer enn de kjøpte for. (Dette omfatter alle aksjer som er registrert i Verdipapirsentralen, hvor omtrent 90 prosent er børsnoterte aksjer).

Tall fra AksjeNorge viser at verdien av husholdningenes aksjer økte med 14,3 milliarder, til 44,1 milliard gjennom 2003, takket være kursstigning. Det gir en økning på 48 prosent, likt med hovedindeksen.

DELISTING

John Peter Tollefsen, som leder AksjeNorge, sier det viser at aksjesparere nesten har holdt stand gjennom året når vi regner i kroner. Antall hoder har derimot blitt kraftig redusert, fra 370.000 til 348.000. Tollefsen forklarer nedgangen med at mange bedrifter ble tatt av børs i 2003. Av disse hadde Nordlandsbanken og Bergesen d.y. flest privatpersoner som aksjonærer. Beregninger Tollefsen har gjort viser at delistingen av selskap ga et frafall på drøye 40.000 aksjonærer, mens det var en tilgang på 18.000 aksjonærer.

- Det tar tid å kompensere frafall av aksjonærer som skjer ved delisting av selskaper, sier Tollefsen.

Frafallet var størst i første halvår, mens beregningene til Tollefsen tyder på at det har vært en netto økning i vanlige folks aksjesparing i annet halvår, med en utflatning etter nyttår. Tollefsen tror husholdningens aksjesparing vil øke fordi folks kunnskap og interesse for verdiskapningen er stigende og fordi det vil bli mer privat pensjonssparing, og en god del av den vil skje i aksjemarkedet via fond.

Sjeføkonom Tormod Andreasen i Sparebank 1 Gruppen mener at folk fremdeles ikke har kommet seg etter de negative opplevelsene de hadde på børsen få år tilbake.

VINNERE

Folks viktigste aksjesparing skjer utenfor børs. Økonomisk Rapports beregninger viser at cirka 75 prosent av aksjesparingen skjer i unoterte aksjer. Verdien av husholdningenes totale aksjesparing økte med 10,3 prosent i fjor.

Sjeføkonom Andreassen tror at finanssparingen vil øke mer enn realsparingen (hus og hytte), og at vinneren vil være pensjonssparing fordi folks realinntekt øker og det vil gjøre dem mer i stand til å trygge sin fremtid. Graden av pensjonssparing henger også sammen med i hvilken grad folk tar innover seg at menneskets levealder øker kraftig og forlenger antall år som pensjonist. Aksjesparing vil også ta spareandeler.

Grunnfondsbevis er den spareformen som har økt mest det siste året. Andreassen påpeker at den politiske risikoen knyttet til folketrygdens nivå også gjør at folks langsiktige sparing øker. Politikerne valgte å ikke fondere trygden.

- Grunnfondsbevis har lavere risiko enn aksjer og gir høy gevinst, sier Andreassen.

Han sier det generelle bildet er at folk sprer sparingen sin, og det er fornuftig. Det er liten tvil om at lav rente er en viktig årsak til lav vekst i banksparing. Andreassen mener at Svein Gjedrem i Norges Bank kjører for aggressivt på lav rente.

- Vi trenger økning i bedriftenes investeringer, og det gjøres best ved at de får brede rammebetingelser, sier Andreassen og trekker spesielt frem nye avskrivningsregler.