34 nasjoner på Plaza

Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo strutter. Glir ikke særlig godt inn i bybildet mellom trafikkmaskiner og to- tre etasjes bygårder. Vet ikke helt hva slags norsk identitet det skal hvile seg på. Så er det da ikke spesielt norsk, på innsiden heller.

For hovedstadens største hotell summer av utenlandske stemmer, og det er ikke bare gjestene som snakker andre språk enn norsk. Av de rundt 500 fast og midlertidig ansatte på hotellet, er halvparten innvandrere.

TAMILSK OPPVASK

34 nasjoner er oppført på lønningslista til personalsjef Bjørg Vikskjold. Og i rengjøringstroppen er det utelukkende kvinner, så vel norske som utenlandske menn har for lengst valgt seg til andre deler av norsk arbeidsliv. Oppvasken domineres av tamilske kvinner Mens store innslag av kvinner fra Bangladesh, Thailand og Filippinene sikrer asiatisk håndlag med det øvrige renholdet.

På lageret er sjefen fra Kapp Verde og på kjøkkenet gjør japanske, danske, svenske og østerrikske kokker sitt til å sette en spiss på menyen.

Og altså: 28.etasje er Sole Eldorharfens territorium. Eller halvparten for å være helt nøyaktig. Eldorharfen er liten og mørk og snakker norsk med aksent. Har hotellfagbrev fra Chile og tar 13 -14 rom på strak arm. Og er glad for at den internasjonale hotellkjeden betaler henne 175.000 kroner i årslønn.

TRIVES

De mørke kvinnene gjør lite av seg. Sole Eldorharfen tar heisen rett opp i 28 etasje hver dag klokka ni. Får beskjed fra sentralen hvilke rom som skal tas og hvor det haster mest med å klargjøre for nye gjester. Ser kanskje en gjest på vei til frokost, venter på andre som sover lenge.

- Og så håper jeg alltid at jeg har snille gjester. Som ikke roter til så altfor mye på rommet med flasker og sånn. Æsj!. For det er tungt å re senger og skifte lakener. Derfor er det flott når gjesten er ryddig og kanskje ikke bruker minibaren en gang, sier hun og smiler litt ved tanken på at hotelledelsen vel ikke er helt enig i en sånn tankegang.

Sole Eldorharfen understreker at hun selvfølgelig ikke har hånd om hele etasjen alene. De er to stykker som deler 28.etasje mellom seg.

Men den andre som dukker opp mens vi er på visitt, er bare ekstrahjelp. Riktignok på tredje året i den samme jobben.

- Men det er helt O.K., sier vietnamesiske Minh Thu Le på feilfritt norsk og med smil fra øre til øre. Hun studerer webdesign til daglig, sier hun, og har mer enn nok med de tre-fire dagene i uka det kan være snakk om som lakenstrekker og romvertinne på Plaza Hotel.

- Om de trives ?

- Så absolutt, sier Eldorharfen. Selv om det er tungt, er miljøet godt og jobben bra å ha, sier hun og synes ikke hun kan kreve mer enn de 175.000 kronene hun får i lønningsposen.

TRIVES IKKE

Noen etasjer lenger ned finner vi en som absolutt ikke er enig. Polske Wieslawa Wasilkiewicz titter opp fra bøtter og spann og sier et kontant NEI!, når vi spør om hun trives i jobben sin. Selv om også hun smiler.

Wasilkiewicz har som kvinnene vi traff i 28.etasje også tittelen romvertinne, det vi tidligere kalte stuepike. Hun har ansvaret for å holde 13 - 14 rom i orden hver dag.

- Det er altfor tungt. Dessuten er det altfor dårlig betalt, sier kvinnen som har erfaring fra ni år i bank i Polen og utdannet innen regnskap.

Vi spør forsiktig om ikke det kanskje hadde vært bedre å bli i Polen med alt hva det innebar, men da får vår polske romvertinne frem glimtet i øyet.

- Det var den kjærligheten da, det går an å bli forelsket i Norge også, får vi høre og skjønner at det fortsatt ikke er alt som måles i penger eller hard valuta.

Wieslawa Wasilkiewicz har søkt drøssevis av jobber i Norge, i begynnelsen jobber som var relatert til utdanningen hennes. Men hun kom ikke så langt som til intervju en gang, når arbeidsgiver så at hun ikke var norsk. Nå tar hun hotellfagbrev ved siden av stuepikejobben, i håp om at det skal hjelpe henne vekk fra de tunge løftene i Hotell Plazas indre.

HOTELL - SAMMENBRUDD

- Om de er viktige for oss? Selvfølgelig, innvandrerne utgjør halve staben og er jo derfor særdeles viktige. Det sier personalsjef Bjørg Vikskjold ved Plaza Hotel. Hun har i alt 500 personer på lønningslista, hele 160 ekstrahjelp og altså halvparten fra andre land enn Norge.

Vikskjold er skuffet over norske myndigheters behandling av innvandrerne. Hun mener de burde lagt mye større vekt på språkopplæring, slik at ikke det hadde vært en barriere for å få en jobb. Selv har hotellet arrangert språkkurs for de ansatte, engasjert en egen lærer og gitt innvandrerne opplæring i arbeidstiden.

- Vi har folk fra svært mange land og vi er veldig fornøyd med den staben vi har, sier hun.

Bak resepsjonen ligger klubbkontoret. Der holder konserntillitsvalgt Jan Egil Molidalen hus. Han har bare godt å si om miljøet på Plaza Hotel.

- Her er det folk fra hele verden representert, det er et fantastisk spennende arbeidssted, sier han og mener at alle innvandrerne gir utelukkende positive effekter for hotellet. De har erfaringer fra andre land, de kan språk og de kan se tingene fra andre sider, sier han.

Så har han heller ingen mobbehistorier å vise til.

- Det hadde overhodet ikke blitt godtatt, verken av oss eller av ledelsen. Her behandles alle likt, og det vet alle, sier han. Molidalen poengterer at hotellet dessuten er fullstendig avhengig av alle innvandrerne.

- Vi hadde ikke hatt nubbesjans til å klare oss uten dem. Hvor skulle vi tatt folk fra da, spør han.