2003: «Renselsesprosessen» fortsetter

Konferansen brakte neppe frem noen nye ideer, men gir et interessant og oppdatert bilde av hva som skje på viktige områder og hva næringslivsledere i Europa er opptatt av for tiden – og som kanskje kan inspirere norske ledere når de skal sette agendaen for 2003. Det var spesielt tre temaer som opptok forsamlingen: EUs utvidelse og reformer, liberalisering og harmonisering av EUs energimarked, samt opprenskningen innen kapital og eierskap.

EU-reform øverst på dagsorden

- Utvidelsen kommer trolig for raskt. EU-landene burde i det minste tatt seg tid til å vedta de høyst overmodne reformene i EUs institusjoner før utvidelsen. Hjertesukket kom fra professor Laura Tyson, dean ved London Business School og tidligere leder for President Clintons Economic Advisory Council. Frustrasjonen over utviklingen i EU-samarbeidet de siste årene var til å ta og føle på.

Tyson advarte også mot at de rikeste EU-økonomiene vil få særlig stor belastning når nye medlemsland skal innlemmes, og at det stramme inflasjonsmålet på to prosent for hele Euro-sonen fører til at disse landene, spesielt Tyskland, må føre en ekstra stram politikk. EU-Kommisjonen var representert ved Mario Monti, og tilsvaret til de mange bekymrede røstene var at kravene om reform blir hørt og gjort noe med blant annet ved utvidelsen med ti nye medlemsland, stabilitetspakten som innebærer at spillereglene for EU-samarbeidet revideres, og ikke minst Konventets arbeid med en ny konstitusjon som skal gi raskere beslutningsprosesser.

Ericcsons toppsjef Michael Treschow og lederen for London-børsen Don Cruickshank var blant lederne som etterlyste «ånden fra Lisboa». I deres øyne har ikke EU klart å finne tilstrekkelig gode svar på den økonomiske krisen fordi nasjonalstaten fortsatt er for sterk, og motkreftene mot et felles indre marked er for mange. Treschow etterlyste en form for langsiktig «motkonjukturpolitikk» fra myndighetene side: Europa sakker akterut når det gjelder mer i utdanning, forskning og infrastruktur. Særlig i dårligere tider, må vi kunne investere mer på disse områdene, sa Treschow.

Mens lederne fra det «gamle» Europa og USA virket nedtrykt, var det tydelig optimisme å spore blant deltakerne fra EUs nye medlemsland. Det var få som tvilte på at EU under Danmarks formannskap ville være i stand til å bringe i land den historiske avtalen om medlemskap for de ti søkerlandene.

Europa på vei inn i naturgassalderen

- Nordiske energiselskaper som ønsker å etablere seg tyngre i det europeiske energimarkedet har nå sjansen, var en av meldingene fra panelet som omhandlet det europeiske energimarkedet. Amerikanske investorer er skremt etter erfaringene med Enron og andre energiselskapers satsing på handel og internasjonal ekspansjon, og ønsker for en stor del å selge seg ut av et Europa som fortsatt består av 15 nasjonale markeder som amerikanerne ikke helt forstår.

25. november ble EUs energiministre enige om en plan for liberalisering og harmonisering av EUs energimarked, som innebærer fritt valg av energileverandør for bedriftene innen juli 2004, og for privatkunder innen 2007.

Fremdeles er det mange åpne spørsmål vedrørende implementering av direktivet, men lederne fra hovedkonkurrentene Centrica (tidligere British Gas) og Ruhrgas var stort sett enige om hvilken vei dette ville gå. I likhet med liberaliseringen av kraftmarkedene i Storbritannia og Norge på 90-tallet, vil innføring av tilnærmet fri konkurranse i sluttbrukermarkedet føre til et kraftig marginpress med fall i sluttbrukerprisene. Det totale energiforbruket vil ikke øke, men konkurransen kan føre til endret sammensetning av energiforbruket. Naturgass kan utkonkurrere olje, kull og delvis også kjernekraft som kilde til strømforsyningen. Totalforbruket av naturgass i Europa kan øke fra 240 til over 400 milliarder kubikkmeter de neste ti årene, ifølge de siste beregningene. Men Ruhras og Centrica la heller ikke skjul på at det ville være nødvendig å utvikle nye kontrakt- og samarbeidsmodeller med gassprodusentene i Nordsjøen, Russland og Algerie for at distribusjons- og salgsselskapene på Kontinentet vil påta seg risikoen ved å utvikle dette markedet i et liberalisert konkurranseregime. I tillegg vil kjøperlandene satse på å utvikle flere leverandører av naturgass til Europa, bla. ved å investere i terminaler for mottak av flytende naturgass.

Renselsesprosessen
er ikke fullført

- Vi har kommet der vi er fordi vi har satset langsiktig og målbevisst på å bli enda bedre til det vi kan, sa L’Oreal-sjefen Lindsay Owen-Jones, et av selskapene som ble trukket frem som «The Stars of Europe». Vi har investert mye i forskning og utvikling, vi har investert i den tredje verden, og vi har fremfor alt investert i mennesker. Hver dag har jeg vært opptatt av å utvikle en følelse hos våre medarbeidere at de er vår viktigste ressurs, at de deler den sammen fremtidsvisjonen, og at de ikke skal gå rundt å være bekymret for å miste jobben. De stedene vi har vært tvunget til nedbemanne, har vi gjort mange øvelser for å gi medarbeide muligheter andre steder i konsernet.

Det var en tydelig engasjert Lindsey-Jones som både etterlyste både dømmekraft, etikk og visjoner hos dagens ledere:

- Vi må kaste på båten de urealistiske og kortsiktige visjonene. Men mer enn noen gang trenger vi visjoner som gir mening og angir retning, visjoner som kan inspirere, sa han til spontan applaus fra forsamlingen.

Applaus møtte imidlertid ikke investeringsbankene, som drøftet kapitalmarkedenes utvikling.

I en spørreundersøkelse i forsamlingen, sa over 50 prosent av deltakerne seg enig i at investeringsbankene i stor grad har mistet troverdighet i kjølvannet av børsskandalene det siste året. Bare noen få prosent mente at investeringsbankene ikke hadde tapt troverdighet.

Denne tillitssvikten kommer i en tid der investeringsbankenes levebrød har skrumpet radikalt. Det europeiske markedet for IPOs, dvs. børsintroduksjoner, utgjør i dag bare av 20 prosent av nivået i 2000, mens M&A-markedet, dvs. oppkjøp og sammenslåinger, utgjør en tredjedel av hva det utgjorde på det høyeste i 2000. Mens børsene vakler videre, anslås det at omfanget av såkalte Private Equity-investeringer har vokst til over 700 milliarder euro i Europa.

Selv om noen indikatorer kan peke i retning av at aksjemarkedet er på vei oppover, var det flere som trakk frem forhold som kan gi flere års stagnasjon på børsene. Arbeidet som pågår for å etablere et felles sett av spilleregler under overskriften «Corporate Governance» er svært sentralt for å gjenskape tilliten. Viktige stikkord er her å sikre valg av uavhengige revisorer, uavhengige styremedlemmer, opplysningsplikt, mv.

- Men lønner det seg å være «ren» og transparent, ble det spurt til slutt?

Svaret ligger kanskje i nye tall som viser at selskaper med et godt omdømme og en tydelig og åpen praksis når det gjelder Corporate Governance i dag tiltrekker seg større oppmerksomhet og lojalitet hos investorene enn sammenlignbare selskaper. Det skulle vel bare mangle.