200.000 frykter arbeidsledighet

Vi tror at det først og fremst er arbeidsløsheten og utviklingen i den som har skyld i det fallet vi nå ser. Og ledigheten stiger fortsatt, og dermed også frykten for å miste jobben. En undersøkelse vi har foretatt, viser at det er omtrent ni prosent av hele arbeidsstokken, eller så mange som 200.000 personer som er bekymret for jobben sin i året som kommer. Det er svært mye, sier Hyttnes. Men han mener at det ikke er så merkelig at folk frykter at jobbene skal forsvinne. Kommunesektoren har hatt problemer med å få budsjettene i balanse, Telenor omstrukturerer og eksportindustrien har tunge tider.

- Dersom vi foretok denne undersøkelsen i dag, ville vi nok fått et enda større tall. Så summen er at vi tror at usikkerheten er primærfaktoren her. Vi har regnet ut at nordmenn aldri har vært rikere enn i øyeblikket. Og lønnsoppgjøret var historisk godt. Hadde det nå vært lyse framtidsutsikter, tror jeg at vi hadde fått en skikkelig kjøpefest frem mot jul. Men nå tyder det meste på at vi ikke får det, sier Hyttnes.

Han tror at en annen mulig grunn til de negative tallene denne gangen kan være at målingen ble tatt opp i en periode hvor det var usikkerhet rundt statsbudsjettet. Og at dette kunne ha vært en medvirkende årsak ettersom usikkerhet genererer usikkerhet. Men han presiserer at dette nok er en mindre faktor.

BOLIGOMSETNINGEN

Kredittveksten er stabil, så selv med den økte frykten for å ende opp som arbeidsledig er vi ikke blitt mer redd for å ta opp lån?

- Nei, det virker ikke slik så langt. Men analyser viser at kredittveksten på personmarkedet henger nøye sammen med boligomsetningen. Den har imidlertid holdt seg oppe til ganske nylig. Nå har den flatet ut, og det går litt tregere. Det vi tror, er at dersom boligmarkedet nå skulle falle, så vil det få betydning for kredittveksten. Her er det en veldig nøye sammenheng, avslutter Hyttnes.