Vi kan lande på månen for Stoltenberg

Verdensledende

Det er ingen hvem som helst som peker på hva som er mulig hvis det tilføres nødvendig kapital til økt forskningsinnsats. SINTEF-sjefen leder Europas fjerde største forskningskonsern innenfor oppdragsforskning.

SINTEF er verdensledende innenfor olje- gass- og CO2-renseteknologi. Institusjonen står bak mye av teknologien som skaffer oss olje og gass fra grunnen under havdypene. Unni Steinsmo og SINTEF vil bidra til følgende hvis regjeringen vil:

• Utvikle teknologi som gjør at vi kan lagre CO2 sikkert i Nordsjøen i tusener av år.
• Forske frem nye og effektive måter å fjerne CO2 på.
• Være med og legge grunnlaget for en milliardnæring innenfor klimavennlig teknologi og CO2-rensing.

Oljefondet

Steinsmo vil ha penger fra Oljefondet.

- Det er fullt forsvarlig å bruke 200 milliarder kroner av Oljefondet på 2000 milliarder kroner til et forskningsfond. Et første skritt bør være en satsing på 20 milliarder kroner over ti år på forskningslaboratorier. Vi trenger teknologigjennombrudd for å løse klimakrisen. Investeringene i forskning må økes kraftig, sier hun.

SINTEF-sjefen vil ha norske myndigheter på banen i langt større grad enn de er i dag.

- De kan ikke vente at næringslivet skal ta den risikoen det er å satse store midler på alternativ energi som foreløpig ikke er billig nok til at den er attraktiv å kjøpe. Solcelleindustrien er for eksempel fortsatt så dyr at den bare er interessant i land der energien subsidieres. Myndighetene må skape et marked, slik at bedriftene tør å satse. På den måten kan vi drive disse industriene fremover, sier hun, og tilføyer at det for næringslivet vil bety nye industrier der Norge kan være i front og der selskapene kan tjene penger.

Kritisk til Stoltenberg

- Det er svært alvorlig at det ikke investeres mer i forskning, vi kunne gjort store gjennombrudd, sier SINTEF-sjefen.

Hun er sterkt kritisk til at det ikke settes av mer penger til forskning på rensing av de miljøforurensende gassene.

- Jeg har ikke noen tro på at bruken av CO2-intensive energiformer vil gå ned drastisk i de nærmeste årene. Folk vil heller ikke slutte å kjøre bil eller redusere energiforbruket vesentlig. Derfor må vi utvikle effektive CO2-rensetiltak, og vi må utvikle nye fornybare energiformer raskt. Det haster, sier konsernsjefen.

Hun peker på paradokset i at det samtidig som klimakrisen melder seg med full tyngde ikke settes av noen økte midler til forskning for å rense CO2 eller til alternativ energi. SINTEF har egne laboratorier for å utvikle solcellestrøm, de tester ut materialene som brukes. Bølgekraftenergi og vindmøller til havs er testet ut i laboratoriene. Her kunne det satses mye mer, vi må ha forutsigbarhet og utholdenhet i satsingen, sier hun.

- For eksempel har ikke de norske forskningsmidlene til CO2-rensing eller alternative energiformer økt noe fra 2007 og til 2008. Det er veldig alvorlig, sier hun og legger til at vi er på jumboplass i Norden både målt i volum og prosent innenfor foskningsmidler til alternativ energi.

Milliardbutikk

SINTEF har i samarbeid med NTNU beregnet at verden trenger om lag 7500 renseanlegg for kull- og gasskraftverk innen år 2100 dersom vi skal unngå at den globale årlige gjennomsnittstemperaturen stigere med mer enn to grader. De har også beregnet verdiskapingen knyttet til et kommende CO2-fangstanlegg. En andel på én prosent av et slikt marked vil fram til 2100 gi en samlet omsetning på 240 milliarder kroner.

- Samfunnet vil få en god tilbakebetaling på pengene som investeres i forskning på dette feltet, sier Nils Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF.

CO₂-race

Selv om Unni Steinsmo har for store ambisjoner til at regjeringen vil være med på notene, er organisasjonen dypt involvert i forskning rundt CO2-håndtering. SINTEF og NTNU har inngått en avtale med Aker Kværner som innebærer at forskerne skal utvikle og teste mer effektive kjemikalier for fjerning av CO2 fra kraftverkseksos eller andre industrielle prosesser.

- Samarbeidsavtalen bidrar til å kvalifisere selskapet for leveranser av fangstanlegg for CO2 på verdensmarkedet. Med ny, kostnadseffektive teknologi kan det norske selskapet presse prisene ned og sørge for at CO2-fangst kommer i gang raskere, sier Nils Røkke. Ifølge deres plan skal et pilotanlegg stå ferdig i 2011 og et ferdig anlegg settes i gang i 2014.

Steinsmo mener at Norge ligger godt an i konkurransen med de utenlandske miljøene.

- Det er vanskelig å sammenligne direkte, fordi det kjøres så mange forskjellige løp. Det er for eksempel lettere å rense CO2 fra kull enn fra gasskraft. Videre er det forskjellige løp rundt lagringen av CO2, noen konksentrerer seg bare om rensingen, sier hun.

- Vi ser på oss selv som et tyngdepunkt når det gjelder CO2-teknologi. Det er ingen som har bygget noe fullskala CO2-renseanlegg i verden ennå, sier Nils Røkke. Vi håper at man i Norge vil se pilotanlegg på Mongstad og Kårstø allerede i 2009-2011.

I Europa skal det bygges 10-12 kraftverk md CO2-rensing innen 2020. For å bli ferdig til det, må de påbegynnes mellom 2014 og 2017.

I USA er det to forskningsmiljøer som i disse dager sluttfører byggingen av pilotanlegg for rensing av CO2. Andre steder i verden skjer det samme. Racet som er i gang koster utrolig mye penger. Resultatene vil bidra til store reduksjoner i klimautslipp, samtidig som det er en del av et lukrativt marked som i øyeblikket skapes.

Bush-administrasjonens «FutureGen»-prosjekt, som skulle vært ferdig i 2012, er foreløpig utsatt pga. kostnadsøkninger. Myndighetene vil ha inn større andel privat kapital. I tillegg har andre amerikanske selskaper kommet langt, uten at de har levert noe anlegg ennå.

Kårstø

I Norge er regjeringens mål at verdens første komplette CO2-renseanlegg skal stå ferdig på Kårstø i 2011-12, uten at noen leverandør er valgt. På Mongstad er AkerKværner ett av to selskaper som konkurrerer om å levere aminteknologi, samarbeidsav-talen med SINTEF/NTNU er et sentralt ele-ment Når det gjelder karbonatteknologi, pågår et arbeid med franske Alstom.

Før jul ble imidlertid tidsskjemaet for investeringsbeslutning forskjøvet for testanlegget på Mongstad, og det er betinget optimisme i forhold til at hele anlegget skal stå klart i 2014.

Betydelige summer

- En ting er å fremskaffe nødvendig teknologi, et annet moment er å skaffe den så billig at det kan la seg forsvare kostnadsmessig. I de landene der anlegg drives frem, går det offentlige inn med betydelig summer. Ellers ville ikke denne teknologien blitt drevet fremover. Kostnadseffektivitet kan ikke brukes som mål for de første anleggene, sier Nils Røkke.