«Trygg arroganse»

Hans egen forståelse av populismen var bakgrunn for denne påstanden. Aarebrot mener dette begrepet blir misbrukt, ja, han mener det er et totalt meningsløst begrep:

- Dette håpløse ordet vi bruker mot dem som har annerledes synspunkter enn de som gjelder - og som gjerne befinner seg et sted mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

GLEMT DIALOGEN

Man har glemt å føre dialog med dem som argumenterer for andre paradigmer, hevder Aarebrot, som særlig er opptatt av økonomenes rolle «fordi disse etter andre verdenskrig har overtatt den rollen juristene hadde under embetsmannsstaten».

- Den alternative substansen glimrer med sitt fravær. Det virker som man mener at det er nok at Erik Brofoss talte om dette i Stortinget på 50-tallet, utfordret statsviteren. Han vil ha større vekt på «opplysningstankegangen» fra embetsmannsstaten og anbefalte at sentralbanksjef Gjedrem fikk krav om et pedagogisk imperativ.

Aarebrot kritiserte også økonomene for å være for opptatt av rasjonelle, nyttemaksimerende individer, og for at de la for lite vekt på kultur og historie. Han hevder at den norske markedsaktøren har en annen profil (spart i bolig, ikke aksjer) og mener den kollektive hukommelsen er forskjellig i ulike land. Eksempel: Det tyske folk er hypersensitive for inflasjon - «førstegangsvelgerne i Tyskland husker 1929.

- I Tyskland ville det derfor ikke blitt noe problem med å innføre handlingsregelen. Nordmenn derimot husker lettere rundetider fra en titusenmeter i 1952 en hva de betalte i rente på huslånet i 1992.

Så Aarebrot oppfordret altså økonomene til å ta utfordringen på alvor og ikke forbli i sin «trygge arroganse», og gå ut og kjempe for sine synspunkter, sitt paradigme, om å være forsiktig og moderat i omgang med oljemilliardene.