Oslo bør bli verdens ­finanshovedstad

Publisert: 21. september 2009 kl 11.06
Oppdatert: 21. september 2009 kl 11.28

- Men vi mangler viljen, tilføyer Aaser, tidligere konsernsjef i DnB NOR, og nå med blant annet et verv som styreformann i Marine Harvest. Aaser ser et enormt potensial i norsk finansnæring.

Han viser til at Staten sitter på en av de største pengebinger i verden. Statens pensjonsfond (Oljefondet) er nå på 1800 milliarder kroner. I tillegg har vi Statens ­

­petroleumsforsikringsfond med en markedsverdi på 15 milliarder. Fordi vi i Norge har små miljøer med liten internasjonal kompetanse, forvaltes det meste av disse pengene i dag av utenlandske finansmiljøer, og styrker dermed disse, hevder Aaser.

- Men dette er penger vi bør bruke til å bygge opp en slagkraftig og internasjonalt konkurransedyktig finansnæring i Norge, sier han.

Finanshovedstad

- I Stockholm har finansnæringen gått sammen med politikere og kommune om å gjøre byen til verdens finanshovedstad. Den posisjonen mener jeg Norge bør ta. Svenskene har ingen oljeinntekter. Det har vi. Men de har viljen, og det er den vi mangler her i Norge, sier Svein Aaser.

Ifølge rangeringen av verdens finanshovedstader, topper London mens Stockholm foreløpig ligger på 26. plass. Oslo ligger på 34. plass - foran København og Helsinki.

Saken fortsetter under annonsen

Liten vilje

Aaser sier det norske finansmiljøet i dag kan håndtere en mye større del av oljeformuen. Han tenker spesielt på pensjonssparingen til privatpersoner. Men da må forholdene legges til rette for det. Oljefondet er styrt av politiske retningslinjer som i stor grad fører til at oljepengene havner hos utenlandske forvaltere. Nå må politikerne våkne opp, mener Aaser.

Han har ikke noen god forklaring på den manglende viljen blant politikerne til å bygge ut norsk finansnæring.

- Men det er noe med at når oljen konverteres til penger, så blir de et problem, sier Aaser.

Han mener det er på tide å se på penger som råvarer. Men det synes å være et problem i enkelte miljøer, spesielt innenfor forvaltningen av oljeformuen. Han mener det er uttrykk for en gammeldags og defensiv tenkning.

- Jeg sammenligner det med begynnelsen på oljeeventyret på 60-tallet. Da satt vi med en formue i råolje. Mange mente vi ikke hadde kompetanse til å foredle råvaren selv, og mente det var best å overlate det til utenlandske selskaper. Men vi satset og bygget ut oljeindustrien selv. Det er vi glade for i dag.

- Ved å styrke finansnæringen, vil vi bedre kunne forvalte og ta vare på pengene våre, eller råvarene våre, sier Aaser.

Saken fortsetter under annonsen

Har kompetansen

Svein Aaser er sikker på at norsk finansnæring har den kompetansen som skal til for å bli verdensledende.

- Ser vi på norske forvaltningsmiljøer, har de en like stor avkastning som sine utenlandske konkurrenter. Bankene våre er noen av de sikreste i verden, vi har egen børs, en verdipapirsentral med «state of the art»-teknologi, vi har erfaring og vi har unge talenter, ramser han opp.

- Det eneste vi mangler er, som sagt, viljen.

- Men er det mulig for norsk finansnæring å hevde seg i den knallharde internasjonale konkurransen i fremtiden?

- Vi har ting vi er gode til. Og det er ting vi ikke er så gode til. Norske finansinstitusjoner har for eksempel spisskompetanse på shipping og fiskeoppdrett. Der vil vi kunne være helt i toppen.

- Hva er vi ikke så gode til?

Saken fortsetter under annonsen

- Det sier seg selv at det nok er finansmiljøer i London eller New York som håndterer noen kjempestore beløp, og disse har jo bygget opp spisskompetanse på akkurat dette.

Aaser mener ellers at Finansdepartementet bør påta seg rollen som næringsdepartement for finansnæringen for å gjøre den internasjonalt konkurransedyktig på alle områder.

Foreslår handlingsplan

Svein Aaser foreslår at det nedsettes et utvalg bestående av politiske representanter, representanter for bank- og finansnæringen, samt Pensjonsfondet. Utvalget skal komme frem til en handlingsplan for forvaltning av oljepengene.

De må se på hvordan de norske forvalterne kan konkurrere på lik linje med utenlandske, hvor stor del av formuen som skal forvaltes av norske miljøer, og hvordan norske forvaltere kan gjøre seg fortjent til en del av denne kapitalen, foreslår Svein Aaser.