Norge er en sinke i utviklingen

Tåka ligger lavt over Skåne. Det er stille, de siste kuene i det tidligere jordbruksområdet er for lengst sendt til slakteren. Ut av tåka vokser noe annet enn kuraut. En ny verden, bygg på bygg i glass og rare vinkler, spredt utover, dukker frem. Vi er kommet til Medicon Valley og forskningsparken Ideon, der forskere har tatt kuenes plass. Her er det ikke noen piper med røyk, ikke noe drag av gjødsellukt.

VASSER I FORSKERE

Medicon Valley har på kort tid blitt en av Europas ledende regioner innen bioteknologisk forskning og industri. Det er ikke mer enn seks år siden svenske og danske regionale myndigheter ble enige om å bygge opp en felles forskningsregion rundt Øresund.

Med universitetene i Lund, Malmø og København som utgangspunkt, investerte svenske og danske myndigheter store summer i å bygge opp forskningsparker og infrastruktur for selskaper som ville etablere seg tett inntil. Satsingsområdet var utvikling av høyteknologisk forskning, hovedsakelig innen bioteknologi, farmasøytisk industri og it. Jordbruksland ble kjøpt opp, bruksområder omdefinert.

FRA KU TIL HIGHTEC

Selv om svært mye av den kapitalen som har vært sprøytet inn kommer fra private hender, skulle myndighetenes strategi vise seg å bli en klar suksess. For den har allerede ført Medicon Valley-regionen opp på tredje plass innen bioteknologisk forskning i Europa, bare slått av London og Paris. Den regnes også som verdensledende innen forskning i diabetes.

LUND EUROPAS GENE-TOWN

Mens vi i Norge diskuterer problemene rundt bruken av oljeformuen, vokser det i Medicon Valley. Vel 60 prosent av Skandinavias bioteknologiske og farmasøytiske industri er på kort tid lokalisert til området. Det har virket som en magnet på industrien og investeringslystne.

Rundt 250 bioteknologiselskaper og 30.000 ansatte forbruker fem - seks milliarder kroner i året i forskning og utvikling av nye idéer i Medicon Valley. Bakteppet er 12 universiteter med 135.000 studenter og med Lund Universitet som Nord-Europas største i fokus. Med sin beliggenhet i umiddelbar nærhet av den store forskningsparken, har Lund blitt en særegen blanding av gammel kirke- og universitetsarkitektur og toppmoderne forskningslokaler.

Videre kommer fem høyteknologiske forskningsparker. Ytterligere betyr de 26 universitetssykehusene og en million pasienter sitt for den kliniske forskningsdelen.

IKEA-KAPITAL

IDEON forskningspark står det med store bokstaver. Beliggenheten er et flatland på 100.000 kvadratmeter i utkanten av Lund, på hovedveien sørvestover mot Malmø. Brakker og provisoriske parkeringsplasser vitner om noe uferdig, Scheelevegen som er adressen er ikke lett å følge. Like fullt er Ideon Skandianavias eldste forskningspark, og den største.

Fra den spede starten i 1983, har Ideon tiltrukket seg nærmere 500 selskaper, en stor del innen bioteknologi og legemiddelindustri. Astra Zeneca er en tungvekter blant dem, likesom Ericsson er det for sin industri. Selv om store summer er kommet fra svenske myndigheter, var det penger fra Ikea-gründer Ingvar Kamprad som virkelig fikk fart på satsingen.

Ikea-eieren eier i dag en stor del av bygningene som er ført opp og som leies ut til forskerne. Han har også sitt eget designsentrum for moderne kontor- og forskningslokaler der.

DE FJERNE BLIKK

Det er ikke lett å finne parkeringsplass. Der det står pil med parkering står det en brakke. Det er heller ikke lett å finne noen hovedinngang i labyrinten av bygninger og lange korridorer. Alfa, Gamma, Delta og Kuvøsen er noen av lokalnavnene som skal lette orienteringen.

-Velkommen til Ideon, sier Gertrud Bohlin Ottosson, direktør for Ideon Center AB, når vi omsider finner frem. Hun står klar til en omreise i en verden som er bygget som et virvar av møteplasser og møterom, med korridorer med stor tetthet av internetttilgang, og der unge og mer voksne forskere haster forbi med fjerne blikk.

IDÉ

For å få lov til å etablere seg i forskningsparken, må helt bestemte kriterier oppfylles. Du må arbeide med nye idéer av høy forskningskvalitet og innen høyteknologi, helst ha en kobling til universitetsmiljøet, og du må ha et konsept som kan vokse eller industrialiseres. Det er ingen forutsetning at du er svensk eller dansk, utenlandske idéer og selskaper ønskes hjertelig velkommen.

Blir du godkjent, får du leie lokaler og tilgang til stedets infrastruktur. Det innebærer at du blir del av et felles sentralbord, får all verdens datatilkobling, får ta del i seminarer og møter og du får hjelp med lån og finansiering av det du trenger.

Her finnes barnehage, Minideon, eget hotell til gjester, diverse restauranter og kaféer. Eget reisebyrå for travle forskere. Frisør og massør for den som trenger det, kontormateriale for den som kanskje kommer tomhendt. Banker og juridisk ekspertise for den som trenger finansiering eller råd om etablering.

Fredagstreff, lunsjkonsert, nettverksbygging, idélunsjer og VD-lunsjer for sjefene hører også med. Du får det meste, bare du har idéen som holder.

VÄXTHUSET

I hjertet av forskningsparken ligger noen ganske beskjedne brakker. Växthuset står det over døren. Her er det mulig å komme med en idé og å få nærmest gratis lokaler og hjelp til utvikling over en viss periode. Også her er det klare kriterier som må oppfylles for å komme i betraktning, som at idéen er unik og være av høy kvalitet.

Växthuset er enkelt, men skal likevel gi tilstrekkelig med muligheter til å bygge opp en virksomhet. Mange har benyttet seg av det, mange gjør det fortsatt.

Ut av alle laboratoriene og forskerhodene kommer det nye oppdagelser og nye tekniske løsninger for hvordan det skal være mulig å lege de fleste sykdommer, hvordan du skal oppnå å dyrke den beste tomaten eller få frem den sunneste fisken, for ikke å snakke om hva du kan gjøre for å imøtegå rynker og utsette alderdommen.

VERDENSLEDENDE

- Det viktigste med å etablere seg i Ideon er den unike muligheten du har til å rekruttere de aller beste forskerne på ditt felt. Det sier administrerende direktør Svein Mathisen i bioteknologiselskapet BioInvent, et av de største selskapene i Ideon. Selskapet arbeider med å utarbeide farmasøytiske antistoffer, blant annet til HIV- markedet. Det fokuserer på å øke forståelsen for immunsystemet og muligheten for å bruke den økte forståelsen for å hindre utvikling av sykdommer.

BIOBANK

Som et av de største selskapene, er også lokaler og forskningsmulighetene store. Målet til BioInvest er å bli størst innen utvikling av terapeutiske antistoffer, blant annet ved å bygge opp en biobank eller et biobibliotek av 10 milliarder antistoffer. I stedet for bøker, inneholder biblioteket enkeltbakterier plassert i testtuber. Hver bakterie har et gen for et spesielt antistoff og fungerer som kilden til produksjonen av et antistoff.

Ved å bygge det opp på denne måten, kan man gjennomsøke biblioteket på jakt etter den riktige antistoffproduserende bakterien. Metoden tar fra to til åtte uker, mens bruk av forsøksdyr, for eksempel mus, tar fra fem til åtte måneder.

Bruksområdene er infeksjonssykdommer, diabetes, kreft og åreforkalkning.

Selskapet satser fullt og helt på laboratoriebaserte forsøk basert på stor grad av avansert robotbruk. Robotene både finner og plasserer det du er ute etter.

EXIT HYDRO

BioInvent var opprinnelig eid av Norsk Hydro. I 1995 kjøpte Mathisen som da arbeidet i Hydro selskapet sammen med noen kolleger. I dag er BioInvent børsnotert, med svensk og britisk kapital i ryggen. Fra de to stifterne, har det nå 125 ansatte.

BioInvest bruker fortsatt store ressurser på utvikling av produktene. Pr. tredje kvartal i år hadde selskapet en omsetning på 65 millioner kroner og et resultat på minus 30 millioner kroner. Mathisen sier de likevel ikke har behov for å hente inn mer penger, og at markedet de skal ut på er stort og raskt voksende. Det har store samarbeidsavtaler med blant andre legemiddelgigantene Glaxo Smith Kline og Novo Nordisk.

VERDENSLEDENDE

Over veien for Ideon ligger en annen legemiddelgigant, AstraZeneca. Avdelingen i Lund er en ren forskningsenhet, med totalt 1100 ansatte. - I Lund finner vi de aller beste forskerne innen vårt område. For AstraZeneca er det helt avgjørende å være bedre enn konkurrenten, sier administrerende direktør Lars Helbys i AstraZeneca i Lund.

Hovedparten av forskerne deres kommer fra Lund Universitet. Selskapet er beredt til å betale det som må til for å få de aller beste forskerhodene, og det får de her.

RIVSTART

Hvordan har det så gått med alle de nærmere 500 små bedriftene som har etablert seg her og fått den drahjelpen de trenger? Det er ikke gjort noen skikkelig undersøkelse av utviklingen til alle selskapene som har vært innom Ideon. Ifølge Ideon Center har rundt 30 av de totalt 500 selskapene som har prøvd seg gått konkurs. Mens mange har vokst så sterkt at de er bedt om å flytte ut av Ideons område og gjøre plass til nye. 12 er børsnotert på Stockholmsbørsen.

En fersk undersøkelse av det verdensomspennende konsulentfirmaet The Boston Consulting Group viser at farmasøytisk og bioteknologisk forskning i hele Medicon Valley klarer å dra til seg store investeringer midt i dansk biotekindustris verste kapitalkrise. Det er særlig innen leddsykdommer, diabetes, kreft og nevrologi den betegnes som ledende. Her er navn som Novo Nordisk, AstraZeneca, H. Lundbeck og PharmaciaUpjohn blant tungvekterne.

- Innen 2005 skal Medicon Valley bli den mest attraktive regionen innen bioteknologi i Europa. Det sier styreformannen i Medicon Valley Academy, Per Belfrage.

- Hvordan vil dere klare det?

- Vi skal skape de beste forskningsresultatene, og vi skal makte å overføre resultatene industrielt. Og vi skal sørge for at de blir tatt i bruk. Vi har i øyeblikket for få ressurser, vi trenger mer fra våre respektive myndigheter, sier Belfrage.

USA MOTOREN

Det er USA som leder an innen det bioteknologiske området. For neste år har amerikanske myndigheter planlagt å bruke over 27 milliarder dollar på slik forskning. Medicon Valley har regnet at de trenger et årlig investeringsbehov på 4,5 til 5 milliarder kroner, eller en «burn-off» på en million danske kroner pr. ansatt.

- Mens de amerikanske myndighetene stadig satser mer på denne bransjen, går investeringene nedover i Sverige og i Danmark. Det er bekymringsfullt, særlig fordi vi hele tiden må tenke mange år fremover før vi kan få noen resultater, sier Belfrage.

KAPPLØP

I Danmark har regjeringen satt ned en egen visjonsgruppe som har lagt frem klare anbefalinger for videre vekst av denne industrien.

- Bioteknologien er i dag en av de hurtigst voksende og mest verdiskapende industrier i verden. Industrien har store muligheter til å skape nye arbeidsplasser og vekst. Og konkurransen om den er beinhard, heter det.

Med den veldige satsingen i USA, blir utfordringen for Europa enorm. USA ligger nå langt foran Europa. I Europa fremstilles det færre produkter, det er ansatt færre og det investeres mindre. Dessuten plasseres stadig mer europeisk kapital i amerikanske biotekselskaper fordi de er kommet lenger.

Hvordan skal så Danmark gjennom satsingen på Medicon Valley klare konkurransen?

Stikkord ifølge den danske visjonsgruppen er store investeringer innen fokuserte områder, adgang til høyt kvalifisert arbeidskraft og en offentlig lovgivning og beskatning som fremmer iverksettingen og produktutviklingen. Antallet høyt utdannede utenlandske forskere skal tredobles i perioden 2002 til 2010. De offentlige investeringene skal ligge på høyde med tilsvarende investeringer i konkurrerende land eller regioner.

Får de til dette har de trolig behov for enda flere kvadratmeter til nye laboratorier. Da kan vi vente oss enda færre kuer i Øresundområdet.