Nå må vi tenke selv
Den 25. oktober 2001 vedtar bedriftsforsamlingen i Hydro at magnesiumverket i Porsgrunn skal legges ned. Siden sensommeren har fagforeninger, politikere, arbeidere og konsernledelse engasjert seg i debatten. Nå er avgjørelsen endelig, og kampen for arbeidsplassene og Hydros sosiale alibi er i gang. Tiden er knapp - 4. april, et knapt halvår senere skal dørene lukkes etter drøye 50 års drift.
HJØRNESTEIN
Hærøya er en del av det gigantiske industriområdet Grenland i Telemark. Siden 1928 har Hydro Norge drevet industri i denne delen av Porsgrunn kommune. Opp gjennom årene har ulike typer industriprodukter funnet veien ut av Hydros porter i Porsgrunn; gjødsel, PVC og magnesium. Ragende fabrikkpiper har skapt arbeid, kameratskap og stabilitet for distriktets innbyggere. Industrien, med Hydro i spissen, har vært lokalsamfunnets veiviseren og beskyttende hånd.
60-åra var industriens glansdager her til lands. Hydro Porsgrunn sørget for mat på bordet for over 6000 arbeidere. Fra 1970 til midten av åttitallet svingte bemanningstallene rundt 4600. I 1986 startet for alvor omorganiseringen og nedbemanningen av virksomheten på Hærøya: På slutten av år 2000 mottok «bare» 3500 fremdeles sine lønningsposer fra Hydro. To år senere forventes arbeidsstokken å være redusert med ytterligere 1000.
Tidene har forandret seg; globalisering og økt konkurranse har rystet Hydros grunnvoller. Etterskjelvene har fått vindusrutene til å klirre i Porsgrunn kommune. Nedleggelsen av magnesiumproduksjonen har hittil stått for de sterkeste rystelsene. 750 Hydro-ansatte ble direkte rammet av nedleggelsen, hvorav 370 av disse var sysselsatt i magnesiumproduksjonen. De fryktet alle det verste.
MOT ALLE ODDS
- Jeg var sikker på at vi ikke skulle klare det uten oppsigelser. Dette sier Geir Johnsen, assisterende direktør i Hydro Porsgrunn Industripark (HPI). Han er sjef for personal og organisasjon og har ledet hele omstillingsprosessen i forbindelse med nedleggelsen av magnesiumfabrikken.
Da Geir Johnsen skjønte hvilken vei det bar på sensommeren i fjor, så han en vanskelig og utfordrende tid i møte. Han er riktignok ikke fersk i gamet, med nesten 20 år innenfor HPIs gjerder har han vært med på mye av det som har skjedd av omorganisering i Hydro.
Magnesium-affæren skiller seg likevel fra tidligere turbulenser. Riktignok har Grenlandsområdet vært i konstant utvikling og forandring siden industrien kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet, men det er første gang i Hydros norgeshistorie et omfattende inngrep ikke har hatt til hensikt å effektivisere eller rasjonalisere produksjonen.
Kanskje var det derfor ramaskriket var så skjærende da nedleggelsen ble endelig vedtatt i oktober fjor. Folk flest fryktet tap av arbeidsplasser og enorme ringvirkninger. Eller kanskje var det fordi alt skjedde så fort. Fra ryktene begynte å svirre i fjor sommer, gikk det mindre enn et år før rivningen av de gamle produksjonslokalene var i gang.
Geir Johnsen har med andre ord hatt svært kort tid på seg til å finne en løsning for de 370 ansatte i magnesium og de snaut 400 andre Hydroansatte som ville miste arbeidsplassen sin som følge av nedleggelsen. Men han har klart det. Det ble ingen oppsigelser, det ble ingen permitteringer.
- Vi er fornøyd, sier Johnsen.
- Vi unngikk det alle fryktet. Men det kan godt hende at noen likevel er misfornøyde, det var tross alt mange som var uenige i avgjørelse om å legge ned magnesiumen.
- Mener du det var en riktig beslutning?
- For å si det sånn - jeg skjønner på hvilket grunnlag avgjørelsen ble tatt.
CANADA VANT
Voksende konkurranse fra Kina og lave markedspriser fikk i fjor sommer Hydros magnesiumledelse i Brussel til å vurdere hvilket av selskapets to magnesiumanlegg som var «liv laga». Hydros anlegg i Canada trakk det lengste strået. Tollbarrierer mot Kina var loddet som tippet vektskålen i nordamerikanernes retning.
Mens konsernledelsen stilte seg bak de høye herrer i Brussel, mente både fagforeninger og arbeidere at avgjørelsen var gal.
- Jeg er sikker på at Reiten gjorde det bare for å markere seg, sier Arne Kuntze (55) om den da ferske konsernsjefen. Arne Kuntze har vært prosessfagoperatør ved Hydro hele sin karriere. I 32 år har han jobbet ved magnesiumanlegget i Porsgrunn. 25. oktober hadde han som så mange andre tatt turen til hovedstaden for å protestere mot nedleggelsesplanene utenfor bedriftsforsamlingens møtelokaler. - Da vi fikk beskjeden om at magnesiumen skulle legges ned, var det som å få kappet av en arm, forteller han. Den erfarne arbeideren er engasjert:
- Hadde de i det minste gitt oss litt bedre tid på nedkjøringen - det gikk jo mindre enn et halvt år fra de bestemte seg og til vi startet rivearbeidet! Kuntze er i dag med i det såkalte Riveprosjektet, og har selv vært med på å rive de delene av det gamle produksjonsanlegget som ikke lenger skal brukes. Sammen med 28 andre var dette jobbtilbudet han mottok fra Hydro i kjølvannet av nedleggelsen.
SØRGER FOR SINE
- Det har vært en spesiell opplevelse å rive ned det jeg selv har vært med på å bygge opp, sukker han. Frem til pensjonsalder vil han gjøre lignende oppgaver. Selv om han i utgangspunktet hadde søkt seg til det nye omsmeltingsannlegget, Hydro Alloys, er han fornøyd med sin nye jobb.
- Arbeidsmiljøet og kameratskapen som alltid har vært så godt på magnesiumen, er like bra her, forteller han. Kuntze var i egentlig aldri redd for å bli arbeidsløs - med så lang tjenestetid var han overbevist om at Hydro ville sørge for han. Han trodde derimot at de med kortere ansiennitet hadde noe å frykte. At ingen ble oppsagt synes han er godt gjort av Hydro.
- Hydro sørger for sine, det gjorde de også nå, konkluderer han. Men han syntes selskapet sviktet sin rolle som ansvarlig arbeidsgiver under prosessen, at de opptrådte lite omtenksomt. - Det var så mye usikkerhet de ikke gjorde noe for å oppklare, mener han.
Arne Kuntze er glad han fikk bli i Hydro. Mange av de 170 som benyttet seg av tilbudet om sluttpakker, jobber i dag i andre firmaer. Det ville ikke Kuntze, han har tiltro til Hydro og mener de fortsatt representerer den samme sikkerheten de alltid har gjort.
- Men de skulle ikke ha lagt ned magnesiumen, sier han bestemt.
TENK FREMOVER
Nestleder i Hærøya Arbeiderforening (HAF), Frank Bakke, har spilt en sentral rolle fra planene om nedleggelse ble kjent til den siste magnesiumbarren forlot samlebåndet 4. april. Han mener fremdeles at magnesiumproduksjon hadde hatt en fremtid i Porsgrunn, men berømmer ledelsen for at de klarte å unngå oppsigelser og permitteringer.
- Det hadde jeg aldri trodd i fjor høst, innrømmer nestlederen i HIPs største fagforening. Men Bakke tror ikke Hydro hadde klart å unngå oppsigelser, hadde det ikke vært for presset fra fagforeningene.
- Det var vi som fikk sluttpakkene opp på et slikt nivå at folk godtok dem. Det var også vi som pushet på i arbeidet med å skaffe ny virksomhet hit til bruket, sier han. Nyetableringer er det eneste som kan sikre Grenland en fremtid som industriområde, mener Bakke.
- Jeg er ikke enig i avgjørelsen som ble tatt, men det har vi nå lagt bak oss. Nå gjelder det å tenke fremover, konkluderer han.
BRÅVÅKNA
Svein Gjedrem har spådd at 6000 norske industriarbeidsplasser vil forsvinne innen 2010. Geir Johnsen og informasjonsdirektør ved HIP, Åse Himle, deler sentralbanksjefens bekymringer.
- Nedleggelsen av magnesiumen gjorde at vi bråvåkna - nå er vi inne i en annen tidsalder, sier Geir Johnsen.
- Den verdiskapende delen av industrien er i ferd med å forsvinne fra Norge, mener Åse Himle. Industriparken, med Hydro i førersetet, må tenke nytt. Løsningen er ny, Hydro-ekstern virksomhet til området.
- Hva har Grenland å tilby potensielle nykommere, som andre industriområder ikke har?
- Vi har en godt utbygget infrastruktur. Dessuten er arbeidskulturen en stor fordel: våre folk er vant til å gå skift. Kompetansen til våre arbeidere er et viktig lokkemiddel. Dessuten tilbyr vi ulik form for hjelp gjennom Grenland Industriutvikling, sier personaldirektøren. Og Johnsen har tro på at dette vil være en sterk nok drakraft i årene som kommer.
- Innen 5-10 år kan det være så mye som 4000-5000 arbeidsplasser i Industriparken og Næringsparken til sammen, spår han. Næringsparken ble opprettet i 1991 og er en samling av ikke-indistruell virksomhet på Grenland.
Innføringen av Næringsparken i 91 og navnebyttet fra Hydro Porsgrunn til Hydro Porsgrunn Industripark to år senere, var begynnelsen. Med navnebyttet åpnet Hydro portene for eksterne virksomheter. Selskapet Grenland Industriutvikling ble opprettet og skulle ha til oppgave å hjelpe nyetablerere, både praktisk og økonomisk.
KRISE = MULIGHET
I dag er rundt tyve prosjekter under arbeid, mens tre allerede er en realitet: Solcellepanel-produsenten Scanwafer, dolomittprodusenten Svenska Mineral og omsmelteanlegget for magnesium, Hydro Alloys. Omsmeltningsanlegget og svenskene er allerede i gang med produksjonen, Scanwafer forventer å kunne starte opp i løpet av første halvdel av 2003. Paradokset er at alle tre etableringene er mer eller mindre et resultat av nedleggelsen av magnesiumverket.
- Nedleggelsen frigjorde kompetanse i form av arbeidskraft, sier Johnsen. Dette fristet de potensielle grenlenderne, og da det viste seg at både svenskene og Hydro Alloys kunne ta i bruk magnesiumens tidligere produksjonslokaler, ble kontraktene underskrevet tidlig i vinter. De tre nyetableringene brakte med seg 175 nye arbeidsplasser til Industriparken. Arbeidsplassen ble besatt av de Hydro-ansatte som ble berørt av nedleggelsen.
Det er kanskje ikke uten grunn at kineserne bruker samme tegnet for «krise» og «mulighet»?
TENKE SELV
Hydro Porsgrunn ruver fremdeles på sin kunstige halvøy. Med tusenvis av glimrende lys ser det nesten ut som en egen by nattetid. Og lokalbefolkningen er stolte av «byen» sin - skal vi tro stedets taxisjåfører. Men det har kostet stor innsats og flerfoldige millioner for Hydro å begrense skadevirkningene av den tilspissede konkurransen de to siste tiårene. Bare magnesium-nedleggelsen er beregnet til cirka 300 millioner kroner. Men det har måttet til; bare på denne måten har den viktige samfunnsaktøren kunnet beholde mye av sin goodwill, både blant politikere og folk flest - en goodwill som er opparbeidet etter lang og tro tjeneste som en av AS Norges viktigste arbeidsgivere. I en vanskelig tid har Hydro vist at de tar ansvar.
- Vi har brukt mange penger på å unngå oppsigelser, på den måten har vi klart å ivareta noe av samfunnstyngden og tiltroen. Men Hydro er ikke som før, innrømmer Johnsen.
- Grenland er ikke friskmeldt ennå, påminner Åse Himle.
Hydro er inne i nok en omstillingsperiode, men denne gangen er det noe mer enn praktisk rasjonalisering og nedbemanning. Denne gangen er det også psykologisk. Hydro Porsgrunn er i ferd med å bli mer selvstendig - nå vil de først og fremst bli en del av Porsgrunn Industripark. Hydros begrensninger skal ikke nødvendigvis være Porsgrunn Industriparks begrensninger.
- Vi er noe mer enn Hydro, sier Åse Himle.
- Det er ikke lenger så viktig hvilken logo det står på kjeledressen Vi må bli klar over hva vi kan, hva vi skal. Vi har ikke vært vant til å tenke for oss selv, sier Geir Johnsen.
Etterlyser oppfølgingsrapport
«Ulv, ulv!» ropte FAFO. De spådde at så mange som 3300 arbeidsplasser kunne bli berørt om magnesiumfabrikken på Hærøya ble lagt ned. Men kom egentlig Gråbein?
I fjor høst var usikkerheten stor omkring magnesiumfabrikken på Hærøya. Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune ville vite hvordan en nedleggelse ville påvirke distriktet. FAFO, med forskningsleder Eivind Falkum i spissen, fikk i oppdrag å utrede en konsekvensanalyse.
Det var en heseblesende oppgave som ble lagt i fanget på FAFO-forskeren; på under tre uker skulle han utarbeide en holdbar analyse. Resultatet var en rapport der det ble pekt på fem alternative scenarier. Alt fra 3300 berørte arbeidsplasser til nyetableringer og industriell vekst, ble sett på som reelle muligheter
Ifølge rapporten ville virkningene på arbeidsmarkedet være nesten umiddelbare. Likevel synes Falkum det er vanskelig å si hvilke konsekvenser nedleggelsen faktisk har fått.
- Det hadde vært på plass med en rapport som så på resultatet, mener han. Han tror alle involverte parter hadde tjent på en slik oppfølging - man lærer både av suksess og feil. Falkum mener næringsdepartementet er de som burde tatt ansvar og sørget for en oppfølging.