Kameraderi i styrene

Folketrygdfondet er en av de største investorene på Oslo Børs, og Tore Lindholt følger naturligvis nøye med på alle skandalene som herjer markedene. I en samtale med Økonomisk Rapport trekker han noen konklusjoner om den utviklingen vi har sett.

DEPRIMERENDE ÅR

Lindholt karakteriserer 2002 som et deprimerende år for dem som er i aksjemarkedene - og ikke bare i form av tapt velstandsutvikling.

- Det har vært et vanærende år for mange av dem som i stillings medfør har vært vant til heder og beundring.

Men han mener også det har vært lærerikt og at skandalene kan bidra til selvransakelse.

Hans forklaring på at det gikk så galt som det gikk, har flere elementer. For det første trekker han frem «fikse idéer». Som påstanden om at 90-tallets økonomiske vekst produserte nye økonomiske lover, som igjen førte til feil verdifastsetting:

- Knapt noe telekomselskap synes for dyrt for oppkjøp eller fusjon, sier han om dette.

Legg til dette insitamenter og opsjoner ute av styring. Lindholt mener at opsjonsordningenes gevinstmuligheter førte til en sterk fristelse til å pynte på resultatene, når konjunkturendringer førte til resultatsvikt. I dette spillet har mange glemt at selskaper i tillegg til å tjene penger også må ha ryddige styringssystemer og effektive kontrollordninger.

TIL LATTER

Han mener styrene har sviktet kapitalt den siste tiden:

- Selskapsstyrene har ikke bare tapt tillit, de er nærmest blitt gjort til latter gjennom avdekkingen av hvor lite de har gjort, visst og forstått. Også reguleringsmyndigheter og tilsynsorganer har fått en belastning, for igjen er det blitt demonstrert at markedsøkonomien er et system som trenger lover, atferdsregler og effektive tilsynsordninger for at den skal kunne inngi den tillit som er nødvendig for at den kan fungere effektivt både i det korte og lange løp.

- Hva synes du om revisorstandens rolle i de mange skandalene?

- Forholdene vil alltid være litt annerledes i små enn i store land. I små land kan man lett få kameraderi og for tette nettverk, som skaper usunne forhold og fører til at kontrollfunksjonene svekkes på flere nivåer. Hva det dreier seg om, er å være seg bevisst de ulike interessekonflikter man kan stå overfor - og å etablere en ledelses- og bedriftskultur som kombinerer etisk skikkelighet med forretningsmessig og industriell dyktighet.

- Skal man unngå å ha nære forbindelser i styre og ledelse?

- Naboer og kolleger bør ikke sitte sammen i styret. Det er da bedre å starte med sine uvenner. Det bygger opp tilliten til den kritiske funksjonen som styret skal ha, og dersom du får respekt, får du kanskje nye venner også.

- Viser Finance Credit-saken at våre tilsynsorganer og bankenes kontrollsystemer er for dårlige?

- Jeg tror man bør vente til man vet mer om hva som faktisk har skjedd, før man trekker konklusjoner om dette. For eksempel er det viktig å vite hvor lang tid dette har pågått. Har dette funnet sted over en toårsperiode, vil det innebære at to regnskapsperioder har gått med. Det ville vitne om dårlig håndverk.

- Hva betyr den hardhendte nedleggelsen av Danske Securities for Fokus Banks fremtid i Norge?

- Jeg ønsker alle den fremtid som de gjennom dyktighet og etisk standard har gjort seg fortjent til.