Jeg ville ha fått sparken

- Det er fint for Norge å kunne markedsføre kultur - Ibsen og Nobels fredspris - men det blir ikke mye business av «fred og sånt», sier Arne Hjeltnes. Han etterlyser et mer målrettet salgsarbeid av norske varer og tjenester i utlandet.

Det virker som om norske myndigheter er mest opptatt av å fortelle om norsk kultur og egenart, for etterpå å spørre om det er noen der ute som har hørt hva vi har sagt, mener Hjeltnes.

Arne Hjeltnes har bakgrunn som forfatter og programleder for en rekke fakta- og underholdningsprogrammer på fjernsyn, men når han mener noe om markedsføringen av Norge i utlandet, er det på bakgrunn av jobber som frontfigur for norsk fisk og norsk reiseliv. Han har blant annet vært representant for Eksportutvalget for fisk i Hong Kong, reiselivsutsending for Innovasjon Norge i New York og kommunikasjonsdirektør i John Fredriksens oppdrettsselskap Marine Harvest. I dag er han leder for det nordiske kommunikasjonsselskapet Creuna.

Provosert

Nå har han latt seg provosere av Utenriksdepartementet og Innovasjon Norges siste undersøkelse av hva utlendingene synes om Norge, og av den medfølgende tiltaksplanen for hva vi skal gjøre for at norske nordmenn, norsk historie og norsk kultur skal bli mer kjent.

- Hva er galt med markedsundersøkelser og utspørring av potensielle kunder?

- Ingen ting, og det er ikke noe galt i å fortelle om norsk kultur heller. Problemet er bare at dette ser ut til å være alt vi gjør. For å selge produktene våre, det gjør vi jo ikke. Jeg har selv sittet i Hong Kong og sett hvordan Norge legger ned konsulater der hvor andre bygger sine opp. Slikt har vi gjort flere steder, og på meg virker prioriteringen helt meningsløs.

Nylig var Hjeltnes i Berlin på et seminar om norsk matvareproduksjon og reiseliv. En av innlederne var National Geographics sjefredaktør, invitert fordi magasinet hans stadig vekk kårer Norge til verdens vakreste land å reise i.

- De vet ikke noe

- Han konkluderte med at vi hadde det like fint fremdeles og at det ikke var noe galt med reiselivsproduktet. Feilen var bare at vi ikke fortalte til noen hvor flott det var hos oss, for hadde vi gjort det, kunne vi fått mange flere turister.

Med andre ord - vi må fortelle utlendingene det vi mener de bør vite om Norge, og ikke i det uendelige spørre dem om de vet noe fra før.

- Slike spørsmål har vi stilt så mange ganger at det snart burde holde, for den siste undersøkelsen er så langt i fra den første. Til alt overmål får vi bestandig de samme svarene. De går ut på at folk rundt i verden ikke vet så mye om Norge. De hverken vet eller mener så mye som er negativt, men de vet og mener ikke så mye som er positivt heller.

- Det er så jeg blir sur og gretten. Dette virker indremedisinsk styrt. Det virker som om utredningene og undersøkelsene og komiteene og seminarene blir mål i seg selv. Hadde jeg jobbet sånn i næringslivet, med den ene markedsundersøkelsen etter den andre uten at jeg prioriterte de inntektsbringende salgsjobbene, da hadde jeg fått sparken, slår Arne Hjeltnes fast.