Ikke kall oss PR-byrå da!

Det er selvfølgelig Geelmuyden. Kiese vi snakker om. Selskapet som så dagens lys, bokstavelig talt, på Lysaker utenfor Oslo i 1988 som en frukt av en spleis mellom Hans Geelmuyden og Jo Kiese. Som unektelig fikk de daværende informasjonsbyråene til å virke temmelig blasse, samtidig som det øvrige samfunn fikk en klar forståelse for at PR-byråer, eller informasjonsselskaper, det var det behov for.

Så stor har forståelsen vært at bransjen i dag omsetter for flere hundre millioner kroner. Men i et miljø som kanskje mer enn noen annen er en alles kamp mot alle, har Geelmuyden. Kiese måttet finne seg i å dele på det lukrative terrenget sitt. De har riktignok fortsatt vel en fjerdedel av det norske markedet og går igjen i regnskapsmessig pluss. Men fra en stjernestatus nærmest uten konkurrenter, har G.K. måttet tåle år med tap og oppsigelser av ansatte, mens konkurrentene har vokst, og Hans Geelmuydens rolle utad er dempet betraktelig. I stedet er det den tidligere ordføreren og Høyre-rådgiveren Osmund Kaldheim som fronter selskapet.

ULV I FÅREKLÆR?

Han gjør imidlertid sitt for at selskapet skal synes. Mens en gryende debatt og en skepsis til hva slags samfunnsmessig rolle konsulentene og rådgiverne spiller tar form, så er ikke Geelmuyden. Kiese den som opererer i det stille. Snarere tvert imot. Tungt representert med egne og andre innledere, inviterte de nylig til debatt om seg selv, til tittelen: «Hår i suppa?» og «Lobbyismens vesen og uvesen».

- Hvorfor arrangerer dere den typen seminarer, er det et forsøk på å renvaske dere selv for mistenkeliggjørende beskyldninger? Det hevdes jo at informasjonsbransjen er blitt viktige aktører i samfunnslivet, at dere er aktive med å fôre pressen med tilrettelagt informasjon osv.

- Nei, tvert imot, sier daglig leder Osmund Kaldheim. Geelmuyden. Kiese har som et grunnleggende prinsipp at vi skal arbeide for mest mulig åpenhet om bransjen. Vi har holdt mange seminarer. Nå ønsket vi å belyse det vi kaller myndighetskontakt. Å sette søkelyset på demokratiets utfordringer tror vi er sunt.

DE ANDRE LYVER

- Men for å ta metodene først. Mange informasjonsbyråer tilrettelegger nyhetsstoff for media for kunden sin. Da selvfølgelig stoff som er positivt vinklet mot dem selv og negativt overfor eventuelle motstandere. Gjør ikke dere det?

- Selvsagt fremskaffer vi dokumentasjon som våre oppdragsgivere kan bruke i sin kontakt med media. Alt skal være dokumenterbart og sant. Enkelte byråer sender negativ informasjon til mediene. Det gjør ikke vi. Vi var sjokkert da vi fikk slengt til oss den slags beskyldninger.

FERDIGTYGDE ARTIKLER

- Men det finnes jo også eksempler på at Geelmuyden. Kiese har tilrettelagt stoff for pressen. For eksempel kunne Dagbladet for en tid tilbake vise til at Geelmuyden. Kiese hadde jobbet for å lansere et nytt tranprodukt i Norge for Peter Møller A/S som var forbudt i Danmark. Dagbladet refererte også til en prisliste fra dere til Møller, der dere blant annet foreslo en rekke pressevinkler til aviser, nærradiovinkler og ukepressevinkler. For eksempel foreslo dere artikler som «Her er det gode julefettet», pris 10.000 kroner. «Trantopp i Trøndelag» og flere regionale vinkler, 5000 kroner, «Kostholdstips til gravide» (ukepressen) 10.000 kroner. Det var altså artikkelforslag som dere skulle ha betalt for å lage. Dette er vel akkurat det samme?

- Nei, absolutt ikke. Vår jobb er hele tiden å gi råd til kunden. Vi skulle ikke spille inn til avisene. Vi ga råd til Peter Møller A/S om vinklingen de kunne ha på forskjellige typer pressemeldinger som de selv kunne sende til avisene. Det var - og er - slett ikke slik at Geelmuyden. Kiese selv tar kontakt med mediene. Vi fungerer ikke som bud.

- Var det ikke også slik at produktet dere lanserte var forbudt i Danmark?

- Vel, det er riktig at det ikke var godkjent på det tidspunktet i Danmark. Det er ikke det samme som at det var forbudt. Men det var helt uproblematisk fordi produktet var godkjent i Norge og regelverket i Danmark var ulikt det norske. Vi rådet Peter Møller til full åpenhet ved spørsmål om dette.

FORESLÅR VINKLER

- Men dere foreslo ingen slike artikler?

- Nei, budskapet var helsegevinstene, ikke ulike regelverk. Alt i alt var det jo et sunt produkt vi skulle markedsføre og som nå selges i Danmark.

- Dere legger stor vekt å få frem at dere ikke er aktører, hvorfor det?

- Fordi vi er rådgivere, vi gir råd. Vi gir for eksempel råd om mediehåndtering og mediekurs. Det er våre kunder som skal være aktive overfor pressen, ringe journalistene og komme med tips. Det er de som skal være aktører. Vi jobber ikke på den måten, vi tilrettelegger for kunden. Vi kan nok ta kontakt med en journalist for en kunde om et intervju, men vi svarer ikke på spørsmålene.

- Men er dere ikke aktører når dere gir råd og tilrettelegger alt? Kunden hadde trolig oppnådd mindre uten dere, og det dere gjør har dermed en klar effekt.

- Vel, det er jo nesten som jeg skulle sagt det selv. Men vi kommer altså med forslag og innspill til oppdragsgiver, det er kundens sak å gjennomføre dem. Vi representerer ikke kundene våre overfor medier eller politikere, heri ligger forskjellen. Vi kan for eksempel arrangere pressekonferanser, men vi svarer ikke på vegne av kunden. Det gjør andre, som for eksempel da Vålerenga hadde generalforsamling og lot seg representere av et PR-menneske.

- Stortingsrepresentantene pepres av lobbyister og diverse innspill. Der har dere tydeligvis et stort marked?

- Ja, myndighetskontakt er et stort marked for oss. Men Geelmuyden. Kiese er ikke blant dem som selv kontakter stortingsrepresentantene på vegne av kundene våre. Stortingsrepresentantene sier jo også selv at de vil ha ekte vare. De vil ha kontakten fra mannen i gata, ikke fra oss.

GOD BUTIKK

- Men Stortingets åpne høringer er blitt god butikk for dere og bransjen din ?

- Ja, det har de. Etter at de ble innført har det vært stor etterspørsel etter våre tjenester. Høringene viser en farlig mangel på kunnskaper, men her har vi all spisskompetansen som skal til.

- Ja, hva gjør dere?

- Vi holder rett og slett øvelser med kunden. Vi later som det er høring og spiller hele seansen som om vi var Stortinget for å drille dem. Vi lærer dem hvordan høringer virker, stiller spørsmål og etterlyser all relevant informasjon, slik at kunden kan svare og formidle informasjonen.

NY TREND

- Men hva med resten av bransjen, du snakker om en ny trend?

- Ja, det er riktig, det er kommet en del nye oppdrag inn i markedet. Det er blant annet utenlandske selskaper som ikke har noen representanter i Norge som ber informasjonsselskapene om å representere seg overfor myndighetene. Jeg vet om flere kolleger som har tatt slike oppdrag. Da møter de frem hos myndighetene på vegne av kunden. Vi vil ikke gjøre det. Geelmuyden. Kiese får forresten stadig forespørsler om utleie av rådgivere. Det gjør vi, og i den perioden er de for eksempel informasjonssjef for vedkommende selskap. Da oppfattes de som fast ansatt der, det er heller ikke noe problem.

- Men ser du det som noe problematisk at deler av bransjen opererer direkte overfor pressen, med det dere kaller drittpakker?

- Ja, det er et problem for bransjen, men ikke for Geelmuyden. Kiese. Folk ser at vi ikke bruker sånne metoder.

- Men er det etter din mening uetisk?

- Når man enten holder skjult hvem man jobber for eller når man fremmer udokumenterbare påstander, så er det uetisk. Det ville ført til oppsigelse hos oss.

HEMMELIGHOLDER

- Du snakker om ikke å holde ting skjult, er det en ny trend fra Geelmuyden. Kieses side?

- Nei, bevares, vi har alltid vært for mest mulig åpenhet, det er ikke noe nytt.

- Men dere vil jo overhodet ikke avsløre kundelisten deres eller hva dere tar for oppdragene?

- Nei, kunden bestemmer åpenheten. Vi er åpne med våre arbeidsmetoder og med hvem som jobber hos oss. Slik er det.

- Men ser du ikke at dere dermed er med på å tilbakeholde viktig fakta. For eksempel så innhentet dere opplysninger for en kunde som skulle inn i oljebransjen ved å kontakte miljøbevegelsen og spørre dem ut, uten å oppgi hvem som var kunden deres. Du ser vel at det har betydning hvem dere spør for?

- Ja, og jeg skjønner godt at de ble skeptiske og nektet å svare oss. Dermed ble det jo uproblematisk. Det vesentlige er jo ikke hvem kunden er, men budskapet. Når det gjelder prisen vi tar, så følger jo det av at vi ikke oppgir oppdragsgiver eller oppdragets art.

- Ikke engang timepriser?

- Timeprisene er mellom 800 til 2000 kroner, noen dyrere. Men stadig flere oppdrag betales etter fastsatt pris.

TIDLIGERE ANSATTE LUKRATIVE

- Vi ser at en tidligere medarbeider hos Geelmuyden. Kiese, Julie Brodtkorb, er blitt markedssjef hos bredbåndselskapet Utfors og bestiller store oppdrag av dere. Er det mange som slutter hos dere som dere får oppdrag av?

- Feil stilt spørsmål. Vi får ikke oppdrag, vi vinner oppdrag i hard konkurranse med andre.

- Vel, vinner dere mange oppdrag fra tidligere ansatte?

- Ja, det gjør vi.

Informasjonsbransjen skaffer seg folk med solid spisskompetanse innen politikk og samfunnsliv for øvrig. Ser du det som noe form for problematisk at dere blir for flinke, at dere nærmest kan lure resten av samfunnet ?

LURER INGEN

- Vi lurer ingen. Problemet er ikke at vi har spisskompetanse. Problemet er kunnskapsmangel, enten det er hos journalister eller politikere på Stortinget.

- De skulle kanskje hatt hver sin PR-konsulent?

- Nei, ikke det akkurat. Men de burde nok hatt flere egne rådgivere enn de har i dag, sier daglig leder i Geelmuyden. Kiese, Osmund Kaldheim, og legger til. - Kan jeg få lov til å si en ting? Vi tilhører ikke PR-bransjen og vil helst ikke bli kalt for det. Vi driver så mye mer allsidig, med identitetsbygging, myndighetskontakt og strategisk rådgivning, for å nevne noe.

- Ja, hva vil dere bli kalt da?

- Det må bli strategiske kommunikasjonsrådgivere da, sier Kaldheim.