Globaliseringens pris
- Vi får henvendelser fra norske bedrifter flere ganger ukentlig, sier ambassaderåd Arne Synnes. Han er stasjonert ved den norske ambassaden i Riga, og dekker de tre østersjøstatene. Ifølge Synnes kommer hovedtyngden av bedriftene fra Norge fra tekstil-, trevirke og møbelindustrien, samt metallurgisk industri. Noen av henvendelsene gjelder planer på et tidlig stadium, mens andre bedrifter er kommet langt i sine etableringsplaner.
Også norske banker har begynt å melde sin interesse. Det gjelder særlig bankene i Møre-distriktet, der mange av møbelbedriftene kommer fra.
- Hvorfor er de baltiske landene så interessante for norske bedrifter?
- De baltiske landene har godt motiverte folk som er interessert i å få en jobb, arbeidsledigheten er stor i flere områder. Mange har god utdanning, i tillegg er arbeidskostnadene ned til en fjerdedel av de norske. En annen ting er at de snart vil være medlem av EU, da vil det være strategisk viktig å være der, sier Synnes. Han mener også erfaringene i disse landene vil være nyttige når markedene lenger østover utvikler seg.
I øyeblikket er det langt fra bare norske bedrifter som er interessert i å etablere seg i Baltikum. I Estland dominerer finnene, i Latvia svenskene, og i Litauen har svensker og dansker vært mye raskere ute enn nordmennene. - Denne utviklingen går fort, i løpet av et par år har de beste mulighetene blitt brukt opp. Dessuten vil lønnsnivået gå opp etter hvert, sier han.
- Hva mener du om den norske støtten, gjennom SND og SIVA til norske bedrifter som vil etablere seg eller flytte deler av produksjonen fra Norge og til Baltikum?
- En kan like det eller ikke, men globaliseringen berører også norske distrikter i større og mindre grad. Langt fra alle bedriftene klarer seg i den nye konkurransen, SND og SIVA gjør det mulig for dem å overleve ved å etablere seg eller deler av virksomheten ute. Ser vi på våre naboland så er deres statlige støtteoverføringer langt mer omfattende enn de norske, sier Synnes.
Han mener debatten om myndighetenes rolle når det gjelder bedriftenes uteetableringer til nå har vært svært unyansert.
- Man glemmer at alternativet for mange er å legge ned produksjonen, det skal tross alt være lønnsomt. Erfaringer viser at utflytting av deler av driften har reddet virksomheter i Norge, sier han.
