«Gi aksjer, ikke opsjoner»
Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har forsket på Corporate Governance (prinsipper for styring av selskaper) og verdiskaping i norske børsnoterte selskaper. Sammen med kollega Bernt Arne Ødegaard konkluderer han med at det er en sterk positiv verdiskapingseffekt av at det sitter mye eierskap i styret (forutsatt at de ikke eier mer enn ca. 60 prosent).
Ifølge Bøhren er bare 8 prosent av eierne i norske børsnoterte selskaper representert i styrene.
- Tallet burde ha vært opp mot 50 prosent, hevder BI-forskeren.
Øyvind Bøhren lanserer følgende oppskrift på økt verdiskaping i norske bedrifter:
«Velg inn kompetente styremedlemmer med høy eierandel i utgangspunktet. La de aksjeløse forretningsadvokatene forbli på kontorene sine. Avlønn deretter styret med aksjer fremfor fastlønn eller opsjoner».
BI-professoren hevder at styreavlønning med aksjer gir full overensstemmelse mellom eiernes ønsker og styrets insentiver, og viser til flere amerikanske selskaper som særlig i restruktureringsfaser har gått over til å gi all styrekompensasjon i form av aksjer (selskaper som Apple, Rite, Campbell Soup, Travelers og ITT).
- Hva er galt med å gi opsjoner til styremedlemmer?
- Opsjoner har flere svakheter i forhold til aksjer. Hovedproblemet er at opsjonen ikke gir de samme eierrettigheter som aksjer, og gir dermed heller ikke de samme insentivene som aksjonærene har. Styret kan fristes til å ta beslutninger som ikke er til eiernes beste:
1. Styret kan fristes til å sette ned innløsningskursen på opsjonen når aksjekursen ikke stiger slik styret håper. Da settes opsjonens pisk-funksjon ut av drift (styret slipper jo å blø). Dette er juks og i strid med hele begrunnelsen for å innføre opsjoner.
2. Opsjoner kan gi incentiver til å beslutte investeringer som øker selskapets risiko. Dette kan tjene opsjonseierne, men skade aksjonærene (opsjonseieren deltar kun i oppsiden, mens aksjonæren må blø alene på nedsiden).
3. Opsjonsordninger blir sett på med skepsis i samfunnet, både i Norge og andre land. Det har vært flere eksempler på kompensasjonsovertramp der folk flest mener ledere har fått urimelig høy kompensasjon i forhold til innsats. Det har gitt negativ omdømmeeffekt også til styrer som har innvilget ledere slike ordninger. Innfører du opsjonsordninger for styret, kan det derfor virke negativt både på selskapets og styremedlemmenes renommé.
