Går aldri på innvandrerdo

Ahsan reagerer likevel på at Oslo kommune gir innvandrere serverings- og alkoholbevilling, dersom det viser seg at de ikke kjenner lovverket godt nok.

- For å få bevilling til å drive et spise- eller skjenkested, må man gjennomføre en kunnskapstest. Har man klart denne testen, så har man jo nettopp dokumentert at man kjenner lover og regler, sier han.

Ahsan mener også myndighetene har en plikt til å informere om alt som skal følges opp. For eksempel kunne arbeidsmiljøloven og reglene for internkontroll vært skrevet enklere og gjort lettere å forstå.

-Man må jo nesten være jurist for å vite hvordan man skal oppfylle internkontrollens krav. Slik kravene er nå, blir det for mye å forlange av innvandrerne at de skal klare å følge opp alt, sier Ahsan.

- Arbeidstilsynet sier også at de observerer bruk av svart arbeid i stor grad. Kommentar?

- En asylsøker sa nylig at han ikke har noe særlig tillit til Norge og at han dermed heller ikke føler noe spesielt ansvar for landet.

- Men restaurantbransjen dreier seg i stor grad om innvandrere som bor her.

Da er det jo i så fall høyst beklagelig og veldig alvorlig, sier han.

- REAGER STRENGT

Ahsam mener at myndighetene bør vurdere strenge reaksjoner, dersom det viser seg at ikke reglene følges. Han viser til Saudi-Arabia, der reaksjonene er svært strenge. Dersom en restaurant blir tatt for å servere dårlig mat, blir restauranten stengt og får en plakat der det står at stengningen skyldes bedervet mat.

- Det er klart at innvandrerrestaurantene må følge de samme kravene til hygiene og standard som de norske reglene angir. Selv går jeg aldri på do på en innvandrerrestaurant fordi det er så møkkete der. Det er ikke bra, sier han.

- Det er også slik at ingen av de ansatte er fagorganisert, og ingen arbeidsgivere er medlem av noen arbeidsgiverforening. Hvorfor ikke det, tror du?

- Det blir kanskje for dyrt. Dessuten er det ikke tradisjon for det i de landene folk kommer fra.

Ifølge Arbeidstilsynet blir de ansatte i innvandrerrestaurantene gjennomgående underbetalt. Timelønnen ligger mellom 50 og 80 kroner.

- Det er ingen norsk lov som regulerer lønnsnivået i landet, men det er vel ikke noen god utvikling når innvandrerne betaler så dårlig?

- Nei, selvfølgelig ikke. Det er jo blant annet en konsekvens av at verken arbeidstaker eller arbeidsgiver er organisert, sier Ahsam, som oppfordrer innvandrere til å organisere seg.

Over 70 prosent av restaurantene i Oslo drives i øyeblikket av innvandrere, en utvikling Ahsam mener blant annet det dårlige arbeidstilbudet til innvandrere må ta skylden for.

På EGEN HåND

- Det er veldig vanskelig få en fast jobb. Derfor prøver innvandrere å få seg en jobb der det er mulig å sette i gang på egen hånd. I Oslo er det i hovedsak i drosje- eller i restaurantnæringen det er mulig. Det er jo derfor et forsøk på å løse situasjonen selv, og det er bra at folk er kreative. Men det innebærer at mange setter i gang uten så mye kompetanse.

Han viser til at det i hovedstaden også er veldig dyrt å leie lokaler og at kostnadene derfor blir så store at det er vanskelig å betale folk skikkelig.

Ahsam peker på at dette er en helt ny situasjon som alle må forholde seg til.

Vi må huske at de ikke er nordmenn. Det er folk som er født et helt annet sted og som starter en forretning i en nødssituasjon. Myndighetene må tenke nytt og hjelpe til, sier Aslam Ahsam.