«Femi»-bedriftene

Utrolig nok kan hardhausen Jørgen Lindegaard glede seg over en sterk stilling hos norske kvinnelige siviløkonomer. Nesten femten prosent av årets ferske kvinneøkonomer drømmer om å fly sammen med SAS og Lindegaard, på tross av turbulensen som preger luftfarten. Til sammenligning har mindre enn seks prosent av gutta lyst til å følge med på ferden.

Det gir SAS en høy femifaktor i årets undersøkelse.

Regnskap og revisjon er også typiske jentejobber, om vi skal tro studentenes egne ønskelister.

Og så har vi Norad og NRK som havner høyt opp på listen over jentenes favorittbedrifter, mens langt færre mannlige økonomer kan se for seg en fremtid i Norads tjeneste.

De kvinnelige siviløkonomene følger tradisjonelle mønstre, og velger i langt større grad enn gutta sine favoritter i offentlig sektor. Riksrevisjonen, Oslo kommune, Norges Eksportråd og Nærings- og handelsdepartementet er alle eksempler på virksomheter med markant femifaktor.

Blant ingeniørstudentene merker vi oss at farmasiindustrien generelt står høyt på jentenes ønskelister, mens langt færre mannlige studenter kan tenke seg en karriere i det som utvilsomt vil bli en vekstnæring også fremover.

Den svenske farmasigiganten Pharmacia er et talende eksempel. Hele 14,4 prosent av de kvinnelige ingeniørene setter Pharmacia på topp, mens mindre enn to prosent av ingeniørgutta kunne tenke seg en karrierestart hos Pharmacia. Det er verdt å merke seg at Norad og NRK scorer høyt, ikke bare blant økonomijentene men også hos ingeniørjentene.

Vi ser også at kvinnelige ingeniører i større grad enn gutta sikter på de kjente internasjonale merkevareprodusentene, som LOréal, Nestlé, Ikea og Coca-Cola.

På tross av at det er gutta som bøtter innpå med mest øl i løpet av studietiden, har Ringnes faktisk større appell hos kvinnelige ingeniører enn hos ingeniørgutta.

Litt mer pussig er det at Norske Skog i år stiller i to filer, både som machobedrift og som femibedrift. Blant økonomene får Jan Reinås og Norske Skog en klar machofaktor. Stemningen hos ingeniørene er ganske annerledes. Der har Reinås & Co bedre drag på damene enn gutta.

Slik gjorde vi det:

Konsulentfirmaet Universum har spurt avgangsstudentene ved de økonomiske og tekniske høyskolene i Norge om hvilken bedrift de kunne tenke seg å jobbe for.

Undersøkelsen er gjort blant 1887 norske studenter på 12 universiteter og høyskoler. 122 av Norges største arbeidsgivere er vurdert, og har også fått konkurranse fra flere multinasjonale selskaper.

Universum har spesielt for Økonomisk Rapport laget en egen kjøring som fanger opp forskjellene på mannlige og kvinnelige studenter.

Økonomisk Rapport har bearbeidet dataene, og sett på differansen mellom svarene fra mannlige og kvinnelige studenter. Bedrifter som rangeres høyt blant relativt sett flere jenter enn gutter, betegnes som femibedrift. Tilsvarende vil en bedrift som rangeres høyere blant mannlige studenter enn kvinnelige studenter, bli betegnet som en machobedrift.

For å ta et eksempel: 14,7 prosent av de kvinnelige økonomene velger seg SAS som den ideelle arbeidsgiver, mens bare 5,7 prosent av de mannlige økonomene har SAS på førsteplass. Det gir en femifaktor på 14,7 - 5,7 = 9,0.

Blant ingeniørene har eksempelvis KongsbergGruppen en høy machofaktor. 9,6 prosent av de mannlige ingeniørene drømmer om å jobbe for Kongsberg, mens bare 2,5 prosent av jentene har lyster i den retning. Det gir en machofaktor på 9,6-2,5 = 7,1.

Bedrifter som scorer omtrent likt hos mannlige og kvinnelige studenter, får ikke tildelt noen femi- eller machofaktor.

Kilde: Universum Graduate Survey 2002