Få rettinger

Grunnen er ikke at vi er mer skikkelig her hjemme, men at vi benytter andre måter å justere regnskapet på ved tidligere feil.

- I USA retter de tidligere regnskaper. De har mer presise regnskapsregler enn hva vi har. Vi benytter heller omvurderinger og nedskrivninger. Her har vi blant annet sett massive nedskrivninger av goodwill og fordringer. Slike nedskrivninger kan skjule forhold som etter amerikanske regler ville ha vært klassifisert som feil i regnskapsføringen. I Norge dominerer skjønn og god regnskapsskikk. Det gjør at det er vanskeligere å bedømme hva som er feil og hva som bare er optimistisk regnskapsføring, sier Kvaal.

Han mener vi skal være forsiktig med å generalisere fra hendelsene i USA.

- Worldcom og Enron er to helt forskjellige tilfeller. I Enron var det bygget en bevist og komplisert struktur, sannsynligvis for å villede markedet. Saken inneholder en mengde intrikate transaksjoner, med bruk av selskaper som tilsynelatende lå utenfor forretningsenheten. Dette var vanskelig å oppdage. Dette var ikke tilfellet i Worldcom-saken. Rettingen på 3,8 mrd. dollar gjaldt ett eneste forretningsforhold, som var ført i strid med konkrete regnskapsregler for telebransjen. Regnskapsføringen bygget imidlertid på et periodiseringsresonnement som godt kunne vært gjort i et norsk selskap, sier Kvaal.

Han sier at mange av regnskapsskandalene dreier seg om for rask inntektsføring.

- Men også blant selskaper som ikke er gjenstand for skandaler, har det vært en tendens til aggressiv inntektsføring. For eksempel vil mange selskaper inntektsføre hele fortjenesten på en langsiktig leveringskontrakt ved avtaleinngåelse. Det er ikke nødvendigvis i strid med reglene, men mange mener at det gir et bedre bilde av inntjeningen om inntekten periodiseres over hele kontraktstiden, sier Kvaal.