En av de aller verste

Han er en av de aller verste, ansatte tør ikke fortelle at de er organiserte, sier Eli Ljunggreen, tidligere leder av Oslo-avdelingen av Norsk Hotell og Restaurantarbeiderforbund. .

Lemme har en rekke rettssaker på nakken og har vært etterforsket av Økokrim. Og han er ikke interessert i å snakke med Økonomisk Rapport.

Constantino Lemme eier Oslo-restaurantene Mamma Rosa, Nye Costa, Tinos og Jimmys. Og han har høyst sannsynlig en større eierandel i Buddha Bar. Han eide La Brochette og La Piazza, og han driver eiendomsselskapet Dagaliveien 40. Italieneren har flere hundre ansatte på lønningslisten.

- Det var knallhardt å være fagorganisert og forlange en tariffavtale hos Constantino Lemme. Sier servitør Liv Moger, som har lang fartstid hos restauranteieren. I dag er hun ute av systemet og lar seg gjerne intervjue om sine 11 år i hans tjeneste. Det gjør ikke de som jobber der i dag.

Hun var en av 50 ansatte i trendrestauranten Brasserie Costa i Klingenberggaten i Oslo som ble oppsagt da den ble lagt ned. Hun var også en av dem som vant rettssaken mot Lemme.
SYKE AV COSTA
- Jeg kan trygt si at det var lite moro å gå på jobb etter at vi hadde stått frem og krevd en tariffavtale. For mange var det faktisk så ille at de ble dårlige og måtte sykmelde seg. Vi ble baksnakket og forskjellsbehandlet og fikk de dårligste bordene. Det var mange måter å prøve å fryse oss ut på. En måte var splitt og hersk-metoder. Flere orket ikke mer og meldte seg ut av LO igjen.

Slik beskriver Moger tiden som servitør på Brasserie Costa. Hun angrer likevel ikke på at hun organiserte seg for bedre lønn og ordnede arbeidsforhold.

Mens Costa etablerte seg som insted i hovedstaden, kokte det bak fasaden. De ansatte hadde bestemt seg for å gå til streik, dersom ikke arbeidsgiveren deres ga etter for kravet om å få tegnet en tariffavtale. Umiddelbart før tidsfristen gikk ut, skrev Lemme under.

- Det var bare så synd at den aldri ble fulgt opp. For i stedet startet forskjellsbehandlingen og utfrysingsmetodene. En behandling som varte helt frem til de ansatte plutselig en dag fikk høre at restauranten skulle legges ned og de sies opp.

- Han hadde truet med nedleggelse før, likevel ble vi selvfølgelig overrasket da han bare sa oss opp, sier servitøren. Hun opplevde også at noen fikk tilbud om å fortsette på nytt sted, dette gjaldt imidlertid ikke Moger og de andre fagorganiserte.

Da de ansatte så at restauranten gjenoppsto i ny ham noen hundre meter ute på Aker Brygge, gikk de til sak mot Lemme. De krevde erstatning, lønn og å få jobbene sine tilbake. I oktober i fjor kom dommen; full seier til de ansatte. Lemme ble dømt til å betale til sammen 3,5 millioner kroner. Dommen har han nå anket og saken kommer opp igjen i lagmannsretten.

Mens flere går sykmeldte og noen er arbeidsledige, har Moger fått ny jobb som servitør på Radisson SAS Plaza Hotel.

- Her jobber vi under ordnede forhold med klubbkontor og tariffavtalen i orden, sier hun fornøyd.
VERSTE
Eli Ljunggren er i dag første nestleder i Norsk Hotell og Restaurantarbeiderforbund. Hun har brukt flere årsverk på å hjelpe medlemmer som har hatt vanskeligheter med Constantino Lemme, og hun bisto blant annet alle de ansatte som ble sagt opp etter nedleggelsen av Brasserie Costa. Hun har heller ikke mye godt å si om forholdene på Mamma Rosa, Tinos eller Jimmys på Aker Brygge.

- Restaurantene går så det suser, mens de ansatte ikke tør å fremme sine rettigheter. På Costa vant vi saken, men tapte krigen, sier Ljunggren. Mens det på gamle Costa var et overveldende flertall fagorganiserte som krevde ordnede forhold, er det ingen igjen på Nye Costa. Det er heller ingen fagorganiserte på Jimmys på Aker Brygge eller på det nye trendstedet Tino på Majorstua. Lønningene er deretter; svært dårlige, og forskjellige.

Bare på Mamma Rosa har de ansatte en tariffavtale å arbeide etter.

- Men her har arbeidsmiljøet blitt elendig. Ansatte som er organisert blir trakassert, de får dårligere bord og dårligere jobber. Alle sammen er utlendinger, italienere, chilenere og svensker. De prater dårlig for seg og det er lett for Lemme å sette gruppene opp mot hverandre. Ingen tør å kreve noe, sier hun.
DEN MYSTISKE
Constantino Lemme har bodd i Norge og operert i norsk restaurantverden i en årrekke. Likevel har han ikke norsk statsborgerskap, og er ikke registrert i folkeregisteret. Lemme bor svært fasjonabelt, i en kjempevilla i Dagaliveien i Holmenkollen. Den er imidlertid ikke registrert på ham, men selskapet Dagaliveien 40, der han er styreformann. Selskapet eies av det sveitsiske selskapet Kingy. I katalogen står han imidlertid bare oppført med C/O T. Mår, postboks 1371 Vika, Oslo.
KONKURSRYTTEREN
Det er svært vanskelig å få oversikt over Constantino Lemmes selskaper. Sentralt står selskapet Lemco A/S, som drives fra kontorer over restaurant Mamma Rosa i Øvre Slottsgate 12 på Egertorget. Constantino Lemme står som 100 prosents eier og styreformann av selskapet. Det ble etablert i 1994, har ifølge regnskapene 49 ansatte og svært røde tall på bunnlinja. Minus 17,5 millioner kroner i resultat før skatt på siste regnskap.

Også selskapet Italia Holding har adresse Øvre Slottsgate 12 i Oslo. Her står Constantino Lemme oppført som styreformann, broren Mario Lemme er daglig leder, og eier er det sveitsiske selskapet Kingy A/S med 96 prosent.

Forsommeren i fjor startet dårlig for italienerne. Da ble Italia Holding dømt i Oslo byrett til å betale tilbake vel 14 millioner kroner etter konkursen i tre kjente Oslo-restauranter. Dommen konkluderer med at Italia Holding må betale tilbake 8,4 millioner kroner pluss renter til konkursboene.

Restaurantenes driftsselskaper ble slått konkurs 27.desember 1995. Etter et navneskifte het restaurantene Legus Drift 1, Legus Drift 2 og Legus drift 3. De tre selskapene var eid av et annet selskap, Miramar. Også Miramar ble slått konkurs.

Opprinnelig var driftsselskapene for de tre restaurantene eid av Italia Holding. Kort tid før konkursen inngikk imidlertid Italia Holding en avtale om salg av driftsselskapene til det nyopprettede Miramar. To svensker som allerede hadde flere konkurser bak seg sto som eiere. Overtakelsen var basert på en franchiseavtale der Italia Holding skulle ha en viss prosent av omsetningen fra restaurantene, flere millioner kroner i franchiseavgifter og husleie for lokalene.

I dommen heter det at Italia Holding hadde ikke uvesentlig styring og kontroll med sentrale elementer av Miramar og Legus - selskapene, samtidig som Italia Holdings posisjon ga dem bedre dekning enn andre kreditorer.

Høsten ble heller ikke noe bedre for brødrene. 13.oktober i fjor avsa Oslo byrett den knusende dommen over Constantino Lemme og hans håndtering av de ansatte ved Brasserie Costa. Retten tilkjente 11 ansatte som hadde fått sparken erstatninger på til sammen 3,5 millioner kroner.

Med alle sine restauranter er likevel ikke Constantino Lemme medlem av NHO-armen Reiselivsbransjens Landsforbund RBL.

- Vi ville heller ikke være interessert i å verve slike medlemmer, sier direktør Per Ødegård i RBL. Vi er interessert i ryddige forhold og at det blant annet tegnes tariffavtaler. Vi har et etisk program og det at folk ikke tør organisere seg hos ham er symptomer på noe vi ikke liker, sier han.