«Den nye Onassis» vakler
Han skulle bli den nye Onassis. John Fredriksen fra Etterstad ble i juli i fjor utropt av den britiske avisen Mail of Sunday til den greske tankmilliardærens arvtaker.
21. mai i år var Fredriksens Frontline verdt 17 milliarder kroner på børsen. Noen dager senere ble det kjent at den norske skipsrederen hadde kjøpt Londons største enebolig til den nette sum av 500 millioner kroner. Tittelen holdt så det rakk.
Festen fortsatte utover sommeren, og ble kronet med kjøpet av fire av hovedkonkurrent Bergesens tankere, til den nette sum av tre milliarder kroner. Aksjekursen holdt seg på over
200 kroner. Stemningen var fortsatt upåklagelig.
MILLIARDER FORDUNSTER
Så kom omslaget, og det kom brått. For tankrederiene slo nedgangen i verdensøkonomien inn for fullt, og aller verst for dem som ikke hadde lange fraktruter å flyte på. I tillegg kom OPECs krav om kutt i oljeproduksjonen for å presse prisene oppover.
I øyeblikket noteres Frontline-aksjen til rundt 65 kroner aksjen, selskapet verdsettes til under fem milliarder kroner. Ufattelige 12 milliarder kroner er fordunstet.
- Vi er ikke bekymret. Markedet er svakt, men vi tror det snart tar seg opp igjen, sier administrerende direktør Ola Lorentzon i Frontline. Han har samtidig verdens største tankflåte å holde i omløp, 60 supertankere pluss ytterligere seks under bygging. Flere av dem går i øyeblikket med tap.
- Vi er vant til dårlige tider, men nå er det rimelig nattsvart, sier administrerende direktør Svein Erik Amundsen i Bergesen. Inntil Fredriksen kom på banen Norges desidert største tankrederi.
Bergesen skriver ned verdien på tankflåten sin med 14,5 prosent så langt i år og styret sier i sin tredje kvartals rapport at det forventer svakere driftsresultat i fjerde kvartal. Det venter også en betydelig svekkelse av markedsforholdene for tank.
- Ser du for deg store konkurser og skip på billigsalg?
- Det har skjedd store sammenslåinger den siste tiden og eierstrukturen er sunnere enn ved forrige krise. Jeg vil ikke spå noen konkurser, men dersom markedet skal fortsette på dagens nivå, vil kassene tømmes fort, sier Amundsen.
Bergesens kasse er imidlertid på langt nær tom. Amundsen ser heller ingen grunn til å selge seg ut av tankvirksomheten.
- Med så god økonomi som Bergesen har, kan dette nettopp være tiden for å kjøpe opp fra andre.
- Betyr det at dere står klare til å kjøpe tilbake fra Frontline billig ?
- Tror ikke det, men jeg kan si så mye som at vi har sett på og vi ser på skip i annenhåndsmarkedet.
- Men Frontline har mye høyere gjeldsgrad enn dere og har også hele flåten innen tank. De er vel mye mer sårbare?
- Det har jeg ingen kommentar til. Vi har imidlertid valgt en noe annen strategi. Vi er fleksible, og vi satser ikke bare på tank. Vårt nyetablerte bulkrederi sammen med General Ore International Corporation er et uttrykk for dette. Vi er også inne i offshore, og jeg tror disse områdene har vekstpotensialer fremover, sier Amundsen.
Frontline må ha en inntjening på 21.400 dollar pr. dag for sine store supertankere og 15.700 for sine noe mindre tankskip for å gå i balanse. I øyeblikket ligger inntjeningen på rundt 15.000 dollar for supertankere og 18.000 dollar for de mindre skipene.
NYBYGGINGSLÅN
Frontline skal ut med rundt 1,5 milliarder kroner i løpet av neste halvår i renter og avdrag på lån, mye av det i forbindelse med skipene som er under bygging. Selskapet kan dermed få problemer med likviditeten.
Frontline-direktør Lorentzon sier han imidlertid har tro på at det dårlige markedet ikke vil vedvare lenge.
- Normalt sett har ikke nedgangstider ført til lavere oljeforbruk, all erfaring viser tvert imot at oljeforbruket øker, sier han.
Lorentzon vil ikke kommentere ryktene om at selskapet er i ferd med å selge skip til tyske kommandittselskaper.
- Vi ser på flere finansielle løsninger, men har ikke bestemt noe, sier han.
Med hensyn til antall tankskip, er Frontline fortsatt størst. Men børsverdien deres ligger ikke lenger øverst. Bergesen har i øyeblikket en børsverdi på 8,3 milliarder kroner.
