Aldri ærlig spill

I øyeblikket brenner FIFA. Når du har lest dette, vil du se hvem som tente fyrstikken.

Slik starter Sepp Blatter, president i det internasjonale fotballforbundet (FIFA), sitt forsvarsskrift. Det ble publisert på FIFAs hjemmeside i midten av mai, som følge av skriftlige korrupsjonsanklager fra forbundets generalsekretær Michel Zen-Ruffinen to uker tidligere.

MISLIGHETER?

Zen-Ruffinen hevder at Blatter har påført FIFA 500 millioner dollar - drøyt fire milliarder kroner - i tap gjennom økonomiske misligheter. Anklagene har ført til at 11 av de 24 medlemmene i FIFAs eksekutivkomité har levert inn et søksmål mot sin egen president.

Kampen har dreid seg om kontrollen over FIFA og organisasjonens milliardinntekter.

I mai i fjor gikk FIFAs markedsføringspartner ISL-ISMM overraskende konkurs. Kollapsen førte til usikkerhet om FIFAs likviditet, og et flertall av medlemmene i eksekutivkomiteen, blant dem norske Per Ravn Omdal, krevde svar. President Blatter har det siste året brukt alle metoder for å unngå en intern revisjon styrt av andre enn ham og hans støttespillere.

Noen mener jakten på Blatter er et uttrykk for europeisk arroganse. Noen mener beskyldningene mot presidenten er grunnløse. Men den pågående maktkampen i FIFA bunner kanskje ut i et ønske om et endelig oppgjør med en påstått diktatorisk lederstil, manglende innsyn og demokrati i organisasjonen, og gjentatte anklager om fusk og fanteri i FIFA-ledelsen.

Det startet for 28 år siden.

HAVELANGE

Det var en revolusjon da brasilianske João Havelange i 1974 ble valgt til ny FIFA-president, som den første fra et land utenfor Europa.

Den tidligere OL-deltakeren i både svømming og vannpolo hadde i mange år ledet det brasilianske fotballforbundet (CBF), og seilte opp som kandidat til ledervervet i verdensfotballen etter hjemlandets tre VM-triumfer på 12 år.

Havelange, født i 1916, var som sønn av en belgisk industrieier og våpenselger alltid en av de mer privilegerte i multietniske Brasil. I ungdomsårene spilte han juniorfotball for Fluminense, en av de kjente klubbene i Rio de Janeiro - på den tiden også kjent som «sminkeklubben», etter at en senere stjerne, fargede Carlos Alberto, prøvde seg med utradisjonelle metoder for å oppfylle datidens inntakskrav om å være hvit i huden.

Etter andre verdenskrig så forretningstalentet Havelange at regjeringen satset på bygging av motorveier og reprivatisering av transportsektoren, og han slo seg opp ved å satse bevisst på buss som fremtidens transportmiddel for de mange uten økonomiske muligheter til å kjøpe seg bil.

Før mange år var gått var selskapet landets største. Og Havelange ble rik. Da kastet han seg over fotballen.

AGGRESSIV

Etter 13 år med erkekonservative Sir Stanley Rous fra England som leder for FIFA, ble Havelange, som til da hadde brukt sin tid på å restrukturere fotballen i Brasil, før valget i 1974 bedt om å stille som motkandidat til engelskmannen av enkelte land i det sør-amerikanske fotballforbundet (CONMEBOL).

Det ble en helt annen valgkamp enn den sittende presidenten var vant til. I de fire årene fra hans kandidatur ble fremmet til valget fant sted, reiste Havelange verden rundt for å sanke stemmer. 86 land, hovedsakelig i Afrika og Asia, ble besøkt i en aggressiv kampanje, og løfter om nye turneringer, flere deltakere i VM og økonomisk hjelp til fattige forbund sørget for at valgkampen ble en suksess.

At en mann fra Sør-Amerika skulle bli president i eurosentriske FIFA, appellerte også til mange på de kontinentale forbundenes kongresser, som ble flittig besøkt av Havelange. Det hjalp dessuten at brasilianeren, fra en tidligere koloni i den andre verden, stilte mot en mann som på enkelte områder fremsto som en koloniherre. For mens Havelange raskt lovet afrikanerne å utstøte apartheidregimet i Sør-Afrika, som ikke lot hvite og svarte spille på samme lag, fra verdensfotballen, fant ikke Rous noen grunn til å gjøre det samme.

På kongressen i Frankfurt ble den avgjørelsen hans bane. Afrika hadde på den tiden 37 av 122 stemmer ved FIFA-kongressen, og afrikansk støtte sørget for at Dr. Havelange - han har en doktorgrad i jus - vant valget med akkurat de stemmene han behøvde. At Rous ble sett på som en rasist ødela engelskmannens sjanser.

BESTIKKELSER

Påstander om bestikkelser ble imidlertid raskt fremmet. «Det var små brune konvolutter til store svarte hender,» skrev en anerkjent engelsk journalist. Det var også rykter om at delegater som ikke ville stemme på Havelange ble «forhindret» fra å komme, mens mer behjelpelige personer ble hentet inn for å avgi forbundets stemme.

Men rykteflommen kunne ikke hindre at tronskiftet i FIFA var et faktum.

Det ironiske var at Havelange, som sjef for CBF i årene før han vurderte muligheten for å bli FIFA-president, hadde advart Rous mot den økende makten til den tredje verden, og foreslått at man fant en ordning slik at stemmene til de store nasjonene i Europa og Sør-Amerika skulle telle mer på kongressen.

Omsatt i dagens verdier brukte Havelange drøyt 50 millioner kroner på sin kampanje. Men nå trengte han mer penger for å innfri sine dyre valgløfter.

ADIDAS

Det fikk han fra Horst Dassler, sjef i Adidas.

Den lille arbeidsnarkomanen, som alltid trodde at noen ville lure ham, hadde klart å bygge opp familiefirmaet til å bli verdens største på sportsutstyr, og skjønte som Havelange at det i FIFA og andre internasjonale idrettsforbund lå et stort markedspotensial som ennå ikke var utnyttet.

Sammen klarte duoen å få inn Coca-Cola som internasjonal sponsor. Leskedrikkfirmaet med regionalisert struktur gjorde vanligvis ikke sentraliserte avgjørelser, men etter intens overtalelse ble det bestemt at en viss prosentandel av hver regions inntekter skulle samles i en fotballpott i hovedkvarteret i Atlanta. Allerede i VM i Argentina i 1978 spyttet Coca-Cola inn 10 millioner dollar.

Nye Coca-Cola-sponsede mesterskap i mer perifere strøk tjente både Havelanges og leskedrikkfirmaets interesser. Mens brasilianeren innfridde sine valgløfter, kunne Coca-Cola spre sitt budskap i nye deler av verden med stort hell.

ISL ble etablert i 1982. Markedsførings- og rettighetsfirmaet, som uoffisielt ble styrt av Horst Dassler frem til hans død i 1987, skulle bli en viktig del av FIFA i nesten tyve år.

Fra Havelanges tiltredelse og frem til i dag har de store firmaene stått i kø for å være med på fotballkarusellen. Prisen på TV-rettigheter har også økt jevnt og trutt. Og pengene har rullet inn på FIFAs konto.

KRITIKK

Men kritikken mot Havelange tiltok også i takt med de økte inntektene. Hans mange løfter om flere VM-plasser resulterte i at VM ble utvidet fra 16 til 24 deltakere i Spania i 1982, og videre utvidet til 32 deltakere i forrige VM i Frankrike. Mange mener at turneringen nå simpelthen er blitt for stor.

Og Havelange styrte FIFA som om det var hans egen bedrift. Han befolket komiteer med sine menn, tok oftere og oftere avgjørelser uten å spørre eksekutivkomiteen, og lot seg og sine støttespillere leve et flashy jet-set-liv med overdådige buffeter, dyre biler og digre hotellrom.

At han ble behandlet som en konge av land som håpet å få arrangere fotball-VM, gjorde det sikkert ikke lettere for Havelange - en mann som ikke drar lett på smilebåndet, men med sterk karisma - å føle behovet for å demokratisere FIFA.

- Det fikk meg til å føle meg nostalgisk etter Midtøsten, sa Henry Kissinger etter forhandlinger med FIFA-presidenten om å bringe VM til USA i 1986.

Det måtte en gang ta slutt for Dr. Havelange. Etter at han støttet Japan mot Korea i kampen om VM 2002, men senere måtte inngå kompromisset som førte til årets delte turnering, og etter at han besøkte den nigerianske diktatoren Abacha akkurat idet han skulle henrette syv dissidenter, ble han tvunget til å kunngjøre sin avgang.

Dermed var det duket for arvtakeren Sepp Blatter.

BLATTER OVERTAR

Sveitsiske Joseph S. Blatter blir valgt til ny FIFA-president i moderne Equinox Centre i Paris juni 1998, rett før avspark av det første VM med 32 deltakende nasjoner. Avgående president João Havelange, mannen bak FIFAs og fotballens sterke vekst på de fleste områder, omfavner Blatter når det blir klart at presidentskapet i FIFA blir holdt i «familien».

Brasilianeren Havelange hadde i 24 år kontrollert FIFA som en diktator. Anklager om urent spill hadde vært normen under Dr. Havelange, helt siden han først ble valgt i 1974.

Nå tar Sepp Blatter, som ble hentet inn til FIFA allerede året etter valget av Havelange, over familiejuvelene, mens Havelange utnevnes til ærespresident og sikres en plass på lønningslista for resten av livet.

KOMMUNIKATOR

Blatter, født i Visp i Sveits i 1936, startet sin karriere med å bli PR-sjef for et turistbyrå, etter å ha tatt en grad i administrasjon og økonomi på universitetet i Lausanne. Han gjør det godt, blir hentet inn som generalsekretær i landets ishockeyforbund, før han rekrutteres til Swiss Timing-Longines og er med på å arrangere OL i 1972.

Havelange lar seg imponere av den energiske sveitseren, en dyktig kommunikator som snakker fem språk, og som spilte amatørfotball i sin ungdom, Han er til og med medlem av det sveitsiske sportsjournalistforbundet.

FIFA-presidenten og Adidas-sjef Horst Dassler bestemmer seg for å satse på Blatter. Eksekutivkomiteen får rett og slett beskjed om at han er ansatt, og den ambisiøse sveitseren får sin opplæring av Dassler selv - for å bli hans mann i FIFA. Deler av Blatters lønn betales i mange år av Adidas. Han blir generalsekretær i FIFA i 1981, og har dermed vært nært knyttet til den daglige driften av organisasjonen i snart tyve år når han endelig blir president.

Han prøvde faktisk å bli president allerede i 1994, men etter å ha gått bak ryggen på Havelange på et møte i eksekutivkomiteen, benektet han det overfor pressen da han fikk en negativ respons. At Havelange ikke fjernet ham etter dette, sier muligens litt om deres skjebnefellesskap.

FORTSETTER

Blatter, som med sin lette og lystige væremåte er den rake motsetningen av forgjengeren, ser ut til å kjøre reprise på måten Havelange kom til makten 24 år tidligere. Han imiterer først forgjengerens kostbare kampanje fra 1974, og flyr til hundrevis av FIFAs medlemsland for å sikre stemmer.

Det lykkes han med.

Men etter å ha beseiret UEFA-sjefen, svenske Lennart Johansson, med 111 mot 80 stemmer i valget i Paris, hagler det også denne gangen med anklager om bestikkelser og fusk. Johansson mister på mystisk vis flere av stemmene han var lovet fra Afrika over natta.

- Kampen er over. Spillerne har allerede gått i garderoben, og jeg vil ikke svare på dette, svarer en irritert Blatter på spørsmål om konvolutter inneholdende 50.000 dollar som skulle ha blitt gitt til delegater som lovet å gi ham sin stemme.

Beskyldningene dukker opp igjen da den engelske avisa Daily Mail finner Farrah Addo fra det somaliske fotballforbundet, som villig innrømmer at det var bestikkelser ved valget i 1998. Senere har Blatter fått en rettsordre på at Addo - som nå stiller seg bak presidentkandidat Issa Hayatou - ikke får lov til å gjenta slike beskyldninger i Sveits, og FIFA har initiert en disiplinærsak mot somalieren.

Men også denne gangen, som i 1974, falt den ene av kandidatene i unåde blant afrikanerne. Det var kanskje ikke penger som fikk mange afrikanske delegater til å skifte fra Johansson til Blatter.

- Når jeg kom til Sør-Afrika var hele rommet fullt av svartinger, og det er faen så mørkt når de alle setter seg ned samtidig, sa en leende UEFA-president mens svenske Aftonbladet lot tapen gå - og skandalen var et faktum. Nok en gang så afrikanerne på en kandidat som rasist.

NEDERLAG

To år etter den kontroversielle valgseieren i Paris måtte presidenten imidlertid tåle et prestisjenederlag. På FIFA-kongressen i 2000 ble Tyskland valgt som vertsnasjon for VM i 2006, etter at Blatter hadde lovet mesterskapet til Sør-Afrika foran valget i 1998. Denne gangen var det han som tapte en avstemning etter heftig lobbyvirksomhet av UEFA.

Få måneder senere fikk han sjansen til å ta hevn. EU truet med å oppheve overgangsregelverket i Europa, fordi det strider mot prinsippet om fri flyt av arbeidskraft, og Blatter holdt på å velte et kompromiss oppnådd av en arbeidsgruppe ledet av Per Ravn Omdal. Ved å gå med på at spillere skulle få vanlig tre måneders oppsigelsestid ville Blatter i realiteten heise et hvitt flagg overfor motparten.

Den ønskede kapitulasjonen skapte mer motvilje mot presidenten i Europa. Også tidligere har Blatter kommet med utspill han har måttet bite i seg, som da han antydet at Edgar Davids’ positive dopingprøve besto av mer enn kun nandrolon, og som da han foreslo at VM burde arrangeres annethvert år.

BOMBEN

Så smeller den store bomben. Konkursen i ISL-ISMM, FIFAs mangeårige samarbeidspartner siden Horst Dasslers dager, ryster fotballedere over hele verden.

Til tross for at presidenten etterpå forsikrer at alt er i orden, kommer det raskt påstander om at tapene er langt verre enn Blatter vil innrømme. Det blir også sagt at hemmelige ISL-bankkonti i Liechtenstein, angivelig brukt for å bestikke idrettsledere, kan knyttes til Blatter. Disse påstandene ble i vår gjentatt i engelske Daily Mail.

I de tolv månedene etter konkursen har Blatter vært nødt til å forsvare seg mot gjentatte anklager fra et flertall i eksekutivkomiteen. Grunnen til at anklagene gjentas, er at presidenten ikke synes å ville gi noen svar på dem.

Presidenten anslår tapet for FIFA etter konkursen til å være på ca. 250 millioner kroner, og kan støtte seg på en rapport fra KPMG. Generalsekretæren hevder på sin side at det korrekte tapstallet er nærmere fire milliarder kroner.

Det er på det rene at ISL-ISMM hadde en gjeld på rundt ni milliarder kroner ved konkursen. Senere måtte FIFA skaffe en ny avlysningsforsikring for VM, etter at franske AXA trakk seg som følge av hendelsene 11. september, og da måtte man ha et gjeldsbrev på 420 millioner dollar - i overkant av tre milliarder kroner - mot å stille forventede inntekter fra VM 2002 og 2006 som garanti.

Uroen blant Blatters motstandere ble ikke mindre av at man så seg nødt til å ta av fremtidige inntekter for å sikre driften.

Det stilles nå også spørsmål om hvordan det var mulig at 65 ansatte i ISL-ISMM, som lå rett over gata fra FIFA i Zürich, ble ansatt i et nyetablert FIFA Marketing AG kun dager etter konkursen. Generalsekretær Zen-Ruffinen hevder at disse fikk urimelig høy lønn og er «et serviceinstrument for Blatter-administrasjonen», som er umulige for ham å kontrollere. De gamle båndene, knyttet av Horst Dassler og João Havelange, er der kanskje fremdeles.

SPIONER

Etter anklagene fra generalsekretæren, ber flere i eksekutivkomiteen Blatter om å trekke seg fra sin stilling. Det nekter han å gjøre - og han er ikke fornøyd med Zen-Ruffinen:

- Generalsekretæren burde heller arbeide mer, og ikke late som om han er FBI eller CIA, sier Blatter tørt.

En lignende beskyldning går andre veien. Zen-Ruffinen hevder at flere viktige papirer er forsvunnet de siste månedene, og tidligere ansatte i Adidas har innrømmet at de nærmest ble opplært som spioner av Horst Dassler - uten at det dermed skal være sagt at det samme gjelder for Blatter.

Uansett:

- I sveitsisk lov er du forpliktet til å gå til retten om du kjenner til en kriminell handling. Gjør du ikke det kan du anklages selv, forklarer Lennart Johansson, nærmest som en unnskyldning, på dagen søksmålet blir levert til en rett i Zürich.

Blatter presenterer en annen versjon av virkeligheten under sitt besøk i Oslo.

- Det nærmer seg valg, og da er det aldri ærlig spill. Sa Blatter i april.

Anklagene mot Blatter

• Har brukt utviklingsprogrammet GOAL som bestikkelse i valgkampen.

• Har ikke oppgitt de korrekte tapstallene til FIFA etter konkursen i ISL-ISMM.

• Har en diktatorisk lederstil, og har også opprettet en egen administrasjon.

• Har foretatt uregelmessige utbetalinger til blant andre tidligere president Havelange.

• Har som Havelange kommet til makten ved hjelp av bestikkelser.

• Har som FIFA-president tapt fire milliarder gjennom økonomisk mislighold.

FIFA

Fédération Internationale de Football Association - Det internasjonale fotballforbundet ble stiftet i 1904. Hovedkvarteret ligger i Zürich i Sveits.

I siste fireårsperiode omsatte organisasjonen, som er unntatt fra å betale skatt fordi den regnes som ideell, for 10,3 milliarder kroner. Grunnen til at man opererer med et fireårig budsjett, er at verdensmesterskapet i fotball genererer rundt 90 prosent av inntektene. Etter utgifter til utviklingsprosjekter, avvikling av VM og andre turneringer, samt daglig drift, sitter FIFA igjen med en profitt på ca. 1,2 milliarder kroner, ifølge nylig publiserte tall fra organisasjonen selv.