Når positivt er negativt

KOMMENTAR: Slik er virkelighetsoppfatningen for prognosemakere. Derfor tolkes positive resultater som negative hvis de er mindre positive enn forrige gang målingen ble foretatt.

Derfor får det katastrofeoverskrift i DN at andelen positive bedriftsledere minus andelen negative gir et pluss på 7,3. Tre måneder tidligere var nemlig plusset på 32,4.

Målingen gjelder bedriftslederes forventninger til sysselsetting, omsetning og lønnsomhet i egen bedrift.

Når det gjelder omsetning, venter et flertall av bedriftslederne fremdeles at bedriften de leder kommer til å vokse. 39 prosent venter større omsetning, mens 21 venter lavere. Det gir et pluss på 18. Tre måneder tidligere var imidlertid plusset på 47. Derfor tolkes utsiktene som "dramatisk forverret".

Noen dager tidligere offentliggjorde DNB NOR en tilsvarende undersøkelse, som viser at 34 prosent av bedriftslederne regner med at omsetningen vil øke, mens 31 prosent tror den vil gå ned. Altså et mer pessimistisk resultat enn DNs undersøkelse. Konserndirektør Leif Teksum i DNB NOR tolket det slik at mange bedrifter "fortsatt har en god økonomisk situasjon". Altså en mye mer positiv tolkning av mer negative tall. Så det kommer litt an på øynene som ser hvilken stemningsbølge man velger å surfe på. Teksum leder storbankens bedriftsmarkedsavdeling og har i motsetning til prognosemakere flest nærkontakt med bedriftslivet. Men han sier også at "noen av optimistene vil nok også merke at det går dårligere enn de har trodd i 2009".
Da er vi tilbake til et tidligere tema fra denne spalten, nemlig hvem som vet best av aktørene, som kan sine egne bedrifter og markedet, og observatørene, som vet lite om det som foregår i hver bedrift, men som tilgjengjeld har fugleperspektiv og et mer objektivt forhold til utviklingen.

Takk og lov så er bedriftsledere flest optimistiske mennesker på vegne av bedriften de leder, men prognosemakerne mener tydeligvis at de er urealistisk optimistiske. Og ganske mange bedriftsledere har skiftet fra å tro på vekst til å mene at det blir en nedgang.

De dystreste forventningene i landets ledende prognosemiljøer, som Norges Bank, SSB og nettopp DNB NOR, er ikke lavere oppgang enn før, slik summen av bedriftsledernes forventninger blir, men nedgang. I sum forventer de tre prognosemiljøene at norsk fastlandsøkonomi skal krympe i 2009. Det betyr at summen av fastlands-Norges produksjon av varer og tjenester (bruttonasjonalproduktet) skal bli mindre i 2009 enn i 2008. Ca. 0,5 prosent lavere mener de tre miljøene når vi ser prognosene deres under ett

EU-landene er vårt viktigste eksportmarked. Dessverre er økonomien i store EU-land som Tyskland og Frankrike i ferd med å krympe. Det internasjonale pengefondet (IMF) regner med at det tyske bruttonasjonalproduktet vil falle med 0,7 prosent gjennom 2009. For Storbritannia og Frankrike blir fallet henholdsvis 1,3 og 0,5 prosent. Det svenske Konjunkturinstitutet forventer fall i svenskenes bruttonasjonalprodukt, mens andre svenske prognosemiljøer spår nullvekst. Danmark ligger også og vaker i nærheten av null.

Så langt har norske eksportbedrifter skodd seg på at krona i noen måneder har vært svak i forhold til euroen, men ekspertene regner med at kursen vil normalisere seg i løpet av noen måneder, og da blir det verre.

Det største lyspunktet i spådommene så langt har vært etterspørselen i oljesektoren, som forventes å holde seg ganske høy. Og det er viktig. Dette er det desidert største enkeltmarkedet for norske bedrifter.

Mange bedrifter leverer fremdeles bare til det norske markedet. For dem er det avgjørende hvor mye penger folk flest er villige til å bruke. Det betyr at du og jeg, og resten av flokken, i stor grad bestemmer hvordan det skal gå. En nedgang i privat etterspørsel kan delvis erstattes av at det offentlige kjøper mer.

Derfor ser mange med spenning frem til krisepakken regjeringen legger frem 26. januar.