Men Kenning var ikke død...

George Kenning var på mange måter næringslivets svar på populærmusikkens Bonnie Tyler. En ubetydelighet i hjemlandet (USA og UK), genierklært i Norge.

Kenning var den såkalte Aker-skolens åndelige leder, og inspirerte blant annet våre fordums helter Karl Glad, Gerhard Heiberg, Jan Erik Langangen og Kaspar K. Kielland, for å nevne noen få.

Den amerikanske bedriftsrådgiveren formulerte 31 såkalte Praxes, læresetninger som skulle danne utgangspunkt for refleksjon rundt ledelsesfaget. Det mest kjente, og kanskje mest (mis) brukte av læresetningene lyder som følger: «Faglig dyktighet er ingen lederkvalitet. En leder kan som leder lede hva som helst”.

Kennings teser overlevde Kenning i norsk næringsliv. Men også tankegodset var i ferd med å bli overlatt historiens kirkegård for utrangert tankegods. Ja vi trodde rett og slett Kenning var død og begravd, en gang for alle.

Helt til Arne A. Jensen (bildet) klarte det mesterstykke å få både sluttpakke og startbonus da han lot seg headhunte fra kriserammede Braathens til kriserammede Merkantildata. Og Arne A. Jensen må bekjenne at han ikke kan noe særlig om it. Men det tar han ikke så tungt. For ifølge Aftenposten melder Jensen følgende: «Jeg kunne ikke reklame eller TV eller luftfart da jeg begynte i de bransjene heller».

Nå kan han glise godt fra graven. For Kenning var likevel ikke død.

For ordens skyld: Arne A. Jensen valgte seg Platon da Økonomisk Rapport ville vite hvilken nålevende eller avdød person han beundrer mest.