Mediepulsen: Stakkars...

Det er ikke så greit å jobbe i Storebrand for tiden.

En av de få som holder humøret oppe, er konsernsjefen selv, Idar Kreutzer, som er i ferd med å utvikle seg fra en traurig, grå og profilløs bokholder til en galgenhumorist av stort format. Kanskje tar han skrittet fullt ut neste år, og stiller opp på Stand-up-folkets massemønstring.

I slutten av mai i år, da forlovelsen mellom Storebrand og DnB ble forkynt, meldte Kreutzer at han var den første konsernsjef i selskapets historie som hadde hatt gleden av å presentere fem regnskapskvartaler på rad med underskudd. Applaus.

Og Kreutzer lovet de fremmøtte at «når vi står her, har vi ikke tenkt til å mislykkes». Halleluja.

Idyllen sprakk. Svein Aaser sluttet å omtale Idar Kreutzer med fornavn. Bruddet var et faktum, og det var full skittentøyvask i pressen.

Så her i forrige uke reiste Stand-up-Kreutzer seg opp på ny. Han skulle enda en gang presentere kvartalstall. Nok en gang var det triste greier. Nye tapsbomber ble lagt frem. Idar Kreutzer ble konfrontert med ryktene om sin snarlige avgang.

«Det er nå moroa begynner», parerte Kreutzer.

Kreutzer fikk svar på tiltale. Et såkalt internt notat fra meglerhuset Orkla Enskilda Securities fant veien til avisredaksjonene. Storebrand fikk passet påskrevet. Et stjerneeksempel på hvordan ting ikke skulle gjøres i bank, forsikring og forvaltning, het det.

Konsernsjef Kreutzer ser sikkert mye humoristisk i Orkla-meglernes interne dommedagsrapport. Kreutzers undersåtter har derimot fått nok, og lurer på om noen er ute etter å sverte selskapet.

Det kan så være. Men helt ufortjent er ikke kritikken som nå rammer Storebrand. Det finnes en grense for hvor mange ganger en konsernsjef kan legge seg flat, og beklage klønete håndtering av informasjon.

Uansett hvor moro han måtte ha det.