Mediepulsen: Kong Kjell av Norge
Flertallet har alltid rett, er en mye brukt regel. Så også av norske journalister. En regel som ikke bare dreier seg om flertallet av mennesker. Men i aller høyeste grad om aksjer (les ikke aksjonærer).
Jeg tenker på kampen om Kværner. På hvordan vi journalister først fotfulgte de stakkars småaksjonærene, hvordan den medieskye Peder Anker flere ganger sto frem og fortalte om manglende aksjonærdemokrati og hvordan den fæle pengemannen Røkke var i ferd med å velte hele selskapet. Bilder av en utkjørt styreformann Arnkværn, etter at Røkke hadde trenert nok et Kværnerløp.
Vi gikk også langt i å hylle den kjekke russeren med den svarte skinnjakka. Han skulle jo redde selskapet fra konkurs og komme med hardt tiltrengte likvider. Spilte ingen rolle om det var rubler det dreide seg om. Og ikke minst, han skulle jo redde Kværner og alle småaksjonærene fra Røkke.
Så kom omslaget. I løpet av noen minutter en natt på Aker Brygge var skinnjakka satt ut av spill, småaksjonærenes stemmer forstummet og Arnkværn ved veis ende. Plutselig var det fiskeren fra Molde det hele dreide seg om. For han hadde vunnet. Hvordan var mindre viktig.
Og hva gjorde vi? Jo, alle som en la seg i kø for å få det første «hjemme hos»- intervjuet med den nye kongen. Og selv om opptil flere av avisene hadde nøkterne analyser av hva det var som egentlig skjedde, så druknet det i all hyllesten. Jeg husker særlig TV2 som hadde sveipet hele Molde og fått alle historiene om hvor fantastisk folk syntes det hadde gått med gutten deres.
Og hovedpersonen selv, hva gjorde han? Først og fremst var han plutselig så tilgjengelig. Stilte opp både i det ene og det andre studioet. Toppen ble for min del nådd da jeg i beste sendetid en lørdag fikk muligheten til et lite innsmett i mannens nye liv. Først på kontoret, der det også ble plass til noen ord om hvor tidsriktig interiøret var, deretter i tenksom gange på Akershus festning mens NRK-kameraene surret og gikk og Røkke fortalte om hvordan han nå skulle gå løs for å redde Kværner. Som om ingen hadde prøvd på det før.
Det er sikkert riktig at Kjell Inge Røkke har gjort noe ingen andre har fått til i norsk industrisammenheng. Og kanskje fortjener han en hyllest. Det som ikke er like sikkert er om han stiller like velvillig opp når et kritisk spørsmål skulle komme. Hvis det kommer.
