Mediepulsen - Journalistens dilemmaer

Grevinnen av Wessex, Sophie Rhys-Jones slengte med leppa uten å vite at det hun sa ble tapet. Grevinnen visste ikke at «sjeiken» hun snakket med var utkledd journalist.

Journalister skal være åpne og ærlige i sin framferd. Hvis man skal skjule sin identitet eller bruke virkemidler som skjulte opptakere, må det være for å avdekke alvorlig maktmisbruk, eller vitale interesser må stå på spill. Det er avgjort ikke så viktig å få vite at den frittalende konen til engelske prins Edward uærbødig kaller landets statsminister, Tony Blair, for president eller at hennes forretningspartner tror at prinsen kanskje er homofil.

Men det ligger en bred gråsone mellom hva en journalist bør gjøre og hva hun ikke bør gjøre med informasjon som flyter mellom journalist og maktmennesker. Den mer hverdagslige spenningen mellom journalist og intervjuobjekt går på maktmenneskers ønske om å skille mellom personlige og offentlige meninger eller på angrefrister på uttalelser. Mange journalister innrømmer næringslivsledere angrefrist ved å la dem lese gjennom og få endret referatet fra sine uttalelser i artikler som kommer på trykk. Det utnyttes kynisk av manipulatører, som gjør svake journalister til sine løpergutter og - jenter. Det er forkastelig. Det finnes journalister som føler at de på denne måten binder intervjuobjektet til sine uttalelser. De kan ikke skylde på journalisten når de har godkjent artikkelen på forhånd. Journalister kan få godkjent for en slik praksis hvis de er sikker på at de ikke blir utnyttet.

Politikere slipper ofte billig unna når det er forskjell på deres private og politiske mening. Hykleri skal avsløres. Pressen bør skrive at Sylvia Brustad privat synes Brustad-bua er noe tull hvis hun sier det i privat lag. Hva når journalister som privatpersoner er i lystig lag der maktmennesker kommer med interessante opplysninger uten å vite at det er journalister til stede? Kunnskap er irreversibelt.