Mediepulsen - Gratiskulturen historie?

Publisert: 24. juli 2002 kl 13.33
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00

Flere nettaviser vurderer å ta seg betalt for lesingen. I spissen går Amazon, Yahoo, Microsoft og Britannia.com. Alle vil utvikle betalte tjenester, og det nærmeste er å ta betalt av dem som vil slippe annonser. Den amerikanske nettavisen Salon.com planlegger å tilby brukerne en annonsefri versjon av nettavisen for nesten 400 kroner året. De som ikke er allergiske mot reklame, skal fortsatt kunne lese gratis. Og magasinet Macworld legger nå om til å bli betalingstjeneste i Sverige. Der hvor leseren tidligere fikk servert gratis nyheter, produktester og tips får man nå servert et tilbud om abonnement i stedet.

Det er ingen tvil om at internettgründere i mange land sliter med å finne nye forretningsmetoder. Den siste tiden er det blitt vanskeligere å dekke utgiftene med annonseinntekter. Det svenske Macworld skal rett og slett ha mistet troen på at en slik websatsing kan overleve på bannerannonsering alene.
Men historien har vist at få er villige til å betale for å lese nyheter og skaffe seg annen informasjon på Internett.

Det finnes ingen kultur for å betale for tjenester på nettet, og folk har for lengst vent seg til at tjenestene i den virtuelle verden er gratis. Mange planer om å la leserne betale, er lagt på is i Norge. Til å begynne med planla blant andre Nettavisen å ta betalt. Her skulle folk betale 1000-1200 kroner året for et abonnement. TDN À jour krevde en stund 1800 kroner for et årsabonnement, mens Kampanje Online kostet i en periode 495 kroner. Bortsett fra The Wall Street Journal har altså få aktører, bortsett fra porno- og spill-tilbud, lykkes med å få betalt for tjenestene.

Men annonseprisene på europeiske nettsteder faller drastisk og nettsteder opplever annonsetørke, viser analyseselskapet Jupiter MMXs nye undersøkelse. Men å løse annonsekrisen ved å ta betalt fra leserne, vil trolig ikke føre til annet enn flere dødsfall blant nettavisene. At gratiskulturen på Internett blir historie, ligger nok langt inn i framtiden.

Saken fortsetter under annonsen