Mediepulsen: Aj-aj-aj, for en artig krig
Finnes det noe så herlig, dere, som en skikkelig krig?
Jeg tenker selvsagt på Nidagers-krigen, fiffig oppkalt etter Syvdagers-krigen, altså gårsdagens nyheter.
Nidagers-krigen derimot, denne skjellsettende stillingskrigen mellom norske journalister og arbeidsgivere, den vil nok bli stående i folks minne.
I ni hele dager til ende måtte det norske folk klare seg uten aviser. For så å oppleve gjenoppstandelsen på den tiende dag. Og folket - iallfall pressefolket - jublet.
VG slo dypsindig fast at «dagene ikke ER de samme uten VG.» Aftenposten rapporterte sindig at partene var fornøyd. Og Dagbladet kvitret «Her er vi!» i lederen. Erkjente så - i velkjent schizofren stil - at streiken var helt unødvendig.
Dagblad-kronikøren på motstående side, derimot, jublet euforisk under tittelen «ni dager som rystet verden». Han hadde nemlig - som streikende - opplevd slaget som et lutrende bad, omtrent som alle andre krigsromantikere.
Men Nidagers-krigens største seier i pressekretser, var vel at typografene, som alltid har gått foran og vært verstingene i kampen mot «arbeidsgivera», for evig og alltid ble stemplet som feige fordi de ga seg. Før journalistene.
Nå har riktignok Nettavisen, som ikke var i streik, hatt en undersøkelse på om noen savnet dagsavisene. 38 prosent svarte at de ikke savnet dem. 67 prosent sa til og med at de synes det var deilig å slippe aviser. Men alle vet jo at folk som bare leser på data nærmest er hjernedøde, så det er ingenting å feste seg ved.
Mangfoldet og ytringsfriheten er sikret. Våpnene er lagt ned. Men frustrasjonene er fortsatt store. Grasrota mener de tillitsvalgte har uttrykt seg klønete og ikke gitt god nok informasjon (!)
La oss bare minne om følgende amerikanske ordspråk:
«If youre too open minded, your brain will fall out.»
